summer vibes on the way

IMG_6145

Kjole (jeg har str xs. Stretchy rundt skuldrene) / Her 

Jeg er glad i vinteren, snø på bakken og den koselige stemningen den gir, men jeg eeelsker vår og sommer. Det å våkne opp til sol, lage meg en kaffe, sette meg på balkongen, ta på meg en sommerkjole og et par sneakers, ja, det er så digg det! Våren kan ikke komme fort nok nå, og det er ikke sååå lenge til mars, og så er plutselig april, og da er det fader meg ikke lenge til VÅR!

Denne røde kjolen syntes Lavrans at jeg var så søt i, og den er jo supersøt, så denne her gleder jeg meg til å tasse rundt i. Jeg sa at jeg skulle gå for litt mer farger i år, og det kommer seg. Rødt er jo ikke akkurat den fargen jeg går i mest, men et sted må jeg begynne i mitt grå,svart, hvitt og beige klesskap. Haha. Denne kjolen her med et par hvite sneakers og en olajakke. Perf!

Skjermbilde 2017-02-19 kl. 21.30.07

Rød kjole/ Her Gul kjole/Her Rød skulderkjole (den jeg har på bildet) Her

Grønn kjole/ Her Lyserosa med detaljer/Her  Lilla/ Her

Rosa/Her Beige med sløyfe/ Her 

A

 

som alt annet, er det et press om å ha et fantastisk svangerskap

Det lå langt inne å begynne på dette innlegget. Jeg er ikke ute etter noen, jeg skal ikke skremme , eller ødelegge gleden til noe. Jeg har en gang tidligere sagt/skrevet noe om mitt svangerskap, og det er snart tre år siden, men nå følte jeg at jeg må ta det opp igjen etter at jeg kom over en bok som “lovte” deg ni fantatsiske mnd. Og joda, for noen blir det det, men det er også like normalt at de ni mnd kanskje ikke blir like fantastiske.

Ikke len deg alt for mye til noe. Ikke tro på alt du leser. Ikke forvent for mye. Føl selv, opplev selv og stol på deg selv. For hvis du lener deg for mye til noe eller noen andre, kan du falle hardt, og det gjorde jeg.

IMG_6163

De ni fantastiske månedene

Det er ingen menneskerett å kunne få barn. Noen tar det som en selvfølge, og tror at det “bare” er å bli gravid. Noen får aldri oppleve å bli foreldre, og noen prøver i mange år får det positive svaret kommer. Da jeg ble gravid hadde jeg hørt, lest og snakket med så mange som eeeeelsket å være gravid. Jeg gledet meg så sjukt selv. Det var det mest fantastiske i hele verden fikk jeg høre. Hver dag skulle bli en fryd, du ville føle deg så flott og fin, du måtte nyte hver eneste time, du kom til å savne å være gravid, og for all del, husk å kjøp alle bøkene som forteller deg hvor utrolig disse ni mnd kommer til å være. Du har vunnet i Lotto. Ja på mange måter har man det siden man er så velsignet med et barn, men veien dit er ikke like vakker og flott for alle, som mange skal ha det til, og det er det jeg vil få frem.

For å si det sånn, jeg gikk inn i et svangerskap med forhåpning om at verden nesten skulle bli et nytt sted. Som om dette var tiden jeg endelig skulle oppdage meg selv, min egen kropp og hvor fantastisk kvinnekroppen var. Artikler og tips om hvordan jeg skulle utnytte tiden til det fulleste. Hvordan jeg skulle finne et bånd med den lille inni magen og skape en start for oss to når hun kom ut. For når hun kom ut da sto det skrevet at alt ville jeg kjennes og oppleves som den største kjærligheten jeg noen sinne hadde kjent på. Jeg ville gråte av glede, føle meg knyttet med en gang og livet ville føles komplett.

NEI!

…….hvorfor var det ingen som ga meg boken om det motsatte? For den boken ville vært ganske reel for min del. Hvor var bøkene om at det kan være ganske tøft å gjennomgå et svangerskap. Jeg var en av de som forgjeves lette etter alt det alle andre skrøt opp i skyen. Jeg søkte, googlet, hørte og oppsøkte alt det jeg fikk høre skulle skje når jeg var gravid og når jeg hadde født. Yoga for gravide, spis ditt og datt, hør på denne musikken, føl deg i ett med barnet osv. Alt dette og alt jeg selv skapte inni hodet mitt ødela veldig mye for meg. Jeg vil si at det ødela hele svangerskapet mitt. Jeg fant aldri det alle andre snakket om. Jeg hadde så store forventninger pga andres flotte ord, bøker, og artikler at jeg mistet hva som var viktig. Meg selv! Det er ikke reelt at alle gravide skal føle denne fantatsiske følelsen, og det sier jeg ikke fordi jeg vil være slem eller skremme noen. Det er faktisk ikke reelt at alle skal føle denne store kjærligheten med en gang man har født. Det kan ta tid. Vi opplever og reagerer ulikt. Jeg følte ingen store, flotte, fantatiske opplevelser når jeg var gravid eller da jeg fødte. Jeg følte meg kun som en som søkte etter hva alle andre mente var en perfekt graviditet og fødsel.

Jeg vil ta en for det laget mitt, for oss som søkte og prøvde forgjeves å finne dette perfekte svangerskapet som blir omtalt i alle mulige kanaler. Vi er alle forskjellige og jeg sier ikke at det er slik jeg følte og hadde det som er “riktig”, og jeg sier ikke at de som har den beste tiden i sitt liv under et svangerskap er det som er riktig heller. Det som er “riktig” er å vite er at alle kjenner på et svangerskap og en fødsel på ulike måter. Det finnes ingen oppskrift, og ikke tro at du skal følge noen oppskrift på det perfekte svangerskapet heller. Jeg måtte lære the hard way. Jeg var ikke en av de som hoppet rundt å hadde the time of my life. Jeg måtte bli gravid og føde før jeg skjønte at jeg aldri igjen skal la noen andre mennesker i form av bøker, artikler, kataloger, dokumentarer osv, fortelle meg hvordan min kropp, mitt svangerskap og min fødsel kommer til å bli. Det er lov å ikke føle så jævla mye også. Det er helt normalt å være bekymret, redd, utmattet, og egentlig bare å prøve å finne seg selv oppi det hele.

Da jeg fødte trodde jeg at denne helt insane kjærligheten skulle komme. Jeg hadde jo lest at alle fikk den følelsen. Ja? Hvor ble av min. Den kom ikke før etter mange mnd. Når jeg skjønte selv at jeg måtte finne ut av alt dette selv. Jeg hadde lest at hvis jeg gjorde sånn, følte det, bla bla, så skulle den komme. Gjorde jeg det feil? Nei, jeg gjorde det etter hva alle andre mente og sa skulle gjøre, og derfor skjedde det ingenting.

Dett er ikke en prek som skal skremme. Ta en dag av gangen, bestemte jeg meg for. Ikke les noe. Ikke hør på noen. For hver dag ble jeg kjent med lille F. For hver dag ble jeg tryggere og for hver dag bygget jeg opp en kjærlighet. Med tiden skapte jeg selv denne store kjærligheten alle sier skal komme som en storm over deg med gang du har født. Jeg personlig trengte mange uker, ja mnd. Jeg trengte å føle på den nye hverdagen som mor. Jeg trengte å ikke høre på alle andre, lese bøker, artikler, forumer og alt som påvirket meg. Det jeg fant ut etter mange mnd, var at det eneste jeg ville at skulle påvirke meg, var hverdagen selv. Den nye hverdagen med å kjøpe NAN1. Den nye hverdagen med å høre på hvilken gråt som var sur, sutrete eller bare den typiske oppmerksomhetsgråten. Ingen bøker, ingen kataloger eller venninner vet eller kan gi deg svaret på det. Det er KUN deg selv, ditt eget barn og din egen kropp som vet det. Det er der du begynner, og det er der du finner svarene dine!

A

 

Farmen Lavrans svarer deg – Del 2

IMG_5016

Utrolig trist at du røk ut! Du fortjente å vinne hele greia. Heide på deg fra starten av!! Hva var det første du tenkte når du røk ut?

Endelig kommer jeg hjem til jentene mine, nå skal jeg kose meg med lang sommerferie og 3 uker i frankrike tenkte jeg :)
 Har du god kontakt med de andre fra farmen nå idag?

Ja en del av deltagerne som var med til slutten har jeg fortsatt god kontakt med.

Hva var det første du gjorde når du kom hjem?

Jeg kom hjem midt på dagen så Frøya var i bhg og det var bare Anja som var hjemme.

Åssen så du så bra ut uten dusj?

Haha! Bare heldig tror jeg, vasker jo ikke håret så ofte hjemme heller så kanskje det bare var vandt med å ikke bli vasket!

Håpet og trodde han skulle vinne hele greia… uansett synes jeg Lavrans virker som en kjernekar, og dem er det ikke mange av. ;-) Nå et spørsmål. Måtte de som røk ut (inkludert deg selv) holde lav profil ute på gata også, eller bare i sosiale medier?

Var vel bare på sosiale medier. Dette vet sikkert dere bedre enn meg siden jeg bare var hjemme i 3 dager før det var finale.
Hadde dere virkelig for lite mat, eller var det helt greit?

Vi hadde ikke lite mat. Vi hadde jo en helt potetkjeller full av poteter men ikke alltid like gøy å spise det hele tiden. Og det tok jo flere timer å koke poteter så da ble det få måltider med store porsjoner:)

Så du noen gang Petter sur i løpet av oppholdet?

Petter var bare bli og glad hele tiden han. Litt sliten noen ganger etter tøffe dager med ukesoppdrag som vi alle var men han var aldri sur på noen:)

Er du ordentlig venn med noen av deltakerne i dag?

Ja jeg føler jo jeg har fått noen veldig gode venner. Snakker feks med Petter flere ganger i uka og mange av de andre deltagerne også så vi var en veldig flott gjeng på gården!

Hva var det beste med Farmen?

Det beste var å leve som de gjorde for 100år siden. Kjenne på hvordan det var og hvor heldig man er som får lov til å oppleve noe så spesielt.

Hva var det verste med Farmen?

Jeg hadde ingen dårlige dager på farmen jeg. Koste meg fra ende til annen så det verste med farmen var vel å savne hjem men samtidig var jo det også veldig fint å kjenne på savnet :)
Så sykt kjipt at du røyk ut, jeg heiet på deg hele veien. Du hadde vært en verdig vinner. Men nå får jeg heie på Petter :)

Fikk du ha noe kontakt med Anja og familien?

Fikk ikke ha kontakt med noen. Hvis jeg hadde noe jobb hjemme som måtte planlegges av manageren min ringte han og avtalt via en deltageransvarlig.
Hva er det verste du opplevde på gården?

Det verste er vanskelig å svare på når jeg egentlig ikke kunne klage på noe. Hvis det var noe så skulle jeg nok ønske meg litt bedre mat enn bare poteter men synes det var helt greit å spise det også selvom jeg ikke spiste det resten av sommeren!
Kjente du noen av deltagerne fra før?

Jeg kjente Petter fra før, og var vel “på hei” med en del av de andre deltagerne. Men veldig stor forskjell på å være bare på hilsen og å bo sammen i 5 uker så man ble jo veldig godt kjent. Måtte jo ha noe å snakke om!

 Hvordan ble du “castet” til Farmen?

En castingansvarlig ringte meg og spurte om jeg hadde lyst til å være med i første omgang også var jeg på møte med produskjonen og TV2 for å snakke om meg selv og mitt.

Hva syns du om måten dere tok i mot utfordrerne og spesielt mtp at Marna følte seg litt utenfor?

De var hjertelig velkommen på gården begge to. Det at de følte seg utenfor er jo nesten en selvfølge. Vi kom fort inn i rutiner på hva folk skulle gjøre når og hvor så da å få inn to stk man ikke viste noen ting om for så å gi de noe å gjøre er jo ikke lett uansett situasjon. Kan ikke komme inn som utfordrer å regne med at man blir satt i arbeid som du vil med en gang uten å si noe om hva du kan. Da blir det som det blir og er ikke så mye mer enn det man får gjort. At Marna følte seg utenfor skjønner ikke jeg, hun fikk jo være med på så godt som alt hun ville og være med alle deltagerne så tenker at jeg gjorde hvertfall mitt for at hun skulle føle seg velkommen.

 Det er sikkert mye som skjer utenfor kameraets rekkevidder, hvor mye er det som skjer som ikke seerne får med seg?

Hehe! Det er så sinnsykt mye som skjer som ikke kommer på TV. Tenk dere at kamera var der fra ca 06-00, 18timer, ganger 7 dager i uka som er 126timer. Som da skal klippes ned til 6 timer så det er klart det er veldig mye som ikke blir tatt med!

 

Hold deg i aktivitet og spis med måte, det er min oppskrift!

IMG_1420

Treningstopp (jeg har xs/s) Her

Tights (jeg har xs/s) Her 

Plaggene er sykt stretchy, strammer absolutt ikke, og er sjukt digge å ha på seg. Fresht, komfy og til en veldig rimelig pris! Tigsten er høy i livet (noe jeg liker best) og toppen (som er en topp og ikke bh) går godt nedover magen. Til et sånt workout outfit bruker jeg en hoodie, eller en genser som er litt kort i livet. Dette når jeg trene styrke og ikke løp. På mølla er en genser eller hoodie bare i veien, men med styrketrening føler jeg at man kan kle seg litt mer komfy enn hvis man står på mølla. Som sagt, en genser kan fort bli tungt å rotete når man skal løpe ;)

Så, er jeg tilbake på prosjekt Anja? Blir det fitness show og hele pakka på meg? Nei jeg har jo mistet nærmere to mnd med kosthold og trening, og jeg har ikke fått noe trening på posering, pluss mistet alt av muskler jeg bygget meg opp. Jeg vil si at jeg er tilbake til der jeg startet i oktober. Det er faktisk kun en mnd til de andre skal stille, så det gikk ikke min veien denne gangen. En ting jeg er veldig glad for, er at jeg er tilbake på gymmen, jeg har fortsatt treningsgleden og jeg er mer bevist på hva jeg skal gjøre for å føle meg vell, og ang kosthold. Jeg er ikke på fitness kostholdet jeg var på tidligere, men jeg er litt mer bevist på ren mat en før. Så, min treningsstaus pr dags dato er. Alt med måte ang mat, men jeg har blitt mer glad i ren og grønn mat så blir en del av det. Colaen er tilbake (yaaasss!!), og treningen er et par ganger i uken.

IMG_1421

Et sunt og godt kosthold (les: alt med måte) samt det å være aktiv et par ganger i uken er viktig for meg. Ikke for at jeg nødvendigvis skal se så sinnsykt fitt ut, men for å føle meg vell. Føle meg sterk, fylle meg selv med energi og overskudd og gi den eneste kroppen jeg har et godt liv. Har den den bra, så har jeg det bra både fysisk og psykisk.

Mange har spurt om jeg skal hoppe på kull 5 i Team Jeg Liker. Hmm jeg vet ikke enda. Jeg føler jo på mange måter at jeg ikke fikk fullført og opplved det jeg ville lære, kjenne på og utfordre meg selv på i kull 4, men igjen.. det var kun en utfordring ikke noe langvarig. Nå vet jeg litt mer om hvordan jeg skal fortsette med styrketrening, litt mer bevist på mat og den biten der, og det er kanskje nok akkurat nå. Jeg føler at jeg er god vei selv, med meg selv, og det jeg ønsker å oppnå. Nemlig det å føle meg vell, være sterk og ha overskudd til alt i livet.

A

 

på hjemmebane – Anja vs Lavrans

Lørdagen her her. Lavrans og lille F ligger i sengen med frokost og ser på Viaplay (Blaze og motormaskinene… lille tomb boy der ja ;), og jeg har dratt på meg tøffler, joggis og heller ned på kaffe. Da jeg sto opp i dag var det så sykt kaldt i hele leiligheten. Jeg hater det og jeg vet hvem som har skylda! Lavrans. Så nå tenkte jeg at jeg skulle lage et Anja vs Lavrans innlegg, med noen punkter der dere får et litt morsomt inntrykk av hvordan vi er på hjemmebane.

IMG_6118

Anja vs Lavrans

 Jeg elsker å ha det varmt i leiligheten, og i alle rom setter jeg varmen på mellom 20-25. Med en gang Lavrans føler det er for varmt skrur han alt av. Så når vi våkner dagen etterpå er det drit kaldt i hele leiligheten, og jeg skrur da varmen opp igjen. Her om dagen hadde han skrudd av alt på badet også (han mente han brente av seg føttene), så der var det jo iiiiiskaldt lang tid før jeg fikk normal temp på badet igjen. Hvem liker å komme ut av dusjen når det er 15 grader. Hallo? Sånn går det. Dag etter dag. Haha.

Vi har en egen godterihylle. Der fyller jeg opp, slik at lille F har til lørdagen, når vi har besøk eller skal kose oss. Lavrans ser på den hyllen som en frokst/lunjs og middagshylle. Han sier selv at han er lært opp til at hvis ting ikke er åpnet, da kan man ikke spise eller åpne det, men tydeligvis gjelder ikke det her. Hver gang jeg skal finne frem noe, så er det fader meg tomt. Lavrans spiser ikke godis for kos, han spiser det som er digg middag han, haha.

IMG_6117

IMG_6119

Slutt å sett shampooen oppå dusjdøren Lavrans!! Jeeez. Hver gang han dusjer så setter han den oppå og innerst inne på dusjdøren. Så når jeg skal dusje og åpner dørene så faller den ned på meg. Hvorfor kan du ikke sette den på gulvet sammen alt det andre? Og ja, jeg vet jeg har sagt at jeg skal finne en slik glasshylle til dusjen, men jeg finner det ikke! Hvor finner jeg det? Jeg orker ikke få flasker i hodet lengre..

Melken er tom, sjokopopsen er tom, og dressingflasken er tom. Det er ikke mer igjne, så hvorfor seter du den inn i kjøleskapet igjen Lavrans? Det er jo liiiiiiitt igjen da. Nei det er ikke det, og når jeg ser en flaske, boks etc, så tror jeg at det er rikelig igjen, så da blir Anja nødt til å gå ut på butikken fordi det ikke var noe igjen, sånn egentlig da vettu. Jeeez haha.

IMG_6120

Sånn seriøst Lavrans, vi har en 180 seng. Hvor mye plass skal du ta og HA? Jeg kjemper en kamp hver natt om å få ha bena mine i fred på min side.  Albuene dine moses inn i fjeset mitt, og og dynen som er en dobbeldyne på 220 blir midre og mindre på min side hver natt. Skal vi bare hoppe 50 år fremover, kjøpe oss singelsenger og enkeltdyne?

Tøffler er til hjemmebruk…eller? Lavrans kjører jeg en stil der tøffler brukes til alt. På butikken, i bilen, ute..ja alt. Så hva skjer når du kommer inn igjen da Lavrans og jeg har vasket? Da drar du med deg hele Fornebu inn. Det er tøffelavtrykk inne på soverommet vårt. Haha, kan du please bruke sko ute og tøffler inne.

God lørdag :)
A

 

For the weekend

Skjermbilde 2017-02-17 kl. 18.47.03

Sekk/Her Stor sminkepung/Her Liten sminkepung/Her Weekend bag/Her

Beige kåpe/Her Beige genser/Her Grå genser/Her Blå genser/Her 

Endelig er den tilbake på lager! Weekend baggen fra Malene Birger! Jeg fikk denne i bursdagsgave i fjor og jeg har brukt den så og si til alle småturer, weekendturer, eller når jeg skal ha med meg en del til kontoret feks. Den er så stilren, du får plass til alt du trenger og jeg personlig syntes det er litt røft når man har litt match på sakene ;) Den store sminkepungen står på ønskelisten min i år, da jeg har den lille. Jeg får plass til det nødvendig med den store er litt mer romslig hvis du skal ha alt på et sted under reisen. Shampoo, kremer sminke etc.

IMG_6108

Sort og hvit/ Her

Brun og sort/ Utsolgt

IMG_6109

Utsolgt men lignende Her

Denne weekend baggen fra DAY ser liten ut, men den er dobbelt så stor som weekend baggen over fra Malene Birger. Vet du ikke helt hvor mye, eller hva du skal pakke og trenger en bag som tar alt, ja da går du for denne. Lavrans og jeg pakken sammen i denne i fjor når vi reise vekk ;) Mere nok plass!

A

 

Husker dere at jeg sa jeg ville flytte?

IMG_6090

Jo mer jeg tenker på det jo mer sikker er jeg på at jeg har funnet mitt sted. Bergen har lenge vært mitt hjerte veldig nært, men det jeg savnet og ville tilbake til i Bergen er ikke like sterkt nå som før. Bergen har på mange måter kun blitt der jeg har mange venner, men ikke der jeg ser for meg at jeg skal bo. Med en gang jeg er i tilbake i Bergen tar det ikke lang tid før jeg savner hjem til Oslo og Fornebu. Vi har bodd her i noen år nå, og på de årene har jeg funnet en glede, en trygghet og veldig mange mennekser jeg ønsker å ha rundt meg. Det er her jeg vil være, i Oslo.

Det er jo selvfølgelig en grunn til at jeg skal feire 30 årsdagen og bryllupet i Bergen, det er jo fordi jeg er ekstremt glad i Bergen og jeg ville aldri vært foruten, men det føles ikke som hjem lengre. Bergen for meg pr dags dato er mange gode minner, opplevelser, mennesker som har vært med å formet meg, og selvfølgelig familien til Lavrans.

IMG_6091

IMG_6086

Hvis det er noen jeg virkelig prioriterer så er det vennene i Bergen. Hver sommer siden vi flyttet til Fornebu har jeg reist veldig mye over til Bergen. Bursdager, sommerfester, babyshowers, bryllup og bare fordi jeg ville tilbake. Det er bare en kjapp tur med fly så jeg føler ikke at jeg er sååå lang unna de jeg er glad i. Følelsen i Bergen blir noe annet i Oslo når jeg er der. Når jeg treffer ine gode gamle er som om vi har skrudd tiden tilbake syv år. Tiden i Bergen gjorde mye med meg, den formet meg, lærte meg en hel del, og hver gang jeg reiser dit føler jeg at jeg har reist tilbake i tid for å kjenne på det jeg følte så sterkt på før. Det er en god følelse, men det er ikke slik det skal være… Du vet når du skulle ønske du kunne skru tiden tilbake til de stundene du aller mest savner? Slik stormer det inni meg hver gang jeg lander på Flesland og det er godt på mange måter, men det kan ikke være grunnen for at jeg evt skulle ha flyttet tilbake. For å oppleve minner hver dag? Som kun er minner. Vi skaper alle noe nytt nå. Alle rundt meg inkl meg selv er ikke “der” vi var for mange år siden. Vi har vokst og ting er ikke reelt lengre. Bergen er det beste stedet, men det er ikke stedet for min fremtid.

IMG_6088

IMG_6089

Lavrans drømmer jo om å flytte til Bergen eller bo på en gård. Ja, dere vet jo hva jeg mener om en gård, hehe, så det skjer ikke. Men så tenker jeg mye på at jeg flyttet hit pga svømmingen til Lavrans, og nå som jeg først har funnet meg og mitt her, og Frøya har sitt her, hvorfor skal man flytte “hjem” til et sted som ikke er hjem lengre? For all del, han trvies godt her, men han kjenner nok mer på dette med å ville tilbake til Bergen enn det jeg gjør. Så skal man aldri si aldri, men, hehe, MEN, neh, det er godt her på Fornebu altså <3 <3

Tiden vil vise..

A