Det er sånn det blir nå!

Reklame: Lenker inn til Nelly

HOME SWEET HOME

Det var deilig å våkne opp i egen seng i dag tidlig. Lavrans hadde lagt på nytt sengetøy, handlet inn mat, ryddet og gjort alt fint til jeg skulle komme hjem. 

Jeg har ikke pakket ut av baggen siden jeg kom hjem i går. Det eneste jeg har gjort er å dusje vekk denne sykehuslukten, ta meg på en bokser fra Lavrans (hehe de er ganske digg eå ha på seg nå;), spise og kose meg i sengen eller sofaen. 

Rugeklærne er et must nå, så her en en liten snacks liste med det jeg har i skapet (og på bildet over)

Teddykåpe/ Her

Hvit strikk(flere farger)/ Her Grå strikk/ Her

Rosa pannebånd/ Her

Kosebukse/ Her

Duste rosa strikk/ Her


Termin er 24 des, så det er liiiiiiten bit igjen til lille skal komme. Jeg håper at h*n bli der inne så lenge som mulig og at jeg slipper en lignende opplevelse som jeg hadde for snart to uker siden. Jeg skal opp til Bærum på torsdag for kontroll igjen, og dagene fremover går til å ikke gjøre så alt for mye. Jeg har fått beskjed om å ta med eg sykesengen hjem, men at jeg kan «leve» så godt det lar seg gjøre. Så sånn blir det fremover, men det klarer jeg fint <3

Jeg har fått så mange fine meldinger fra deg som leser, og det vil jeg takke ydmykt for. Alle gode, trygge og fine meldinger setter veldig stor pris på :)

Anja

 

Alt er lov å føle på nå!

FØRSTE DAG UTE

I dag var første dagen jeg fikk lov til å ta meg en liiiten tur ut. Rullisen fikk stå igjen, og jeg kunne bruke kroppen min igjen. I natt slutter jeg på intravenøst antibiotika, og går over til piller. Formen har skutt i været, og alle tester som har med kroppen min/nyrebetennelsen er veldig gode. Legene nevnte i dag at det er en liten sjans for at jeg kan komme hjem til uken, OM livmorshalsen min fortsatt er stabil. Det har den vært etter at de klarte å stoppe fødselen for litt over en uke siden. Ultralyden i morgen gir meg svar på om jeg må bli her lengre eller om jeg kan flytte hjem til min egen seng fremover. 

Jeg føler på alt om dagen egentlig. Ja det hadde vært deilig å være hjemme, pga Frøya og generelt det å være hjemme. Sier legene at de vil ha meg her lengre, så selvfølgelig blir jeg her. Jeg gjør det de råder meg til, og selv om jeg evt skal kunne få lov til å dra hjem så er det samme hverdag hjemme som om jeg skulle vært her på sykehuset. Det har de sagt klart i fra. 

Kroppen og formen min er veldig bra nå, men jeg føler meg som dass. Haha. Jeg sliter jo veldig med sprengte blodkar på venstre side. Fra brystet, oppover armen, halsen, og under og rundt munnen. Hadde det med lille f også. En sånn daff selvfølelse all over. Hud, hår, kropp, u name it. Men hva betyr det i det store bildet? Ikke en veldig mye, men det er lov å føle på litt av alt egentlig når man er gravid, opplever tøffe dager og hverdagen er litt «off». 

Blir en spennende dag i morgen :) Følg med på Instagram, for oppdaterer der om noe skjer ;)

Anja

 

To ekstremt harde dager!

«TILBAKE»

Først av alt, lille i magen har det BRA!

Det var meg og min kropp som sa stopp natt til onsdag. Jeg har ikke klart å være et menneske før nå. Jeg har spydd på gulv, i vasker, sengen min, og på meg på selv. Jeg har spydd pga en ekstrem smerte jeg aldri noen sinne har opplevd. Mellom slagene av spy, dag og natt, har jeg ikke klart å bevege meg. En så «lett» ting som å snu seg i sengen ble min største, og tyngste utfordring. Ekstreme smerter oppover hele høyre siden hadde lammet meg helt de siste dagene nå.

Legene ble først redd for at det skulle ha noe med lille i magen å gjøre. Var det starten på noe? I et smerte helvete måtte jeg ta en innvendig ultralyd, og heldigvis var det ingenting med lille og livmorshalsen min.

Det ble gjort ultralyder, mange blodprøver, og tester, å til slutt fant legene ut at jeg hadde fått en alvorlig infeksjon i høyre nyre.

Jeg har en ganske heavy smerteterskel, så hvis dette klasifiseres som ekstreme smerter som legene sa, må jeg si at jeg fader meg er en hard, sterk og seig kvinne. Når jeg ser tilbake på de dagene med en så enorm smerte, og hvordan jeg «taklet» det, sitter jeg igjen å tenker at, det er mye som skal til før jeg velger å knekke sammen helt. Jeg ønsket ikke å ha Lavrans her, mamma, eller noen. Jeg ville kun deale med det selv, for jeg som person og med min tanketang i enkelte tøffe situasjoner føler at mitt mindset og min egen styrke er nok. Som jeg sa til Lavrans, det hjelper ikke meg at du sitter å ser på at jeg spyr, eller vrir meg i smerter. Jeg har leger og sykepleiere rundt meg som passer på meg.

Kald meg gjerne kald, eller «for tøff» men det har ingenting med å være tøff egentlig. Lavrans kjenner meg på det der. Det er lov å være sårbar og spørre om hjelp, gråte, vise en svak side osv, sier mange, og tro meg jeg har de sidene har jeg også. Jeg er en enormt sterk psykisk person som ofte velger å deale med ting alene, fordi det er det som funker for meg! Tenker jeg litt dypere i det så ser jeg jo at jeg alltid har likt å være mye alene. Jeg trenger ikke å ha noe der hele veien, jeg har vært i toppidrettsforhold der jeg har vært mer alene enn med kjæresten min, jeg elsker mitt eget selskap, jeg reiser gjerne alene, og jeg ser ikke på det å ville være «alene» som noe trist eller negativt enkelte ganger.

Lavrans kom på sykehuset i går, og i dag har jeg fått lov til å rulle meg en tur ute i rullisen jeg har fått. Føle litt på høstluften. Jeg har gått ned en del i vekt, men matlysten og «normalen» er på vei tilbake. Jeg får medisiner intravanøst i fire dager nå mot nyreinfeksjonen. Hendene, armene og rompa begynner å merke at det har blitt en god del stikk her og der. Heldigvis er jeg veldig rolig ang sprøyter og strikk, så det plager meg ikke i det hele tatt. Målet i dag er å ta meg en dusj, vaske håret og føle et snev at ordet fresh om det er mulig, hehe.

Motet er oppe og dette skal gå bra. Det går jo bra nå! Lille i magen gymmer og gymmer, og det virker som h*n lever sitt eget lille fredlige univers i magen mens jeg jobber med min kropp. Ingenting er bedre <3  

Anja

 

En liten feiring

FØRSTE MÅL NÅDD

Hver dag er et mål her i sykesengen, og i dag var det en ekstra grunn til å feire med litt godt fra bakern. Nå har jeg gått over dagen jeg fødte lille f for fire år siden. Jeg setter meg et nytt mål hver uke, selv om hver dag teller for lille i magen <3

Lavrans dro innom bakern i dag tidlig og kom tilbake med litt godsaker. Jeg er så heldig som får «ønske-kost» mens jeg ligger her. Da kan jeg velge mellom alt fra omelett, rømmegrøt, hamburger og fisk, så maten er jeg er enormt fornøyd med, men siden det var en litt spesiell dag i dag haddde jeg et ønske om et par Croissants ;) Alle her tar så godt vare på meg. De fikser, ordner, smiler, og gjør dagene mine veldig bra, og da har jeg det bra også!

Koseklær, hettegenser, tøffler og min egen shampoo er på plass, og da klarer jeg meg ganske greit <3 Bare det at jeg får lov til å tasse litt i gangene, hente meg litt mat selv, en kaffe, og bare ta en dusj gjør at jeg føler at jeg «lever» litt i hvert fall. De små gledene.

Fikk blomster på døren i går, og som de aller fleste vet så er blomster det beste jeg vet. Det var veldig koselig å sovne til blomsterlukt i går kveld, og som Lavrans sa, – ja nå er du hjemme du, nå som blomstene strømmer inn. Hehe. Kan jo aldri få nok blomster i heimen/på sykehusrommet ;)

Anja

 

Gode tanker og et smil hver morgen

EN NY, MEN KJENT HVERDAG.

Jeg ønsker ikke legge et dystert og trist teppe over den «nye hverdagen» min her på sykehuset. Ja det er sårbar situasjon, men jeg velger å tenke positivt så godt det lar seg gjøre:) For meg er det viktig å ikke grave seg ned med dype, triste og «tenk hvis» tanker.  Godt jeg har litt feel good bilder liggende, for sykesengen og inspo-badet mitt er ikke så veldig inspo akkurat nå ;)

Slik jeg/vi ser på det, så er vi bare utrolig glade for at vi klarte å stoppe en evt ny prematur fødsel. Det som er litt skummelt å tenke på i ettertid, er at jeg på vei til legesjekken på torsdag vurderte å avlyse timen min fordi jeg følte meg helt tipp topp. Sånne tanker som, tenk hvis, har jeg lagt vekk, for det kan jeg ikke krydre hjernen min med nå. Denne gangen rakk vi det, og det er jeg veldig veldig glad for. Så hvordan er dagene mine her på Drammen sykehus..igjen? Hehe. Jo, jeg har jo tråkket ned disse gangene en del ganger før, så jeg føler meg jo litt «hjemme» ? Lov å si det?. Formen min er fin, og jeg føler meg trygg. Det kan kanskje ha noe med at jeg har fått følt på dette her før, eller at jeg er flink til å stokke om, og finne frem de tankene som er viktige å ha nå.

Rier har jeg ikke hatt noe av siden jeg ble lagt inn på torsdag, men kynnerne kommer en gang i blant. Jeg er sengelliggende 110%, og det eneste jeg får lov til er å gå på do, og ta en dusj. Jeg får en liten mix av medisiner hver dag fordi jeg er sengeliggende, samt medisiner som skal holde livmorshalsen min så mye som mulig lukket. Den er på stedet hvil, og har heldigvis ikke åpnet seg noe mer. Tommel OPP!

Hver morgen går jeg rett inn på på gravid appen min for å se at jeg har lagt bak meg en ny dag. Hver dag teller, og hver dag er et mål!

Sykehuset har sagt klart i fra at her blir du, og det gjør meg ingenting! Jeg hadde ikke turt å dra hjem uansett! Jeg tenker at jeg ligger heller her i flere uker med lille i magen, enn å ligge her med lille i en kuvøse i flere uker. Her skal jeg bare holde meg i ro, spise meg fet og knipe igjen! I dag fikk jeg faktisk lov til å tusle bort til kantina å ta meg en kaffe ;) Hverdagsgleder <3

Dagene går bra og jeg holder humøret oppe. Selvfølgelig føler jeg meg litt låst, men jeg prøver å pynte dagene med kaffe om morgen, God Morgen Norge på tven, finne nye filmer, skrive litt til dere, titte på vinterklær, snuse litt på babyting på nett, og så har jeg mange glade, morsomme og koselige jordmødre/sykepleiere rundt meg som titter innom <3 Jeg skulle jo egentlig hatt babyshower på lørdag, men det ble ikke noe av, så får ta alt i en feiring når lille har kommet. Måtte le litt når jeg tenke på at, vi rekker jo aldri å være klare vi. Hadde jo verken vogn, seng, bilsete eller klær når lille f ble født, og nå står vi her i samme båt. Komisk. Men, la oss håpe at jeg blir her i mange uker, og om det skjer noe får jeg heller gi Lavrans en liste med det vi trenger ;)

Lavrans kommer og går litt, og jobben hans har kontor her i Drammen om han vil jobbe her. Lille F er på høstferie, litt i bhg, og har et par dates med svigers i slutten av uken. Vi prøver å holde hverdagen så normal som mulig selv om jeg bor på Drammen, og alt i alt går det veldig bra. Jeg er rolig og trygg, og det tror jeg hjelper på helheten for vår lille familie.

Filmtips, dok-serier, og alt annet jeg kan krydre hverdagen med i sykesengen tas gjerne i mot ;) 

Heia hver dag med lille i magen! 

Anja

 

Et sårbart hei fra fødeavdelingen <3

<3

Ja.. hvordan starter jeg et slik innlegg som dette? Noe føler jeg at jeg må si. Jeg får bare si det som det er, for det blir helt feil å late som om alt er normalt. Jeg må trekke litt på smilebåndet i denne sårbare situasjonen, fordi jeg kan ikke grave meg helt ned. Smilet kommer når jeg sier til Lavrans, hva er oddsen for at dette skjer en gang til?

Hva er oddsen for at du drar på en normalt kontroll på Bærum sykhus, som jeg gjorde for fire år siden, og de ser på ultralyden at jeg har åpning. Hva er oddsen for at jeg blir sendt i amulanse til Drammen sykehus, slik jeg gjorde for fire år siden, hva er oddsen for at det skjer i samme uke som forrige gang, og hva er oddsen for å bli lagt inn på samme rom som jeg fødte lille F for fire år siden? Ja..oppi alt det der klarte jeg faktisk å trekke litt på smilebåndet for å prøve å roe meg selv ned og ikke grave meg ned i de tunge dype tankene.

Før jeg ble sendt til Drammen lå jeg på Bærum i to timer. Lavrans og lille F rakk en tur innom før legene bestemte seg for å sende meg i ambulanse til Drammen. Jeg ringte Lavrans igjen, og sa at jeg ble sendt til Drammen. Så var vi i gang… igjen.

Inn i ambulansen. Jeg bare lå der å tittet i taket. Følte virkelig på dette «#tbt» for fire år siden, bortsett fra ta jeg ikke var like sliten mentalt. Jeg orker ikke prate. Jeg bare lå der å hørte på sirene, leste på alle lappene som hang rundt meg, og lå helt i ro.

Fremme. Dørene åpner seg, og Drammen sykehus lukten som jeg så godt husket bare la seg over hele meg. Du vet når lukt, et bilde, eller en sang kan dra deg tilbake til en spesiell følelse, en person eller hendelse? Sånn var det for meg. Drammen sykehus lukten….

Jeg prøvde hele veien å ikke spørre for mye, tenke for mye, og egentlig bare være den Anja jeg er i tunge situasjoner. Denne bagasjen har jeg vært med på før, og det visste alle rundt meg også. Alle som var der sa at de hadde lest og visste godt om meg og min journal. Så kom jeg inn på samme føderom som jeg også ble trillet inn på for fire år siden, bortsett fra at denne gangen var jeg mer våken og mer til stedet. Sist gang husker jeg at jeg spurte hele tiden, – skal jeg føde nå, skal jeg føde nå? Denne gangen sa jeg ingenting.

Hendene mine, og armene mine hadde allerede fått seg en trøkk etter mange sprøytestikk fra Bærum. Da de fant ut jeg skulle bli sendt til Drammen fikk jeg både det ene og det andre, og hun ene søte sykepleiene stakkars ble nok litt stressa, så hun klarte ikke sette sprøytene «riktig». Fikk fire-fem stikk som hovnet opp og som ble blå. Jeg brydde meg ikke. Jeg tåler stikk/spøryter og tenke at, ja, sånt skjer. På Drammen fikk jeg enda flere spøryter og tre ting på intravanøst. Jeg ble faktisk den første på Drammen noen sinne som fikk noe helt nytt Norge har begynt å bruke når det gjelder for tidlig fødsler.

Så lå jeg der da, og hun ene sykepleieren kom bort til meg å spurte meg om jeg visste hvilket kjønn det ble. Ja sa jeg, og hun gikk å lagde to bånd. Da merket jeg at jeg ble litt stressa. Bånd…allerede? Inn og ut med leger, og plutselig kom Lavrans inn også. Det var noe nytt. Sist gang satt han på flyet fra Bergen når jeg lå på føderommet. Legene sa at åpningen min hadde blitt større. Jeg hørte hva de sa men jeg valgte bare å høre det, og ikke gjøre noe med det, om du skjønner? Jeg tror ikke jeg noen gang har vært så rolig som jeg var der og da. Ut av det blå, som om noen hadde drysset litt magisk pulver over meg som gjorde meg veldig nøytral, rolig og til stedet. Uvant, for jeg kan bli ganske stressa for mye mindre. Riene mine merket jeg ikke, men de var der. Det var skummelt. Jeg merket ikke riene mine.

Jeg/vi har ligget på Drammen siden torsdag. Lille F er med søster og mine foreldre. Det har ikke blitt noe fødsel! Jeg teller timer og dager, og er lykkelig for hver dag som går.Jeg har et par kynnere, men riene har gitt seg. Denne gangen «rakk» vi å ta medisinene å gjøre noe, og vi håper at lille vil være der inne så lenge som mulig! Vi klamrer oss fast til hvert minutt. Jeg er sengeliggende 110%, og får så vidt lov å gå på do. Jeg føler meg trygg på alle rundt, og jeg blir utrolig godt ivaretatt!!

Det går mye bedre, og ja.. hva skal jeg si, dette er jo selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men det at det går mye bedre nå enn hva det gjorde på torsdag og fredag, gir meg en trygg følelse. Tilbake til sykehuskaffen, gangene, og alt annet vi så godt kjenner til.. enn så lenge <3

Anja

 

Pinky, preggo and glowing.

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

Øverst:

Mørkerosa faux fur/ Her – Denne har jeg i str 36

Rosa sweater/ Her, Hvit/ Her – Denne er litt oversized, og jeg har str S.

Rosa stretchy kjole/ Her – Denne har jeg i alle farger, og den er veldig fin med en genser over nå som det er kaldere ut. Den er trang i starten, men vier seg litt ut. Jeg har både str S og M.

Glow rouge/ Her – Det er denne jeg bruker i kinnene, og som går under gløden dere spør om ;)

Pudder foundation/ Her – Før jeg påfører glow i kinnene, påfører jeg pudderet. Jeg har medium beige.

Moonboots/ Her – Disse har jeg hatt siden i fjor, og de kom tilbake i år. Superkule på! Tro i str.

Hvit teddy kåpe/ Her – Dette er den flere har spurt etter, og denne har jeg hatt i et par år!! Den har vært superpop, og den kom igjen i år. Jeg har str 36, og får den fremdeles igjen rundt magen, men om 1 mnd får den heller være litt mer åpen ;)

Rosa faux fur uten knyting/ Her

Grå Moonboots/ Her

Dusty pink sweater/ Her – Litt kort i modellen. Tykk strikk, og litt mer rosa i fargen i virkeligheten enn på bildet. Noe jeg syntes bare er enda bedre ;) Perfekt til å ha over kjolene feks.

Brun og dusty pink oversized genserkjoe/ Her og Her – Har disse i s, og de er oversized.

Lang lyserosa fake fur/ Her

Jeg merker det blir mer og mer tricky å finne noe som sitter fint og komfy nå som magen blir større og større. En ting jeg har funnet ut er at stretchy kjoler med en god genser over, eller ullbukser er tingen for meg akkurat nå. Preggo jeans er nok noe jeg ikke kommer til å kjøpe, og jeg sliter fremdeles bittelitt med å vende meg til strømpebukse til kjolene nå ;)

En ting jeg alltid og fremdels er glad i er de store, oversized og komfy kåpene. Selvom det er noen jeg ikke får igjen rundt magen om ca 1 mnd, så har jeg de til etter fødsel, og jeg syntes det er fint å bare ha kåpen også. Jeg får fremdeles lukket igjen jakkene/kåpene mine men det begynner å bli trangt, hehe. Jeg prøver å handle inn klær som jeg vet jeg også kommer til å bruke etter fødsel, slik at det ikke blir kun klær som passer nå, men også etterpå.

Anja