Den lille i magen #9

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly – Fleischer C

FORM OG HUMØR

Formen min ja, hehe.. Jeg føler meg fin i kroppen. Jeg har en indre ro, jeg tenker veldig positivt etter den siste tiden på sykehuset, og jeg tror virkelig at lille vil holde seg der inne i hvert fall noen uker til. Selv om jeg ikke får lov til å gjøre så fryktelig mye, så får jeg dagene til å gå veldig bra, og når jeg orker litt mer, tar jeg små turer ut. Dette er jo kun en midlertidig situasjon, så jeg depper ikke over noen ting akkurat nå, for jeg vet at dagene vil bli helt det motsatte etter at lille er her ;)

KROPP OG FORANDRINGER

Når jeg lå på sykehuset gikk jeg ned en del kg. Siden jeg/vi aldri har hatt en vekt her hjemme, har jeg heller aldri fulgt med på vekten min nå i svangerskapet, men jeg sjekket litt i papirene mine fra første kontroll og frem til nå, og jeg nesten tilbake der jeg var før jeg ble gravid. Liker ikke det helt, for føler jeg ikke gir lille den den trenger, selv om legene sa at det måtte jeg ikke tenkte på. Jeg har ingen fremdeles ingen hevelser eller vann i kroppen (bortsett fra fostervann da;) Vet ikke om jeg får det heller?!

TANKER

Skulle kanskje vært et helt innlegg om tankene mine her, hehe? Nei, jeg har faktisk ikke så fryktelige mange tanker tross alt som har skjedd. Hvis det er noe jeg drar frem ovenfor Lavrans ang lille, så er det hvordan dagene etter fødsel blir. Alt fra mat, søvn, hårfarge, julen, etc. Til tider føler jeg meg nesten som en førstegangsfødsene. Som om jegh ar glemt alt fra sist gang. Haha, eller, jeg tror faktisk jeg har glemt en hel del. Den lille er jo en helt annen person en lille F. Det kan være de er helt forskjellige ang alt med søvn, mat, rutiner osv. Det hele gjør meg mer spent fordi jeg ikke vet hva som kommer, hehe.

CRAVINGS

Fremdeles ingenting, så tror nesten jeg kan droppe denne posten neste gang? Hehe. Tror ikke jeg får noe heller før lille er født.

MINUS

Hmmm minus akkurat nå. Det er jo ingenting som er minus sånn egentlig. Hver dag teller, og jo lengre lille holder seg der inne jo bedre. Hvis jeg må dra frem noe så er det at jeg fremdeles går på medisiner pga nyreinfeksjonen min, men igjen, det går bra. 

TERMIN

Jeg er nå i uke 31 + 3, og har fortsatt termin 24 desember <3

Teddy kåpe/ Her

Andre fine og komfy preggos antrekk: 

Strikk/ HerHer og Her

Kjoler/ HerHer og Her

Hele salget på strikk, kjoler, jakker og sko finner HER

Anja

 

Aldri for tidlig?

Reklame: Annonse lenk til Nelly

Lavrans vet å ta vare på meg, og med nesten seks år bak oss, kjenner han meg på… alt! Hva gjør Anja glad? Hjemmelaget kakao ala Lavrans med ekstremt mye krem, OG juleblader ;) Jeg ser at julebrusen, pepperkaker og litt småstæsh har kommet i butikken, meeeen det blir faktisk litt for tidlig, til og med for meg som er SÅ glad i julen. La bladene på træne falle først tenker jeg, hehe ;)

Men når det er sagt så er det alltid hyggelig å ha litt jule-inspo på bordet i heimen. Jeg finner mye inspirasjon i slike blader. DIY, bakst, julemat, tips til adventskalendere, interiør etc. Selv om jeg ikke går i gang med bakst og julegaver enda er det fint å planlegge litt oppi huet mens jeg ruger ;)

Genser/ Her Salget på strikk/kjoler/masse mer, finner du Her.

Anja

 

Spørsmål og svar – Den siste tiden.

Hva sier legene om sannsynligheten for at du går helt til termin?

Det vet ingen (dessverre). Det vi har snakket mye om er at det de kan gjøre for meg og lille, har de gjort nå, og om det skjer noe før uke 34 så blir jeg sendt til Drammen, hvis jeg går over uke 34 så føder jeg på Bærum. Grunnen til at jeg blir sendt til Drammen før uke 34 er fordi det er der de tar i mot premature før uke 34.

Må spørre. Har du spist brie i løpet av graviditeten?

Med Frøya spiste jeg ikke Brie nei, men lille, så troooor jeg at jeg spiste noe før jeg fant ut at jeg var gravid. Men.. jeg er ikke særlig fan av Brie, og det spiser jeg ekstemt sjeldent fordi den blir for kjedelig for meg ;) Liker de som lukter verst, hehe. Men jeg har ikke spist noe form for «ost og kjeks» oster i noen av graviditetene mine.

Hvorfor måtte du til Drammen sykehus? Trodde bare det var et nærmere sykehus :)

Grunnen til at jeg blir sendt til Drammen er fordi Bærum ikke har intensivavdeling for nyfødte før uke 34 :) 

Vet du når du ønsker å dele kjønn på lille?

Ja jeg ønsker jo egentlig å gjøre det nå snart, men er Lavrans som holder litt igjen. Men jeg vurderer å la leserne mine bestemme i form av at hvis jeg klarer å få inn 2000 nye følgere så deler jeg det på dagen. Gjøre det litt gøy;) Så bare å følge meg HER

Hvilken uke er du i nå?

Jeg er i uke 31 :)

Har du fått påvist svak livmorshals? Hva gjøres nå for å unngå at du føder?

Ja, det er vel det man har konkludert i nå etter alle sjekker/tester på Drammen. Høres kanskje litt brutalt ut, men det er ikke noe mer vi kan gjøre nå. Skjer det så skjer det, men jeg løper ikke akkurat rundt å fyller timeplanen med aktivitet. Jeg er myyyye i ro, og gjør veldig lite så kroppen min ikke stresser.

Er årsaken til at lille F kom tidlig og at du igjen opplever faren med prematur at du har kort livmorshals?

Den er svak, og har ikke helt skjønt jobben sin, hehe. Men ja, det er det legene tror skjedde sist gang også. Når jeg gikk gravid med lille F sjekket ingen livmorshalsen min under graviditeten, så vi vet jo egentlig ikke. Grunnen ble fort lagt på urinveisinfeksjon siden jeg hadde dette når hun ble født, og hadde hatt det flere ganger i svangerskapet, men man vet jo aldri med sikkerhet. Det kan godt være at det samme skjedde når jeg var gravid med lille F også ja.

Hvordan har du det? Jeg tenker på deg og dine. Håper lille holder seg i magehuset.

Det går bra, jeg er rolig, tenker fine tanker, og stenger alle bekymringer ute. Det hjelper verken meg eller noen andre rundt meg at jeg skal tenke for mye, eller dyrker bekymringene. :)

Hvordan går det med skjønne lille F oppi alt? Dere har vært igjennom og står i er ganske sterkt.

Hun merker ikke noe til det, bortsett fra at hun alltid har visst at jeg må på sykehuset når lille skal komme. Så hun ble sååå glad når hun fikk vite at jeg var på sykehuset, for da skulle hun bli storesøster. Hehe. Vi sa at lille prøvde å komme ut litt tidlig, slik som henne, og at sykehuset bare måtte passe på at mor og lille hadde det fint før hun kunne bli storsøster. Så det skjønte hun. HUn hadde høstferie mens jeg var på sykehuset, så hun var på fjellet, og på tur hele den uken så hun har ikke spurt/reagert noe på det. Bortsett fra at hun trodde hun skulle bli storesøster ;)

Kjære Anja, vet du hvorfor lille i magen ville ut så tidlig?

Er livmorshalsen min som ikke helt skjønner jobben sin ;) Åpner seg for tidlig.

Tror legene/du at du vil gå termin? Heier på dere!

Det er det ingen som kan svare på, men jeg har en feeling på at jeg ikke vilg å til termin. Tror jeg vil gå noen uker til faktisk, og at lille kommer før termin. Men, det er jo bare en feeling. Kan jo være at jeg går med åpen livmorshals ganske lenge og at det ikke skjer noe før termin. Ingen som vet ;)

Tips til å få tiden til å gå når man er gravid og sykemeldt?

Hadde jeg kunne gjort mer så hadde jeg nok hatt enda mer å komme med, men er ikke så fryktelig mye å gjøre når jeg har fått beskjed om nesten ikke gjøre noe. Jeg fyller dagene mine med de rutinene jeg kan. Lage frokost til lille F, matpakke, finne frem klær osv før hun og Lavrans drar om morgen. Så prøver jeg å gjøre/lage nye og spennende måltider gjennom dagen som jeg også kan dele på bloggen feks. Legger litt planer fremover mot jul, og etter jul. Står for middagen til Lavrans og F er hjemme. Ser mye dokumentarer da, så hjernne min ikke bare ser på «dritt» ;) Går tur med Darwin, hehe. Mange småting, men ting som får dagen til å gå samtidig som jegf øler at jeg bidra med noe :)

Hvordan klarer du å motivere deg til å fotsette hverdagen gjennom en slik vanskelig tid?

Litt av det jeg skrev over, men jeg ser ikke på denne tiden som «vanskelig». Eller, jeg ønsker ikke legge et trykk på hverdagen slik den er nå som at den er krevende og vanskelig. Hvis jeg hadde tenkt eller fokusert på at hverdagen er kjedelig, jeg får ikke gjøre det jeg vil, osv, så tror jeg nok at den automatisk hadde blitt mer krevende pga tanketanken om at den nettopp ER kjedelig. Hverdagen er jo ikke slik jeg skulle ønske, og ja selvfølgelig er det kjedelig til tider å ikke kunne ta tak i alt jeg vil, men samtidig så er det en midlertidig periode, så den er ikke for alltid. Det er ganske mye fint og flott som venter, og tiden går fort, det føler i hvertfall jeg :) Jeg gjør det kan jeg gjøre, og for hver dag som går jo bedre er det for lille i magen. Det har nok også mye med at jeg trives veldig godt i eget selskap og er flink til å sysselsette meg slik hverdagen er nå <3

Har du lyst på flere barn, eller har du blitt enda mere redd etter det som skjedde nå?

Jeg har veldig lyst på flere barn :)

Hadde du rier når du var på Bærum? Merket du ikke det selv?

Ja de registrerte rier når jeg lå der, og mens jeg var på vei til Drammen. Nei jeg merket ingenting, på lik linje som jeg ikke merket noe med lille F. Litt skummelt..

Anja

 

Det er sånn det blir nå!

Reklame: Lenker inn til Nelly

HOME SWEET HOME

Det var deilig å våkne opp i egen seng i dag tidlig. Lavrans hadde lagt på nytt sengetøy, handlet inn mat, ryddet og gjort alt fint til jeg skulle komme hjem. 

Jeg har ikke pakket ut av baggen siden jeg kom hjem i går. Det eneste jeg har gjort er å dusje vekk denne sykehuslukten, ta meg på en bokser fra Lavrans (hehe de er ganske digg eå ha på seg nå;), spise og kose meg i sengen eller sofaen. 

Rugeklærne er et must nå, så her en en liten snacks liste med det jeg har i skapet (og på bildet over)

Teddykåpe/ Her

Hvit strikk(flere farger)/ Her Grå strikk/ Her

Rosa pannebånd/ Her

Kosebukse/ Her

Duste rosa strikk/ Her


Termin er 24 des, så det er liiiiiiten bit igjen til lille skal komme. Jeg håper at h*n bli der inne så lenge som mulig og at jeg slipper en lignende opplevelse som jeg hadde for snart to uker siden. Jeg skal opp til Bærum på torsdag for kontroll igjen, og dagene fremover går til å ikke gjøre så alt for mye. Jeg har fått beskjed om å ta med eg sykesengen hjem, men at jeg kan «leve» så godt det lar seg gjøre. Så sånn blir det fremover, men det klarer jeg fint <3

Jeg har fått så mange fine meldinger fra deg som leser, og det vil jeg takke ydmykt for. Alle gode, trygge og fine meldinger setter veldig stor pris på :)

Anja

 

Alt er lov å føle på nå!

FØRSTE DAG UTE

I dag var første dagen jeg fikk lov til å ta meg en liiiten tur ut. Rullisen fikk stå igjen, og jeg kunne bruke kroppen min igjen. I natt slutter jeg på intravenøst antibiotika, og går over til piller. Formen har skutt i været, og alle tester som har med kroppen min/nyrebetennelsen er veldig gode. Legene nevnte i dag at det er en liten sjans for at jeg kan komme hjem til uken, OM livmorshalsen min fortsatt er stabil. Det har den vært etter at de klarte å stoppe fødselen for litt over en uke siden. Ultralyden i morgen gir meg svar på om jeg må bli her lengre eller om jeg kan flytte hjem til min egen seng fremover. 

Jeg føler på alt om dagen egentlig. Ja det hadde vært deilig å være hjemme, pga Frøya og generelt det å være hjemme. Sier legene at de vil ha meg her lengre, så selvfølgelig blir jeg her. Jeg gjør det de råder meg til, og selv om jeg evt skal kunne få lov til å dra hjem så er det samme hverdag hjemme som om jeg skulle vært her på sykehuset. Det har de sagt klart i fra. 

Kroppen og formen min er veldig bra nå, men jeg føler meg som dass. Haha. Jeg sliter jo veldig med sprengte blodkar på venstre side. Fra brystet, oppover armen, halsen, og under og rundt munnen. Hadde det med lille f også. En sånn daff selvfølelse all over. Hud, hår, kropp, u name it. Men hva betyr det i det store bildet? Ikke en veldig mye, men det er lov å føle på litt av alt egentlig når man er gravid, opplever tøffe dager og hverdagen er litt «off». 

Blir en spennende dag i morgen :) Følg med på Instagram, for oppdaterer der om noe skjer ;)

Anja

 

To ekstremt harde dager!

«TILBAKE»

Først av alt, lille i magen har det BRA!

Det var meg og min kropp som sa stopp natt til onsdag. Jeg har ikke klart å være et menneske før nå. Jeg har spydd på gulv, i vasker, sengen min, og på meg på selv. Jeg har spydd pga en ekstrem smerte jeg aldri noen sinne har opplevd. Mellom slagene av spy, dag og natt, har jeg ikke klart å bevege meg. En så «lett» ting som å snu seg i sengen ble min største, og tyngste utfordring. Ekstreme smerter oppover hele høyre siden hadde lammet meg helt de siste dagene nå.

Legene ble først redd for at det skulle ha noe med lille i magen å gjøre. Var det starten på noe? I et smerte helvete måtte jeg ta en innvendig ultralyd, og heldigvis var det ingenting med lille og livmorshalsen min.

Det ble gjort ultralyder, mange blodprøver, og tester, å til slutt fant legene ut at jeg hadde fått en alvorlig infeksjon i høyre nyre.

Jeg har en ganske heavy smerteterskel, så hvis dette klasifiseres som ekstreme smerter som legene sa, må jeg si at jeg fader meg er en hard, sterk og seig kvinne. Når jeg ser tilbake på de dagene med en så enorm smerte, og hvordan jeg «taklet» det, sitter jeg igjen å tenker at, det er mye som skal til før jeg velger å knekke sammen helt. Jeg ønsket ikke å ha Lavrans her, mamma, eller noen. Jeg ville kun deale med det selv, for jeg som person og med min tanketang i enkelte tøffe situasjoner føler at mitt mindset og min egen styrke er nok. Som jeg sa til Lavrans, det hjelper ikke meg at du sitter å ser på at jeg spyr, eller vrir meg i smerter. Jeg har leger og sykepleiere rundt meg som passer på meg.

Kald meg gjerne kald, eller «for tøff» men det har ingenting med å være tøff egentlig. Lavrans kjenner meg på det der. Det er lov å være sårbar og spørre om hjelp, gråte, vise en svak side osv, sier mange, og tro meg jeg har de sidene har jeg også. Jeg er en enormt sterk psykisk person som ofte velger å deale med ting alene, fordi det er det som funker for meg! Tenker jeg litt dypere i det så ser jeg jo at jeg alltid har likt å være mye alene. Jeg trenger ikke å ha noe der hele veien, jeg har vært i toppidrettsforhold der jeg har vært mer alene enn med kjæresten min, jeg elsker mitt eget selskap, jeg reiser gjerne alene, og jeg ser ikke på det å ville være «alene» som noe trist eller negativt enkelte ganger.

Lavrans kom på sykehuset i går, og i dag har jeg fått lov til å rulle meg en tur ute i rullisen jeg har fått. Føle litt på høstluften. Jeg har gått ned en del i vekt, men matlysten og «normalen» er på vei tilbake. Jeg får medisiner intravanøst i fire dager nå mot nyreinfeksjonen. Hendene, armene og rompa begynner å merke at det har blitt en god del stikk her og der. Heldigvis er jeg veldig rolig ang sprøyter og strikk, så det plager meg ikke i det hele tatt. Målet i dag er å ta meg en dusj, vaske håret og føle et snev at ordet fresh om det er mulig, hehe.

Motet er oppe og dette skal gå bra. Det går jo bra nå! Lille i magen gymmer og gymmer, og det virker som h*n lever sitt eget lille fredlige univers i magen mens jeg jobber med min kropp. Ingenting er bedre <3  

Anja

 

En liten feiring

FØRSTE MÅL NÅDD

Hver dag er et mål her i sykesengen, og i dag var det en ekstra grunn til å feire med litt godt fra bakern. Nå har jeg gått over dagen jeg fødte lille f for fire år siden. Jeg setter meg et nytt mål hver uke, selv om hver dag teller for lille i magen <3

Lavrans dro innom bakern i dag tidlig og kom tilbake med litt godsaker. Jeg er så heldig som får «ønske-kost» mens jeg ligger her. Da kan jeg velge mellom alt fra omelett, rømmegrøt, hamburger og fisk, så maten er jeg er enormt fornøyd med, men siden det var en litt spesiell dag i dag haddde jeg et ønske om et par Croissants ;) Alle her tar så godt vare på meg. De fikser, ordner, smiler, og gjør dagene mine veldig bra, og da har jeg det bra også!

Koseklær, hettegenser, tøffler og min egen shampoo er på plass, og da klarer jeg meg ganske greit <3 Bare det at jeg får lov til å tasse litt i gangene, hente meg litt mat selv, en kaffe, og bare ta en dusj gjør at jeg føler at jeg «lever» litt i hvert fall. De små gledene.

Fikk blomster på døren i går, og som de aller fleste vet så er blomster det beste jeg vet. Det var veldig koselig å sovne til blomsterlukt i går kveld, og som Lavrans sa, – ja nå er du hjemme du, nå som blomstene strømmer inn. Hehe. Kan jo aldri få nok blomster i heimen/på sykehusrommet ;)

Anja