OSS JENTER MED CELLEFORANDRING
Endelig har jeg tid og ikke minst lyst til å dele dette med nettopp deg! Du vet den tanken og den følelsen om at du skulle ønske noen der ute kunne fortelle deg det du lurte på, hvordan det var for noen andre, og egentlig bare få et mer eller mindre konkret svar som gir deg en trygghet. Jeg savnet nettopp det i tiden jeg surret rundt med tanker om celleforandring, dødsdommen, kreft, hva som skjer på sykehuset… ja alt annet en hva damene på forumene informerer deg om. Ps: hold deg unna det der, det gir deg bare mer bekymringer!
Dette innlegget er til deg som leter og trenger en trygghet frem til celleprøve, en evt konisering (operasjon av livmorstappen), hva legene/gyn/sykehuset sier, og svaret fra sykehuset etterpå. Jeg ønsker ikke at en av dere skal føle på det slik jeg følte det når alt holdt på. Jeg lurte på alt mulig, følte at ingen ga meg noe kjøtt på benet slik at jeg kunne slappe av, og jeg ødela mange dager med bekymringer.
Jeg får begynne fra starten – Helt siden 2014 begynte jeg å ta celleprøver. Takket være Thea Steen! Jeg valgte selv å gjøre det hvert år, fordi jeg følte at det var riktig for meg. Hver gang var prøvene fine. Ingen forandringer, ingenting unormalt. Ingenting å tenke på.
For tre mnd siden, en liten stund etter at jeg fikk beskjed om at en av mine nærmeste hadde blitt rammet av kreft, ga jeg beskjed til Lavrans at han skulle ta en sjekk på alt mulig. Man blir jo automatisk mye mer våken ang helse/sykdom når du opplever det nært. I samme slengen valgte jeg å bestille en celleprøve hos fastlegen. Da jeg kom, nevnte fastlegen min at det var jo egentlig ikke noe grunn for at jeg skulle ta en prøve nå siden jeg hadde gjort det for 1 år siden. Men, siden jeg var der så fikk vi nå bare gjøre det.
Vi stoler jo på legen vår, og vi hører jo på hva de sier, men jeg er glad for at jeg alltid har fulgt magefølelsen min uansett når det kommer til helsen min.
Det jeg deler og skriver her er kun det jeg personlig har blitt fortalt, opplevd og fått vite at leger/gyn/sykehus. Det kan godt være andre har opplevd, eller fått annen info.
Etter to uker fikk jeg svar fra legen min om at det var funnet litt «irriterte» celler og at jeg hadde blitt henvist til en gyn legesenteret mitt samarbeider med. Gyn kom til å sende meg et brev i posten med tidspunkt. Så begynte det. Alle tanker og alle følelser. Jeg var ute å spiste med Lavrans da den e-meld kom fra legen. Irriterte celler? Hva betyr det? Jeg kan ikke bare sitte her å begynne og google «irriterte celler». De plagsomme tankene begynte med en gang. Jeg ringte legen, sendte meld tilbake på min journal osv. Ingenting å begymre seg over. Helt normalt. Skriver legen. For meg funker det ikke å kun skrive i «koder». Jeg trenger er konkret og fast svar. Noe jeg kan holde fast i uten at jeg fastslå min egen død ut ifra tanker. Jeg fikk ikke noe mer svar, men jeg fikk informasjon om hvilken gyn jeg skulle til.
Det skjedde dagen etter var at jeg ringte ned gyn, med alle svar. Hva betyr dette, jeg ser jeg har fått time om tre uker, hva skjer hvis, har jeg kreft, hva skjer på den timen… – ja jeg spurte om alt. Gyn svarte kort og greit og sa at han skjønte jeg var bekymret med sa kun at timen jeg hadde fått var en time der han skulle skrape litt vev fra livmorshalsen min som de kom til å sende inn for å få flere svar.
Jeg ringte han kanskje tre ganger på to dager med enda flere spørsmål. Spørmål om jeg burde bekymre meg, om jeg kom til å utvikle noe mer på tre uker, om jeg kunne få time før osv.
Til slutt gadd jeg bare ikke å drepe meg selv med tanker og defuse svar fra denne gyn, så jeg booket en time hos Aleris som ga meg time dagen etter. Når noe «brenner» må jeg fikse det med en gang, og hvis ingen kan gi meg en trygghet i svarene sine så fikser jeg det sjæl! Da ble det Aleris, og en gyn som var englen over alle gyn! Hun hadde vært bort i sånne som meg før. Sånne som meg som tror de skal dø, som trenger trygge svar med en gang, og som sier «- ingen spørsmål er dumme, ring meg så mange ganger du vil, og svarer jeg ikke så ringer jeg deg tilbake».
Det jeg spurte om/tenkte , og fikk svar på som ga meg en trygghet før og under gyn timen var: (dette er det min gyn sa)
Vevsprøve hos gyn. Hva skjer? – Du setter deg i gyn stolen. Gyn bedøver steder i livmorshalsen slik at du ikke kjenner at hun tar en vevsprøve. Så tar gyn ut en bitteliten bit av livmorshalsen din (vev), sender dette inn til lab. For min del kjente jeg ikke noe. Det tok ca ti min, og jeg hadde Maud sittende oppå meg :p hehe. Men jeg vet at noen kan føle litt ubehag. Man blør etter en slik vevsprøve. Noen lite, noen mye og noen ingenting. Jeg blødde veldig lite. Når timen er ferdig spurte gyn meg om jeg ønsket å bli henvist til Ullevål eller Bærum for en konisering (konisering er anbefalt uansett når man får påvist alvorlig forandringer, uansett hva svarene etter en vevsprøve sier. Sa min gyn), da valgte jeg Bærum fordi det er dit jeg sogner til. Det fine med Bærum er at ventetiden for en konisering er kortere enn på Ullevål. Etter fire dager fikk jeg et brev med time på Bærum, og mye tidligere enn ventet. Bærum /sykehuset du blir henvist til får svarene fra vevsprøven og setter opp en time som de mener er innenfor etter svarene du får og har fra celleprøven og vevsprøven. Det var det jeg ble fortalt av min gyn og sykehuset.
Hva betyr irriterte celler? slik fastlegen min sa. – Det er feil å bruke ordet irriterte. Det er ikke et konkret svar og skaper kun flere spørsmål. Gyn ringte rett til lab og fikk høre svarene fra celleprøve min som fastlegen min hadde tatt. Mens jeg satt der. Min prøve viste at jeg hadde grove forandringer. Enten har man ingen forandringer, lette forandringer (da blir man ikke henvist til gyn, men må sjekke litt oftere), og så har du alvorlige/grove forandringer. Da blir du henvist til gyn. Men du kan også velge selv å ta kontakt med gyn selv om du får svar om at du har lette forandringer hvis det bekymrer deg.
Hva betyr grove forandringer? Har jeg kreft nå? – Nei du har ikke kreft og du er LANGT fra å få kreft.Det er først når celler med alvorlige forandringer trenger gjennom slimhinnen og kan spre seg via blod- og lymfeårer, at man kaller det for kreft. Du har fått påvist grove forandringer og hpv virus. Når man har grove foranringer råder man alle til å sende inn en vevsprøve av livmorshalsen for å få enda flere svar. Derfor er du her. Det finnes flere typer hpv virus, og du har ikke en av de som er mest «hissige». Det finnes noen hpv virus som er veldig hissige og knyttes mer opp mot kreft enn de andre hpv virusene. MEN, alle hpv kan med tiden utvikle seg til kreft, men det er spesielt noen hpv virus som er mer hissigere enn de andre som sagt. (jeg husker ikke navnene på disse) Alle hpv virus kan over MANGE år utvilke seg til kreft. De kalles for lavrisiko og høyrisiko HPV-typer. Forandringer i livmorshalsen har tre kategorier. CIN 1, CIN 2 og CIN 3. Jeg hadde CIN3 – grove forandringer.
Kan jeg utvikle kreft på før operasjonen? Kan jeg ikke bare få time til operasjon i dag ? – Du får ikke kreft på to uker, tre uker, to mnd, osv. Hadde det blitt påvist kreft i celleprøven din hadde du vært på Radiumhospiltalet nå. Livmorshalskreft er en av de kreft typene som er seigest. Altså, det tar enormt langt tid, og mange mange mange år før det begynner å utvikle seg til kreft. Du har ikke kreft, og jeg kan heller ikke se noe i livmorshalsen din som tyder på at du har kreft. Siden ordet grove/alvorlige forandringer blir brukt vil det automatisk gi alle en bekymring. Fra stadiet grove foranringer er fremdeles mange stadier frem til man får kreft. Igjen, du har ikke kreft!
Hadde det vært kreftceller i prøvene mine, hadde du sett det og sagt det – Ja det hadde man informert om med en gang.
Etter denne timen hadde jeg ikke flere spørsmål om kreft…. – Jeg hadde ingen bekymringer, og jeg følte meg så lettet! Takk gud for at det finnes noen der ute som bare svarer deg på alt, er tilgjengelig og tar seg tid til alle «dumme» spørsmål når man tror man skal død.
Etter en uke fikk jeg som sagt brev fra Bærum med time til konisering. Dagkirurgen kl 0930. Jeg hadde ikke like mange spørmål ang konisringen som vevsprøven, men jeg hadde noen. Jeg lurte feks på hva skjedde etter operasjonen, og hva som skjedde med den lille biten med celleforandringer de skulle fjerne. Fikk jeg DA vite at jeg hadde kreft? For ja, dette kreft spørsmålet hang fortsatt i, men ikke like mye. Tenk om de fant en svulst der inne feks.
Jeg ringte faktisk sykehuset for å sjekke om jeg kunne få en time tidligere. Noen ganger er det mulighet for det pga sykdom, eller avbestilling. De hadde ikke noen time tidligere men de hadde en time uken etter. Jeg beholdt timen min.
Da dagen kom dro jeg opp til Bærum. Det var en veldig lett og chill feeling når jeg kom. Jeg ble møtt av en lege som ba meg skifte til sykehus klær, og så bli med henne inn på en prat før jeg ble henvist til operasjonsbordet. Etter at jeg hadde skiftet, ble jeg med henne inn på rommet ved siden av og det første hun sa var. Du har ikke kreft! Jeg sa til henne at det er så fint at du du sier det, og du kan faktisk ikke si det nok, for det er det vi alle lurer på når vi først kommer hit. Jeg hadde ikke så mange spørsmål fordi jeg hadde fått svar på alt hos gyn. Legen spurte meg om jeg ønsket meg flere barn og om svaret var ja så skulle de prøve å ikke ta så mye av livmorstappen min. Hun fortalte at det ble narkose, det tok ca 20 min, og at de kom til å sende biten de opererte ut til labben. Etter seks uker ville jeg få svar om de hadde fått fjernet forandringer, og det kalles frie veier. Det betyr at det alle kanter/kroker av biten de tok ut ikke hadde noen forandringer helt ytters. Altså, at alt hadde blitt fjernet.
Operasjonen går superfort, og for meg var det bare hyggelig stemning rundt meg. Alle smilte, lo, og legen sa kanskje tre-fire ganger, du har ikke kreft, med et hyggelig smil :) Etter operasjonen kom legen inn til meg på sengepost og sa at de måtte fjerne en god del fordi forandringen var så «bred». Jeg tenkte ikke noe mer over det, og spurte heller ikke noe om det.
Jeg kom meg ganske fort etter narkosen, og fikk både kaffe og mat.
Jeg blødde ganske mye etter operasjonen og det ble bind i et par uker ;) det var kanskje det kjipeste av alt, men det er ikke akkurat ille i det store bildet ;)
I går fikk jeg brev fra Bærum om at jeg hadde FRIE eseksjonsrender, og at alt av forandringer var fjernet!!!!!
I brevet sto detogså at de anbefalte at jeg tok en ny celleprøve etter seks mnd, og så etter ett år, og så deretter tre år. For min del så kommer jeg til å sjekke meg før det har gått seks mnd, og jeg kommer til å sjekke meg hvert år slik jeg alltid har gjort. Tenk hvor mye mer forandring jeg hadde hatt i livmorshalsen min om jeg ikke hadde sjekket meg for tre mnd siden og hørt på legen min.
Jeg har også tatt hpv-vaksinen etter råd fra gyn min, noe fastlegen min sa for to år siden jeg ikke behøvde, så det jeg har å si er: Stol på magefølelsen, sjekk deg så ofte du vil, ta hpv-vaksinen om ønskelig, spør så mye du orker, og finn en lege/gyn som lar deg spørre og grave så mye at du til slutt slipper å tro at du skal dø!
Til slutt vil jeg legge til : Halvparten av de som har fått livmorhalskreft i Norge har ikke tatt celleprøve i løpet av de siste TI årene. Noen typer HPV gir vorter på hender og føtter , mens andre gir kjønnsvorter , og noen andre typer igjen kan gi kreft, og da spesielt livmorhalskreft.
Følg meg gjerne på ig @anjahjohansen – det er der jeg kommuniserer meg dere ;)
Anja
