En glemt bursdag, LIVE insta-story og en god flaske vin

For dere som følger meg på Instagram (@anjahjohansen), så fikk dere sikkert med dere at jeg glemte bursdagen til Lavrans i går. Eller, jeg glemte ikke at han hadde bursdag den dagen, men når jeg våknet og var i min egen verden i 10 min, hadde jeg glemt den. Lavrans dro sammen med F i bhg, jeg stod opp, og etter noen minutter skjønte jeg at jeg burde ha stått opp tidligere, kanskje lagd frokost på sengen og i  det minste sagt gratulerer med dagen. Herreguuuud, jeg har aldri glemt sånt før, så jeg vet det ikke er noen unnskyldning at jeg var helt ut av meg selv, og ikke følte meg helt bra når jeg la meg dagen før men gjort er gjort :)

Anyway, gaven til Lavrans hadde jeg jo kjøpt for lenge siden og lå i skapet og ventet. Selv om jeg har planlagt middag ute med venner i morgen for å feire han, så måtte jeg gjøre opp for meg. Jeg bestilte blomster som jeg fikk sendt til jobben hans, handlet inn My Little Ponny stæsh (servietter, tallerkener), fordi det hadde F lyst til også gjorde jeg det jeg alri gjør – nemlig å bake. Selvfølgelig bare en 1-2-3 pakke, men det ble jo som det ble, haha. Smakte godt, så ikke så bra ut men smakte godt. I gave fikk Lavrans en champagne til samlingen vår, og et klippekort med kos på ryggen. Han elsker å bli strøket på ryggen <3

Jeg har hoppet inn i dette «nye meg» på Instagram, og har virkelig funnet gleden med insta filming på story, og i dag slo jeg til med en sminkevideo på direkten! Nå er jo ikke jeg den typiske sminke dama så det lille klippet varer ikke lenge, men da får dere et inntrykk av hvor lite og kjapt det går når jeg doller meg liiiiiiitt opp ;) Det vil bli mye mer live, og jeg tenker at jeg tar noen av spørsmålsrundene der også ;) 

Siden det er helg har jeg funnet meg en ny og spennende vin som skal nytes i dag, eller i morgen? Kanskje i morgen siden vi skal ut å feire Lavrans. Koselig med et glass før vi drar ut :)

Anja

 

Et hemmelig prosjekt som snart ikke er så hemmelig lengre

Hvor lenge har jeg egentlig blogget, «instagrammet» og vært der ute som en influencer? 4 1/2 år…

Det er ikke veldig lenge, men det er lenge nok til å gi meg et perspektiv på denne bransjen. Det gir meg en følelse av veldig mye. Det er bloggere som er yngre enn meg som har holdt på i nærmere 10 år, det er nye bloggere som har skutt i været på kun pga reality shows (noe disse eldre bloggerene ikke har fått «hjelp» fra) og det er bloggere som er 10 år eldre enn meg som begynte samtidig som meg. 

Jeg har aldri satt meg til rette og tenkt, – oj shitt, dette skal jeg gjøre når jeg er 40, 50, eller 60? Men det vet man jo ikke i denne bransjen. Jeg startet jo bloggen når jeg gikk gravid med F, fordi Lavrans mente det hadde vært fint for meg å dele, snakke litt, tipse og bare dele litt av meg. Sånn ble det, og sånn er det fremdeles, men jeg tenker mye på andre influencerne. Jeg følger med, jeg er nysjerrig, jeg søkende, jeg ønsker å forstå, kanskje lære litt mer om hvorfor noen gjør ditt&datt, og jeg lurer veldig på hvordan det vil bli og være fremover for alle oss i denne bransjen. Ikke misforstå meg, det er ikke sånn at jeg er på jakt etter venninner, typ «Anja søker venn», men jeg er på jakt etter en forståelse, et innblikk, ja, noe mer enn hva jeg ser på skjermen. Hvorfor gjør hun sånn, hvorfor har hun valgt å dele dette, hva mener hun om dette tema, er hun klar over hvordan andre tenker, osv.. Det er så mye jeg ønsker å lære, bli kjent med og forstå av andre influencere og deres valg av hvordan de jobber.

Hvem gjør ting riktig? Er alle seg selv, eller følger vi etter de vi mener er forbilder på Instagram? Hvis du scroller nedover instsgram (la merke til dette selv), så er jo alle bilder like selv om det er forskjellige profiler. Hvor er de som skiller seg ut? Hvis du tar alle disse instagram profilene, så er så og si alle «like». Alle har samme utrykk, kropp, fin hud, flotte feriebilder ut av en annen verden, korte qoutes, oppstilte settinger. Hvor er hverdagen? Hvor er det flotte naturlige smilet i en fantastisk setting på en restaurant feks? Hvor lenge kan man leve av å skrive om drama? Hvor lenge kan man stå oppstilt inntill en vegg med en ny veske? «Mitt best etips er å være deg selv» sier ALLE! Men herregud, er man virkelig seg selv oppi alt dette her?? Eller gjør man det kun for bildekvalitetens skyld?

Hvorfor har alle poscast nå? og vil podcast dabbe ut etter hvert? Skal jeg lage en podcast jeg og, er det DET som er riktig akkurat nå? I Sverige hører ikke folk på pod lengre, blogg dabber ut, og alle fokuserer på insta-story. Det vil komme til Norge etter hvert også. Det er jeg sikker på.

Jeg begynte med en tanke for 1 år siden. Den tanken, den planen og alt rundt har jeg tenkt på og starte opp igjen nå. Det er et Anja prosjekt, og jeg er i gang! Jeg skal holde dere oppdatert, og jeg håper at in the end så vil dette falle ismak hos veldig mange. Nei det er ikke poscast ;)

Anja

 

Det vi sjeldent deler! Topp fem #2

Gikk igjennom en hel haug med bilder i går, og kom da over bildene fra Paris i fjor. Der har vi vært mange ganger, og denne turen var en bursdagsgave til Lavrans sammen med et vennepar av oss. Dette var vel ca en mnd før jeg var fant ut at jeg var gravid, og det gjorde forresten det andre paret også, hehe. 

Lavrans har bursdag i morgen, men Paris får vente. Vi skal ut å spise på Hos Thea til helgen, som vi fikk i julegave av mine foreldre. Vi blir en liten gjeng, og F og M skal være nede hos mine foreldre i 1-etasje. Vi bor i 3 ;) 

1. Veldig ofte etter at F har vært på badet, eller do, så roper hun på meg for å si. Mor, må du klore, skrubbe og vaske nå? Det er nok fordi hun har observert at jeg er ganske aktiv på vaskefronten her hjemme, og spesielt på badet. Haha. En gang sa hun til meg, – Jeg er så glad for at du er så glad i å vaske jeg mor, så slipper far å gjøre det. Haha…

2. En ting som går igjen når det diskuteres her hjemme, er gamingen til Lavrans (og F). Jeg er veldig for gaming, men noen ganger kan det klikke litt for meg, fordi jeg syntes det blir alt for mye. Vi har gjester så og si nesten hver helg, og de siste helgene så har Lavrans plutselig funnet ut at han skal game midt i selskapet. Dette, fordi han holder på med.. ja, jeg husker ikke helt jeg. Men en kvalik til noe vm greier online?…. Så da kan han plutselig bli borte 1t mens vi andre sitter å drikker vin. 

3. Under fødselen til M ble Lavrans så dårlig at han måtte sette seg ned, og etter på ut for å spy. Han hadde feber, og sier selv han spiste en dårlig ribbe dagen før, men jeg vet ikke helt jeg ;)

4. Hver kveld, før jeg legger meg ligger jeg ca 30 min på mobilen før jeg slukker lyset å sier natta til Lavrans. (Han ligger på mobilen han og). Jeg må alltid oppdatere meg på mine lagrede søk inne på Tise eller Finn.no. De to siste ukene har jeg kjøpt 4 nye sommerkjoler til under halvpris! Elsker gjenbruk!

5. Jeg har M i hverdagene og Lavrans har henne i fredag og lørdag. Nå sover M gjennom natten, men hvis det er «noe» så er det den som har natten som har ansvaret. Det som er «greia» med Lavrans er at når jeg sover på samme rom som han så kobler han ut fullstendig, og hører verken M eller F. Det betyr at jeg våkner uansett, må dytte borti Lavrans og vekke han hvis det er noe. Men da er jo jeg allerede våken, så da kan jo jeg like gjerne gjøre det.. Men, når jeg ikke sover på samme rom som han, da våkner han av alt. Så den underbevisstheten hans kobler seg på når jeg ikke er der, men når jeg er der så virker det som han er «for trygg», så da våkner han ikke.

Anja

 

Jeg klarer ikke vente!

Sneakers/ Her (normale i str) Gull / Her

Ps: -20% på alt HER

Seks uker til vår! Tenk det, hehe. Den tiden kommer til å gå fort :)

Den siste uken har jeg surfet meg igjennom Finn.no og Tise på jakt etter sommerkjoler. Jeg har funnet mange kupp, og spesielt fra Ganni. Penger «spart», og noen nye skatter til sommergarderoben min. Nå er det mange nye kjoler som venter på meg i skapet, og jeg klarer nesten ikke å vente på at våren skal begynne.  

Skoene over sparer jeg til snøen er borte, og asfalten er tørr :)

Anja

 

Det første bilde etter fødselen – «glansbildet».

Jeg satt å så på bildene fra julen i sted, og så kom jeg over dette bildet her. Jeeeez! Ja.. hvorfor jeg i det hele tatt tok det, vet jeg ikke, men, jeg tror det det var fordi jeg ville ha et «ekte» bilde av meg selv. Vanligvis gir jeg mobilen til Lavrans å ber han ta et bilde, mens jeg smiler, ser til siden eller gir bildet en god feelingen uten at det blir for mye iscenesatt. Jeg hater sånne bilder. «jeg er så lykkelig, omg livet er perfekt» bla bla. Eller, haha, jeg kan ha den feeligen jeg også noen ganger, men jeg kan ikke ha en blogg eller en instagram som mannen i gata ikke kan gjennkjenne seg i.

Jeg ønsker at når noen går inn på mine kanaler så kan hvem som helst lage den maten, eller hvem som helst kan ha på seg den kjolen å være søt, etc. Jeg ønsker at man skal kunne «gjøre det samme» om du skjønner? Kjenne seg igjen? Kunne ta et like fint bilde i solnedgangen med den søte kjolen sammen venner. Eller dra på hyttetur og ta et superkult bilde ute i snøen. Åååååe jeg husker jeg gjorde så mye likt som disse fashion profilene.. hvorfor i alle dager holdt jeg på sånn? For det første er jeg ingen fashion blogger som står sur opp mot en vegg og skriver en eller annen quote under som ingen skjønner. Ja jeg eeeeeeelsker sommerkjolene mine, og sneakersene mine, og det ser alle på kanalene mine. Jeg elsker å bare ta litt her og der bilder, føle meg fin, og ha noen litt mer oppstilt enn andre. Ja takk til begge deler. Ja takk til bilder man føler seg superfin, og ja takk til den andre siden ;)

Så da ble det dette bildet her da. Virkeligheten. Min virkelighet etter en fødsel. Men for all del, jeg skal ikke si at DETTE er slik alle ser ut etter en fødsel, men det er nok mange som gjør seg til på bilder, tenker på sminken, håret, bla bla. Alle ser og er jo forskjellig etter en slik opplevelse, og jeg kan jo skjønne at ikke alle ønsker å ha et slikt bilde som jeg har lagt ut på instagramen sin, haha. Men som min far sa, dette er ikke noe catwalk. Så sant så sant!

Nå skal det sies at her har vi akkurat tatt tempen. Den viste nesten 42 i feber, jeg har fått så mye morfin at jeg aldri har elsket livet noe mer enn hva jeg gjorde akkurat der, jeg hadde nyreinfeksjon, nyrestein, og litt annet rusk. Meeen alt gikk bra til slutt da ;)

Anja

 
 

Hvorfor ikke bare si det? Vi har ikke råd!

Inneholder reklame (bilde av vogn)

Det er dette jeg har savnet! Energien, overskuddet og et smil som kommer mye lettere enn før. Trening gjør noe med deg, vel, i hvert fall meg og jeg merker så enormt på hvordan det påvirker humøret mitt. Jeg gidder mer, jeg ser lettere på enkelte ting, jeg orker mer, og siste men ikke minst jeg føler meg VELL! Det er stor forskjell på meg nå kontra for et par mnd siden, og det er digg å være tilbake der jeg ønsker å være!

Hver morgen kl 09 går jeg og M til Sats (denne uken har det blitt på kvelden siden jeg er hjemme me syk F). Hun sover som regel da, så det er bare å sette vognen inn på mini Sats, og så gymmer jeg en times tid. Etter trening går vi en tur, og jeg skulle ha vært med på det bildet under med vognen, men ja, litt vanskelig å bli med på alle bilder når jeg er alene, haha. Da får det bli bilde av «M» og vognen.

Over til noen helt annet som har kværnet rundt i hodet mitt. Tør du si at du ikke råd til noe? Jeg syntes btw det er ganske tøft av folk å bare si det rett ut. Nei, det har jeg ikke råd til. Blir du med ut i kveld? Nei det har jeg ikke råd til. Skulle du ha den kjolen? Nei den ble for dyr for meg.

Det er ikke en skam å ikke å råd til noe, for vi har alle veldig forskjellige økonomi, prioriteringer når det kommer til alt fra klær, egenpleie, ferier, familie, etc. Aldri bruk penger du ikke har, er noe min far alltid har preppet meg med helst siden jeg begynte å jobbet i fiskedisken på Meny Bekkestua i 9 klasse. Hver torsdag for å være nøyaktig, hehe.

Anyway, tilbake til å ikke å råd. Vi skulle jo egentlig ha giftet oss 4 august i fjor, og hadde det vært Lavrans som kjørte hele skuta ang det der så hadde vi nok giftet oss neste helg, men det skjer ikke så lenge han skal gifte seg med meg. Haha. Han er jo eneig meg, men han har så lyst til å gifte seg NÅ, hehe søtt. Det er mye som handler om prioriteringer, og hvis vi skal ha det bryllupet vi ønsker så skjer ikke det før vi har kommet oss godt i den nye leiligheten, startet hovedlånet, betalt alt av hvitevarer, kjøpt møbler, ja.. generelt ALT som skal inn der. Vi skal pusse opp to bad også.. 

Vi har ikke råd til å sette i gang med bryllupet vi ønsker, men med tiden og når man har kommet seg inn i alt det nye så ser man mer hva som er mulig. Men, vi kan jo fyre i gang et bryllup sånn egentlig, men da får vi ikke hvitevarer, møbler, betalt den nye bilen, osv. Så jeg tror vi er enige om at det er lurest å prioritere det første ;) 

Anja