Et slag for den «kjedelige» valentines dagen!

Jeg tipper det er ganske mange gutter som er klar over at det er Valentine på fredag – nettopp fordi kjæresten har preppet han full med både ønsker og forventninger. Men hvor går grensen? Er det nødvendig å fylle rommet med roser? Eller holder det hjemmelaget burger og film i sengen?

Jeg får litt vondt av denne dagen, selv om det er en dag som kun skal være fylt med kjærlighet, takknemlig og omsorg for den og de man elsker. En dag som kanskje burde blitt dempet litt? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at det for veldig mange føler på et press om å gi mest, gi dyrt, og vise at man kan GI til den man elsker. Det florerer flotte og fine bilder på Instagram med #valentine – bilder som viser senger fylt med roser, gaveposer på eksklusive merker, og en overdådig stemning som veldig få kjenner til. Hva skjedde med en digg middag hjemme og godis i sengen mens man ser på en serie? Har vi blitt for fine? Er det flaut å si at – nei vi blir hjemme med film og burger i dag vi ,-?

Det er nesten sånn at valentines day har blitt den nye dagen med kjøpepress og ikke minst «imponerings-press». Hva er det typen finner på? Hva kjøper han? Er det Instagram-vennlig nok til at man kan legge det ut?  

Jeg husker selv for tre år siden at jeg ble sur fordi jeg ikke fikk blomster. Kanskje mange ser på det som en selvfølge at blomster er noe man får, og det tror jeg nok, men ikke alltid. Det kan jeg skrive under på ;) Jeg hadde nemlig sagt til Lavrans at jeg ikke ønsket meg noe, og det tok han som god fisk. Men så er jo jeg jente og selv om jeg kanskje mente det litt så hadde jeg en liiiiite ønske om at han like vel hadde kjøpt noen kvister til meg (siden jeg hadde kjøpt 50 roser til han som ble sendt til jobben hans)  – haha. Det hjalp kanskje heller ikke at alle andre flashet gaver, roser, og fem-retters på Instagram dagen lang. Man føler jo selvfølgelig et press da!

Etter den episoden ble vi enige om at vi ikke skulle forvente noe og at vi begge holdt oss til en chill middag, noe take-away og en film. Hvem trenger noe mer? 

Man trenger kjærlighet og omsorg hver dag. Ikke EN dag i året! Kjøp heller en oppmerksomhet en helt vanlig onsdag. Inviter ut på middag midt i uken, eller gjør noe hyggelig alle andre dager. 

I år blir det hjemmelaget middag, sjokolade og film i sengen <3 

Anja

Outfits/ Her

Hvordan har du det?

Veldig hyggelig at du spør, takk <3 Jeg har det bra, men er litt frustrert om dagen. Mange tanker, og et par skuffelser dessverre. Jobber med å finne ut at det som plager meg.

Kan du samle sammen alle veskene dine og ta et bilde av dem?

Hehe, skjønner at det av interesse, men ingen planer om det. Det får komme hvis det kommer :)

Brukte dere lang tid på å bli gravide? Føles litt som at alle får det til med en gang.

Ja jeg skjønner at det kan føles slik, kanskje fordi de som prøver lenge ikke snakker så mye om det? Vel, Maud var ikke akkurat planlagt så det kom jo som et sjokk, haha ;) Med Frøya skjedde det etter noen mnd. Men bare så det er sagt, jeg kjenner flere som prøver lenge, og lengre enn det. Ikke stress, ikke les forumer, ikke la andre rundt deg fortelle deg hva du skal gjøre, og ta samtalen videre med legen din om du føler for det.

Den gamle leiligheten dere bodde i, er den leid ut?

Ja det er den :)

Fordeler med å bli ung mor? Har lyst på barn tidlig, men føler ikke det er helt «akseptert».

Ung… he he ja, jeg var 25, men vet jo andre som fikk før det. Jeg følte meg ikke så ung egentlig, og Lavrans var jo 21 ;) Men ja jeg skjønner hva du mener. Jeg har jo venner som er ti år eldre enn meg som har barn på samme alder, så det er kanskje flere som venter litt lengre?! Jeg syntes man skal kjøre sitt eget løp jeg. Mange ønsker jo det «pakken» først, før man får barn. Typ hus, bil, mastergrad, fast jobb, osv. Haha vi hadde ingenting av det, eller vi hadde vil da, men Lavrans svømte og jeg jobbet på 1-års kontrakt i Nrk, så ting var jo ikke akkurat «bunn solid» om du skjønner :) Men det har jo gått veldig bra, og nå har vi to barn.

Topp 3 på ønskelisten?

1. Få lov til å komme inn i Freddie Mercury sitt hus i London.
2. Kanskje lage en poskast? Det har jeg tenkt på leeeeeeenge, og selv om » alle» har det, så er jeg keen på å prøve i hvert fall :)
3. Få flere barn.

Sko/ Her (normale i str)

Hvilken parfyme bruker du?

Escada Magnetism 

Kan du vise mer av leiligheten? Interiør? Hvor stor er den?

Ja det kan jeg :) Den er 110 kvm :)

Hva tenker du om at Maud er født så sent på året?

Hehe er det noe å tenke på? Er det noe som er «dumt»? :) Jeg aner ikke, men jeg tenker like lite på det som at Frøya er født i april og jeg har bursdag i juni :)

Hvordan får du så fin hud?

TAKK :) Jeg brukte Dr schrammek i nesten fem år, og i desember byttet jeg over til Elixir. Jeg går til Beths like ved Solli plass, og det er Thao som har ansvaret for huden min :) Peeling, rens, og selvfølgelig gode rutiner med hudpleieserien fra Elixir :)

Ditt beste tips for en lang flyreise til Florida med baby under 1 år?

Vi flydde aldri så langt med Frøya, men flydde MYE med Frøya når hun var 1 år og yngre. Jeg må bare beklage for jeg har veldig kjedelig svar ang dette med fly og kids. Både Frøya og Maud har sovet hele veien, vært rolige og det har gått veldig bra. Har jo alltid med et par leker,  nan, litt småmat, og teppe. Har aldri tatt med enorme mengder med det ene og det andre. Det har gått helt fint med en liten veske med melk, kjeks, og leker. En ting vi alltid har gjort er å faktisk bokke eget sete til Frøya (og nå Maud). I fjor sommer sov Maud på eget sete til Italia, og Frøya er jo «gammel nok» til å chille selv. Så er jo Maud som er den som krever litt mer. Men vi skal til Frankrike i påsken, så får se hvordan det går. 

Tar du noe kosttilskudd?

Nei det er jeg dårlig på faktisk ;)

Har så lyst til å dr apå ferie alene. Hva er dine beste tips?

Bare å gjøre det! Jeg skal på alenetur snart, og jeg eeeeelsker det. Men.. jeg drar alltid til steder jeghar vært før, så jeg føler meg litt «hjemme». London, Paris, Dubai, Køben osv. Alltid greit å ha litt peil på det stedet du skal dra tenker jeg ;) Det er kanskje greit å trives i et selskap? Jeg elsker jo å være med meg sjæl ;) Jeg pleier alltid å finne spisesteder (frokost, lunsj og middag). Så har jeg noen «avtaler» om du skjønner. Når jeg er ute å spiser så har jeg alltid med balder, eller en bok som jeg chiller med mens jeg spisr meg gjennom menyen. Hotellet liker jeg at litt room service slik at jeg kan lage meg en kaffe, kanskje bestille noe veldig sent hvis jeg ser en film, ta en bad, u know, me time er vitkig det og :) Så hører jeg alltid på musikk når jeg går rundt i gatene, hehe. 

Ditt beste interiørtips?

Bli inpirert, men finn og miks din egen stil inn i det du blir inspirert av! Det er nok av de som kopierer alt de ser på SoMo, og til slutt har alle marmor bad og sort kjøkken…. 

Prøver igjen: Kan du legge ut innafor matvarer i clean food?

Hehe ja, men det sier seg også litt selv. Mat som ikke er tilsatt noe går under REN MAT. Jeg har dag i uken der jeg ikke spiser clean food, men ellers er det kun rent. Fiskedisken, kjøttdisken, ALT av grønt, frukt, bær osv. Men jeg kan legge ut det jeg spiser og holder meg til :)

Anja

Jeg er glad VI aldri ga opp. For overgangen fra svømming til «den vanlige hverdag» var noe av det tøffeste vi hadde opplevd som samboere.

Vi hadde så mange som fulgte oss, som fulgte Lavrans sin vei mot EM, VM og OL. Det å være sammen med en toppidrettsutøver er for mange en vanskelig tanke. Jeg har aldri hatt noe problem med det, nettopp fordi jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Jeg så (og ser fremdeles) også muligheten til å være med på reisen mot målet selv om man har forpliktelser som jobb og kids. Men det jeg ikke var forberedt på var hvordan det ville bli når svømmingen ikke lengre var hverdagen. 

I dag er dagene noe helt annet enn hva de var for fire år siden, men det første året er et av de tøffeste jeg har opplevd sammen med Lavrans – som hans kjæreste og samboer.

---

Det er en uting at det blir en snakkins om at «en er lat eller ikke gidder mer», når en idrettsprofil legger opp – og spesielt hvis resultatene ikke har vært på topp den siste tiden. Det fikk vi merke når det kom ut at Lavrans skulle trappe ned på svømmingen. Det såret Lavrans, men kanskje mest meg at uvitne folk slang dritt om at Lavrans var lat og ga opp. Til dere vil jeg si, noen ganger ser man seg nødt til å avslutte fordi andre ting blir viktigere.

Dagene ble noe helt annet etter at svømmingen ble fortid. Lavrans var hjemme, og mye mer enn hva jeg var vant til. Både Lavrans og jeg kan ikke være for mye sammen, da blir vi gærne. Vi trenger litt space av&til for å kunne fungere bedre sammen. Det var kanskje derfor jeg sjeldent hadde noe problem med å være alene når han var på reise. Det ble derfor en stor overgang å ha han rundt meg hver dag, hele tiden… uten at han gjorde noe. Får hva skulle han gjøre? Hele livet hadde han stått opp kl 0450 hver dag for å svømme. Dagene gikk til fire-fem forskjellige treninger, treningsleir, mesterskap, og mål om å bli verdens beste. Nå var det ikke lengre noen som ventet på han ved bassengkanten. Han var «alene» , og uten noen rundt seg til å fortelle han hvor langt han skulle svømme, hvordan styrkeøkten skulle være, eller heia han frem til målet. Den vanlige og «kjedelige» hverdagen kom for fort. For hva skjer når en idrettutøver mister idretten sin?  Hvor begynner man da?

Nå tenker kanskje dere at jeg burde vært sjeleglad for å endelig ha han hjemme hver dag, og ja i begynnelsen var det kos, men så snudde det helt. Det skjedde noe med Lavrans, og det skjedde mye med oss som kjærester. Det var tøft å se Lavrans synke ned i det mørke hullet.

Det året Lavrans ikke lengre var en svømmer ble det vanskeligste året for oss som kjærester. Sakte men sikkert så jeg gleden, smilet og gnisten hans forvinne. Han kunne sitte inne hele dagen,  uten å gjøre noe. Han orket lite, hadde ikke interesse eller glede for oss som kjærester, nye planer, eller hva han skulle gjøre fremover. I starten prøver du som kjæreste å komme med forslag, bidra, hjelpe, og ikke minst prøve å snakke om tanker og føleleser. For jeg visste at han var der inne et sted – med en hel haug av tanker og følelser.

Lavrans har aldri stengt meg ute så mye som han gjorde det året. Det er ikke noe, sa han alltid. Mnd etter mnd prøvde jeg alt. Snakket, åpnet meg, gråt av fortvielse og etter flere måneder med sympati gikk det over til sinne. Det er vanskelig å ikke bli sinna til slutt. Du føler på en måte at du har gitt alt du kan gi, men at ingenting blir tatt imot. Det var da det begynte å revne. Er det slik vi vil ha det? Skal vi aldri kunne snakke sammen igjen? Skal du sitte hjemme hver dag uten å ha noen form for amisjoner? – For det gidder ikke jeg å være med på!

Jeg kunne aldri forestilt meg at den vanskeligste tiden med den jeg elsker ble den tiden når idretten ikke lengre var en del av hverdagen. Det ble så ille at vi til slutt gikk fra hverandre. 

Tiden gikk, og selv om vi hadde bestemt oss for å kutte oss to ut, skjønte begge to at vi måtte gå i oss selv. Det er ingen hemmelighet at Lavrans måtte ta seg sammen, begynne å åpne seg for at ting skulle fungere mellom oss to. Det er vanskelig å være der for noen når man ikke vet eller skjønner noe av det som foregår oppi hodet til den andre. Jeg skjønte også at vi trengte hverandre – det var og er bare oss to, og vi måtte komme oss igjennom denne ufattelige triste perioden uansett…for vi ville jo bare være sammen egentlig.

Sommeren var snart over, og det hadde gått 1 1/2 år siden svømmingen ikke lengre var en del av livet. Det siste halvåret hadde ting begynt å gå oppover igjen, virkelig! Vi vokste oss sterkere, kommuniserte, la planer, og han fikk en mulighet som gjorde at han kunne leve det «kjedelige» a4 livet. For det eneste Lavrans ønsket når han sto på bar bakke etter svømmingen, var å kunne ha det alle andre syntes var «kjedelig». En vanlig jobb.

Både Lavrans og jeg skjønner og ser hvordan den andre tenkte og følte det året det var helt jævlig. Jeg som sto på, kom med forslag, ideer, ville snakke og ikke skjønte at Lavrans nettopp hadde mistet hele det livet han var vant med – Og han som satt der å følte den største tomheten noensinne, og så mye tanker at han ikke visste hvordan han skulle håndtere det.

Jeg er glad for at vi kom oss igjennom det selv om det var ganske tøfft når det sto på. Jeg er glad for at vi lærte oss å kjenne hverandre enda bedre, og jeg er glad for at vi ikke ga opp!

Livet er så mye mer enn EM medaljer og rekorder – det er livet med deg jeg vil ha, og ikke rekordene i svømmehallen.

Anja

Jeg er riiiiimelig klar for vå og sommer! Beige, hvitt, sommerkjole, lin, oversized bukser, hoodie og shorts, og kule sneakers! Listen er lang for alt jeg gleder meg til om noen mnd. Reise, mat, sene sommerkvelder osv! Koden min ANJA25 gjelder ut i morgen, og her er en liten sommer vibe av antrekk jeg er veldig glad i. La også til noen preggo kjoler til deg som har en voksende mage ;) Jeg bruke mye av de kjolene og jeg vet har spurt om jeg kan tipse om kjolene jeg brukte. Så da la jeg til to stk som er komfy og fine til våren og sommeren.

Øverst fra venstre :

Beige blazer/ Her , Lys beige blazer/ Her, Sort kort blazer/ Her, Beige kort blazer/ Her, Sort hoodie/ Her, Hvit hoodie/ Her

Beige lin dressbukse/ Her, Belted jacket/ Her, Hvit oversize skjorte/ Her, Sort oversize skjorte/ Her, Beige lang blazer/ Her

Sorte sneakers/ Her, Bh/ Her, Bikini/ Her, mom-jeans/ Her, Sort stretchy kjole/ Her, Beige stretchy kjole/ Her

Finner du ikke noe over, og vil titte på alt annet du kan bruke koden på? Klikk HER og oppgi koden ANJA25 når du sjekker ut av betalingen!

Anja

Jeg har ikke så ofte min egen rabbatkode på Nelly, så når jeg først får det så er det ekstra stas å dele den med dere. Den er jo tross alt til dere som følger meg og blir inspirert av det jeg viser dere av klær. Fra og med i dag til og med fredag gjelder koden ANJA25 på alt fra Nly merket. Det betyr at alt av blazere, jakker, sko, og vesker jeg har viste dere den siste tiden får dere -25% på – pluss ALT annet dere finner fra Nly.

De populære belted jacket / Her og Her

Mine sneakers/ Her

Blazere/ Her

Og resten av alt du kan bruke koden på / Her

Anja

Det er ikke før nå jeg begynner å tenke at jeg kanskje må tilbake til sykehuset. Må jeg det? Hva vil skje? eller vil svaret bli – Alt er perfekt, no worries!? Det begynner å bli en liten stund siden operasjonen på Bærum for å fjerne celleforandring som ble påvist. Etter at de fant forandringen hos meg klikka jo hodet mitt helt med hundre tanker og spørsmål. Heldigvis turte å kaste meg over gyn med alt jeg tenkte/lurte på. Jeg holdt meg unna Google og alle forumene som gir deg verdens verste bekymringer, og ringte heller gyn hundre ganger enn å klikke meg rundt på nettet. Det hjalp veldig og jeg skrev DETTE innlegget som ble et veldig populært innlegg nettopp pga alle de «dumme» spørsmålene jeg stilte og skrev om. Jeg anbefaler deg å lese det om du er redd, tenker mye og har mange spørsmål ang celleforandringer etc.

Mom-jeans (høy i livet) / Alle farger – HER

Salget med -70% / HER

---

Om to mnd er det seks mnd siden jeg opererte og da er saken den at man skal til gyn for å ta en celleprøve. Jeg fikk jo et brev fra Bærum om at de hadde fjernet alt og at alt var «rent og pent» i livmorshalsen min nå, men… – Du vet de tankene kommer like vel. Ja nå har jeg holdt meg fast til det svaret fra Bærum i fire mnd og nesten følt meg udødelig. Saken er jo den at jeg vet jo at jeg må ta den celleprøven og innerst inne så vet jeg at den helt sikkert er like fin som etter operasjonen. Men du tenker jo selvfølgelig på om ting har skjedd på de fire mnd. Har det kommet forandringer et annet sted på livmorshalsen, har det blusset opp igjen rundt der jeg er operert, and so on. Haha jeg må nesten le av meg selv for jeg det er typisk å ha slike tanker selv om jeg prøver å stenge de ute. 

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å vente seks mnd, jeg bestiller en time neste mnd. Grunnen til det er fordi jeg opplevde at forandringen min ble funnet fordi jeg selv maste om en sjekk, når legen sa at jeg egentlig ikke behøvde. Så hvis jeg ikke hadde tatt den sjekken i fjor når jeg ville, så hadde jeg gått med en foranring fremdeles som kanskje hadde utviklet seg mer. Derfor sjekker jeg meg alltid litt før, og litt oftere ;)

Holder dere oppdatert <3

Anja

Jakke (i lin) / Her, Skjørt/ Her (stor i str)

---

I dag er både dagen og ikke dagen for hodet mitt! Jeg har ligget hjemmt med en del tanker i hodet, jobb, kids, helgen, avlysninger, ferie osv. Nå er det en gooood stund til sommerferien men vi har vel i bun og grunn bestemt oss for å ikke ha noe store greier i sommer som familie. Vi henger hjemme, på hytta, jobber, og sparer opp dager/uker til en annen ferie. Nemlig høstferien. Er det chill vær her hjemme så er det like digg som to uker i utlandet. Saken er den at vi alltid skulle ønske vi kunne reist til et varmt sted når høsten og vinteren kommer, så da kjører vi på med det i år. Med tanke på at vi har en på 1 1/2 til høsten (som sikkert ikke er så gira på en flytur i over et døgn), og vi ikke kan være borte for lenge pga skoleferie osv, så blir det nok mest sannsynlig en vacay til emiratene. «Back home» som jeg så godt kan kalle det, siden familien min bodde der i evigheter og jeg kjenner stedet alt for godt. Mer om det når det nærmer seg :p

Fra venstre – Her, Her, Her, Her

Skjørt/ Her (stor i str)

---

Etter julen har jeg fremdeles ikke fått tilbake følelsen av at jeg har nok tid til meg selv. Det er alltid noe som skal skje, og selv om jeg planlegger å ikke gjøre noe så kommer det opp noe i hverdagene. Helger ja, det er en ting, men når «alt» skal skje etter jobb og bhg da klikker det litt oppi hodet mitt. I dag er det jobb fra 16-20 og etter det tenker jeg en skikkelig digg middag, en lang dusj og film i sengen. I morgen meldte jeg til Lavrans at det blir innedag med baking (gulrotkake). Da skal jeg bare loffe rundt i joggis, ha på tven, og ikke gjøre noe.

Men vet du hva? Vet du hva jeg savner? jeg savner en klassisk date med Lavrans. Middag og kino. Thats it!

Anja