Løsningen ble å gjøre det slutt.

Jeg er glad VI aldri ga opp. For overgangen fra svømming til «den vanlige hverdag» var noe av det tøffeste vi hadde opplevd som samboere.

Vi hadde så mange som fulgte oss, som fulgte Lavrans sin vei mot EM, VM og OL. Det å være sammen med en toppidrettsutøver er for mange en vanskelig tanke. Jeg har aldri hatt noe problem med det, nettopp fordi jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Jeg så (og ser fremdeles) også muligheten til å være med på reisen mot målet selv om man har forpliktelser som jobb og kids. Men det jeg ikke var forberedt på var hvordan det ville bli når svømmingen ikke lengre var hverdagen. 

I dag er dagene noe helt annet enn hva de var for fire år siden, men det første året er et av de tøffeste jeg har opplevd sammen med Lavrans – som hans kjæreste og samboer.


Det er en uting at det blir en snakkins om at «en er lat eller ikke gidder mer», når en idrettsprofil legger opp – og spesielt hvis resultatene ikke har vært på topp den siste tiden. Det fikk vi merke når det kom ut at Lavrans skulle trappe ned på svømmingen. Det såret Lavrans, men kanskje mest meg at uvitne folk slang dritt om at Lavrans var lat og ga opp. Til dere vil jeg si, noen ganger ser man seg nødt til å avslutte fordi andre ting blir viktigere.

Dagene ble noe helt annet etter at svømmingen ble fortid. Lavrans var hjemme, og mye mer enn hva jeg var vant til. Både Lavrans og jeg kan ikke være for mye sammen, da blir vi gærne. Vi trenger litt space av&til for å kunne fungere bedre sammen. Det var kanskje derfor jeg sjeldent hadde noe problem med å være alene når han var på reise. Det ble derfor en stor overgang å ha han rundt meg hver dag, hele tiden… uten at han gjorde noe. Får hva skulle han gjøre? Hele livet hadde han stått opp kl 0450 hver dag for å svømme. Dagene gikk til fire-fem forskjellige treninger, treningsleir, mesterskap, og mål om å bli verdens beste. Nå var det ikke lengre noen som ventet på han ved bassengkanten. Han var «alene» , og uten noen rundt seg til å fortelle han hvor langt han skulle svømme, hvordan styrkeøkten skulle være, eller heia han frem til målet. Den vanlige og «kjedelige» hverdagen kom for fort. For hva skjer når en idrettutøver mister idretten sin?  Hvor begynner man da?

Nå tenker kanskje dere at jeg burde vært sjeleglad for å endelig ha han hjemme hver dag, og ja i begynnelsen var det kos, men så snudde det helt. Det skjedde noe med Lavrans, og det skjedde mye med oss som kjærester. Det var tøft å se Lavrans synke ned i det mørke hullet.

Det året Lavrans ikke lengre var en svømmer ble det vanskeligste året for oss som kjærester. Sakte men sikkert så jeg gleden, smilet og gnisten hans forvinne. Han kunne sitte inne hele dagen,  uten å gjøre noe. Han orket lite, hadde ikke interesse eller glede for oss som kjærester, nye planer, eller hva han skulle gjøre fremover. I starten prøver du som kjæreste å komme med forslag, bidra, hjelpe, og ikke minst prøve å snakke om tanker og føleleser. For jeg visste at han var der inne et sted – med en hel haug av tanker og følelser.

Lavrans har aldri stengt meg ute så mye som han gjorde det året. Det er ikke noe, sa han alltid. Mnd etter mnd prøvde jeg alt. Snakket, åpnet meg, gråt av fortvielse og etter flere måneder med sympati gikk det over til sinne. Det er vanskelig å ikke bli sinna til slutt. Du føler på en måte at du har gitt alt du kan gi, men at ingenting blir tatt imot. Det var da det begynte å revne. Er det slik vi vil ha det? Skal vi aldri kunne snakke sammen igjen? Skal du sitte hjemme hver dag uten å ha noen form for amisjoner? – For det gidder ikke jeg å være med på!

Jeg kunne aldri forestilt meg at den vanskeligste tiden med den jeg elsker ble den tiden når idretten ikke lengre var en del av hverdagen. Det ble så ille at vi til slutt gikk fra hverandre. 

Tiden gikk, og selv om vi hadde bestemt oss for å kutte oss to ut, skjønte begge to at vi måtte gå i oss selv. Det er ingen hemmelighet at Lavrans måtte ta seg sammen, begynne å åpne seg for at ting skulle fungere mellom oss to. Det er vanskelig å være der for noen når man ikke vet eller skjønner noe av det som foregår oppi hodet til den andre. Jeg skjønte også at vi trengte hverandre – det var og er bare oss to, og vi måtte komme oss igjennom denne ufattelige triste perioden uansett…for vi ville jo bare være sammen egentlig.

Sommeren var snart over, og det hadde gått 1 1/2 år siden svømmingen ikke lengre var en del av livet. Det siste halvåret hadde ting begynt å gå oppover igjen, virkelig! Vi vokste oss sterkere, kommuniserte, la planer, og han fikk en mulighet som gjorde at han kunne leve det «kjedelige» a4 livet. For det eneste Lavrans ønsket når han sto på bar bakke etter svømmingen, var å kunne ha det alle andre syntes var «kjedelig». En vanlig jobb.

Både Lavrans og jeg skjønner og ser hvordan den andre tenkte og følte det året det var helt jævlig. Jeg som sto på, kom med forslag, ideer, ville snakke og ikke skjønte at Lavrans nettopp hadde mistet hele det livet han var vant med – Og han som satt der å følte den største tomheten noensinne, og så mye tanker at han ikke visste hvordan han skulle håndtere det.

Jeg er glad for at vi kom oss igjennom det selv om det var ganske tøfft når det sto på. Jeg er glad for at vi lærte oss å kjenne hverandre enda bedre, og jeg er glad for at vi ikke ga opp!

Livet er så mye mer enn EM medaljer og rekorder – det er livet med deg jeg vil ha, og ikke rekordene i svømmehallen.

Anja

 

Til deg – Fra meg : 25% på sommeren!

Jeg er riiiiimelig klar for vå og sommer! Beige, hvitt, sommerkjole, lin, oversized bukser, hoodie og shorts, og kule sneakers! Listen er lang for alt jeg gleder meg til om noen mnd. Reise, mat, sene sommerkvelder osv! Koden min ANJA25 gjelder ut i morgen, og her er en liten sommer vibe av antrekk jeg er veldig glad i. La også til noen preggo kjoler til deg som har en voksende mage ;) Jeg bruke mye av de kjolene og jeg vet har spurt om jeg kan tipse om kjolene jeg brukte. Så da la jeg til to stk som er komfy og fine til våren og sommeren.

Øverst fra venstre :

Beige blazer/ Her , Lys beige blazer/ Her, Sort kort blazer/ Her, Beige kort blazer/ Her, Sort hoodie/ Her, Hvit hoodie/ Her

Beige lin dressbukse/ Her, Belted jacket/ Her, Hvit oversize skjorte/ Her, Sort oversize skjorte/ Her, Beige lang blazer/ Her

Sorte sneakers/ Her, Bh/ Her, Bikini/ Her, mom-jeans/ Her, Sort stretchy kjole/ Her, Beige stretchy kjole/ Her

Finner du ikke noe over, og vil titte på alt annet du kan bruke koden på? Klikk HER og oppgi koden ANJA25 når du sjekker ut av betalingen!

Anja

 

Nå kan jeg dele den med dere!

Jeg har ikke så ofte min egen rabbatkode på Nelly, så når jeg først får det så er det ekstra stas å dele den med dere. Den er jo tross alt til dere som følger meg og blir inspirert av det jeg viser dere av klær. Fra og med i dag til og med fredag gjelder koden ANJA25 på alt fra Nly merket. Det betyr at alt av blazere, jakker, sko, og vesker jeg har viste dere den siste tiden får dere -25% på – pluss ALT annet dere finner fra Nly.

De populære belted jacket / Her og Her

Mine sneakers/ Her

Blazere/ Her

Og resten av alt du kan bruke koden på / Her

Anja

 

Tilbake til sykehuset?

Det er ikke før nå jeg begynner å tenke at jeg kanskje må tilbake til sykehuset. Må jeg det? Hva vil skje? eller vil svaret bli – Alt er perfekt, no worries!? Det begynner å bli en liten stund siden operasjonen på Bærum for å fjerne celleforandring som ble påvist. Etter at de fant forandringen hos meg klikka jo hodet mitt helt med hundre tanker og spørsmål. Heldigvis turte å kaste meg over gyn med alt jeg tenkte/lurte på. Jeg holdt meg unna Google og alle forumene som gir deg verdens verste bekymringer, og ringte heller gyn hundre ganger enn å klikke meg rundt på nettet. Det hjalp veldig og jeg skrev DETTE innlegget som ble et veldig populært innlegg nettopp pga alle de «dumme» spørsmålene jeg stilte og skrev om. Jeg anbefaler deg å lese det om du er redd, tenker mye og har mange spørsmål ang celleforandringer etc.

Mom-jeans (høy i livet) / Alle farger – HER

Salget med -70% / HER


Om to mnd er det seks mnd siden jeg opererte og da er saken den at man skal til gyn for å ta en celleprøve. Jeg fikk jo et brev fra Bærum om at de hadde fjernet alt og at alt var «rent og pent» i livmorshalsen min nå, men… – Du vet de tankene kommer like vel. Ja nå har jeg holdt meg fast til det svaret fra Bærum i fire mnd og nesten følt meg udødelig. Saken er jo den at jeg vet jo at jeg må ta den celleprøven og innerst inne så vet jeg at den helt sikkert er like fin som etter operasjonen. Men du tenker jo selvfølgelig på om ting har skjedd på de fire mnd. Har det kommet forandringer et annet sted på livmorshalsen, har det blusset opp igjen rundt der jeg er operert, and so on. Haha jeg må nesten le av meg selv for jeg det er typisk å ha slike tanker selv om jeg prøver å stenge de ute. 

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å vente seks mnd, jeg bestiller en time neste mnd. Grunnen til det er fordi jeg opplevde at forandringen min ble funnet fordi jeg selv maste om en sjekk, når legen sa at jeg egentlig ikke behøvde. Så hvis jeg ikke hadde tatt den sjekken i fjor når jeg ville, så hadde jeg gått med en foranring fremdeles som kanskje hadde utviklet seg mer. Derfor sjekker jeg meg alltid litt før, og litt oftere ;)

Holder dere oppdatert <3

Anja

 

Tid til oss, alle andre og en reise under planlegging.

Jakke (i lin) / Her, Skjørt/ Her (stor i str)


I dag er både dagen og ikke dagen for hodet mitt! Jeg har ligget hjemmt med en del tanker i hodet, jobb, kids, helgen, avlysninger, ferie osv. Nå er det en gooood stund til sommerferien men vi har vel i bun og grunn bestemt oss for å ikke ha noe store greier i sommer som familie. Vi henger hjemme, på hytta, jobber, og sparer opp dager/uker til en annen ferie. Nemlig høstferien. Er det chill vær her hjemme så er det like digg som to uker i utlandet. Saken er den at vi alltid skulle ønske vi kunne reist til et varmt sted når høsten og vinteren kommer, så da kjører vi på med det i år. Med tanke på at vi har en på 1 1/2 til høsten (som sikkert ikke er så gira på en flytur i over et døgn), og vi ikke kan være borte for lenge pga skoleferie osv, så blir det nok mest sannsynlig en vacay til emiratene. «Back home» som jeg så godt kan kalle det, siden familien min bodde der i evigheter og jeg kjenner stedet alt for godt. Mer om det når det nærmer seg :p

Fra venstre – Her, Her, Her, Her

Skjørt/ Her (stor i str)


Etter julen har jeg fremdeles ikke fått tilbake følelsen av at jeg har nok tid til meg selv. Det er alltid noe som skal skje, og selv om jeg planlegger å ikke gjøre noe så kommer det opp noe i hverdagene. Helger ja, det er en ting, men når «alt» skal skje etter jobb og bhg da klikker det litt oppi hodet mitt. I dag er det jobb fra 16-20 og etter det tenker jeg en skikkelig digg middag, en lang dusj og film i sengen. I morgen meldte jeg til Lavrans at det blir innedag med baking (gulrotkake). Da skal jeg bare loffe rundt i joggis, ha på tven, og ikke gjøre noe.

Men vet du hva? Vet du hva jeg savner? jeg savner en klassisk date med Lavrans. Middag og kino. Thats it!

Anja

 

Noen tanker fra innsiden!

Jakker/ Her Bukse/ Her – Smal midje, oversize modeller! 


JEG TENKER AT:

– Det blir veldig deilig å ikke våkne til byggemaskiner kl 06 hver morgen! Ah fy f det kjenner jeg spiser meg litt opp. En ting er jo at vi selv har valgt å flytte inn mens de fortsatt bygger ved siden av, men det er lov å si at det har blitt et irritasjonsmoment. Er bare å bite tenna sammen i fire mnd til….haha!

– Jeg ser virkelig frem til de lyse dagene. De dagene der jeg kan våkne opp med solen skinnene inn og jeg kan sette meg ut på balkongen med kaffen min. Små gleder!

– Det er godt for både kropp og sjel å endelig trappe ned på ting om ikke gir meg noe. Folk, eventer, planer, meninger og generelt det som har gnagd inni hodet mitt. Nå er det ingenting som gnager lengre, for jeg har bare logga ut. No hard feelings!

– Jeg lurer på om vi skal droppe hele sommerferien og heller kjøre på med en lang og super smud juleferie? 

– Jeg håper Lavrans dropper det han egentlig skal på bursdagen min slik at vi kan finne på noe den helgen. Roma? Paris med venner? 

– Siden jeg har begynte med clean food og trening igjen har jeg tenkt på Mc Donalds hver kveld. Haha. Heldigvis er jeg ikke «svak» i psyken min så jeg klarer å holde meg unna ;) 

– Jeg har fått litt dilla på dressjakker og bukser til hverdags! Typ bruke dressbukser til hoodie og andre gensere, og ha en dressjakke over en enkel t-skjorte. Chill med classy.

– Skulle ønske jeg kunne gjort ALT ferdig i leiligheten asap! Men nooooo – tar tid, og koster peng. Boooring!

– Irriterer meg over at håret mitt blir «rødt» når den mørke toneren (som har fjernet blekingen) sklir ut. Som dere ser på bildet øverst så ser du min natrulige farger innerst og at det blir varmere utover. Ikke pent syntes jeg og jeg prøver å ha is i magen og la det vokse så lenge som mulig før jeg gjør noe…igjen.

– Gruer meg bittelitt til å dra på den celleprøve-kontrollen om en mnd. SELV OM alt var perfekt etter operasjonen! Aaarh u know, disse tankene.

Anja

 

Akkurat da skulle jeg ønske jeg var gravid!

The Jacket – Denne er jeg såpass forelsket i at jeg har den i alle farger. Sort, beige, off-white og en litte røffere brun farge. Den var superduper pop i fjor høst når den kom ut, og dere spurt emeg ofte om jeg kunne legge ut link til den. Nå vet jeg de har fylt på lageret ganske greit, og den nye modellen har også kommet ut. Jeg har både str 34 og 36 denne, og det er oversize modell. Bruker den til alt fra jeans, skjørt og joggis! Med en tykk og god genser kaaaan du bruker den ute nå som det er såpass mildt, men til våren, sommeren og høsten er den just perfect!

Sort/ Her, Offwhite/ Her, Beige/ Her, Ny modell beige/ Her

Fuskepels veske/ Her, Sort mom-jeans/ Her (smal i midjen) / Her


Jeg har en del på planen denne uken, så jeg håper virkelig ikke at vi får en ny runde med sykdom. Alle er litt sånn halveis om dagen. Tett nese, litt hoste, og den greia der! Snork.

Forrige uke fikk jeg kommet meg gjennom alt jeg skulle, og følte virkelig at jeg hadde fikk krysset av alt på listen. Det har jeg ikke følt siden novemeber i fjor, så den følelsen av å endelig være à jour var veldig etterlengtet. Jeg jobbet jo på lørdag i butikken, og i de små kaffepausene vi har pleier jeg å løpe ned til Kaffebrenneriet for å kjøpe en kaffe som jeg tar med opp igjen. Det er en ting jeg forbinner svangerskapet (med Maud) mitt med, og det er rekebaguetten på Kaffebrenneriet. Jeg tipper jeg satt på ute i solen på Kaffebrenneriet to-tre ganger i uken og spiste den baguetten. Jeg elsket den! Når jeg tenker tilbake på det så var det kanskje det som ble min cravings? 

Men, uansett, så sto jeg nå i der i køen for å bestille kaffe, og kom på denne rekebaguetten, meg, iskaffen og solen som stekte i ansiktet mitt. Jeg savnet det. Jeg savnet å være gravid i noen sekunder mens jeg sto der. Du vet når du mimrer, og tenker inni deg – åååe det var så koselig det, det savner jeg. 

Jeg har ikke sett de baguettene på en stund, men jeg tipper at de kommer tilbake når varmen og solen titter frem. Da skal jeg i hvert fall rusle bort, bestille en iskaffe samt en rekebaguett, og sette meg ut i solen.

Anja