Første dagen hjemme <3

FRA TRE TIL FIRE

Det er en enorm god følelse og være hjemme igjen! Den siste uken på sykehuset har vi fått masse besøk av alle rundt oss. De første dagene klarte jeg ikke være til stedet pga morfinen og det som skjedde rundt meg, men siden oppholdet ble litt lengre enn forventet kom besøk fra alle kanter. Lille M har fått så mange fine gaver fra de rundt oss, og et smykke fra Charlotte med stjernetegnet hennes syntes jeg var så fint at jeg selv har begynt å bruke det litt først, hehe ;)

Første dagen og natten hjemme har kun vært kos. Hun er veldig lik lille F og hvordan hun var som nyfødt. Formen min er helt annerledes enn det den var etter forrige fødsel, og jeg kjenner at kroppen har jobbet for godt å si det sånn. Jeg vugger meg frem og føler på det ene og det andre som mange gjør. Pga litt «greier» går jeg på en del medisiner, men det går helt greit. Jeg prøvde og var instilt på å å amme, men null melk (fremdeles), veldig mye medisiner, og alt som kom med etter fødsel gjorde at  det ble mme denne gangen også. Det er nå en gang slik at ikke alle kan/får til/etc dette med amming <3 Nan 1 er kjøpt inn, og det er vi jo godt vant med fra lille F også <3

Når Kristine strikker <3 Elsk! 

Fant frem denne bittelille søte strikkegenseren som lille F fikk av tanten til Lavrans når hun ble født. Vi har et bilde av lille F med denne, så tanken er å ta et likt bilde av lille m med samme genser. Arve etter storsøster vettu <3

Planen var å dra opp til Lillehammer i morgen, men jeg må inn på sykehuset igjen for ditt&datt før jeg kan ta heeelt juleferie. Nå gleder jeg meg veldig til julemat, julefrokost rundt langbordet, peis, kakao med krem, pynte juletreet hos oldebesta & oldebesten, være på hytta med min familie.. ja, ALT! 

I dag får vi besøk av han ene fadderen til lille M, og utover det skal mor og far her i heimen bli kjent med vår nye lille jente <3

Anja

 

Hvordan skal den sterke og beste versjonen av meg selv klare dette?

HEI FRA BÆRUM SYKEHUS

En gang måtte jeg hei si til dere igjen etter at media gikk ut med at jeg hadde født. Planen var jo å selv kunne fortelle det, men det tikket raskt inn melding fra media, og da valgte vi oppi det hele å si «ja» og så fikk vi ta «resten» selv når det falt seg naturlig.

Dag, tid, etc kommer jeg ikke til å dele. Ikke nå, for det ønsker jeg å ha privat pga alt som har skjedd den siste uken. Det jeg ønsker å dele siden jeg vet så mange følger med, tenker på meg, og har fulgt dette svangerskapet i sin helhet er hva som har skjedd den siste uken. Jeg kommer ikke til å utlevere lege-journalen min, og det kommer jeg aldri til å gjøre med noen av barna mine, Lavrans, familie, venner, etc heller. At andre ønsker å dele tidpunkt, vekt, lengde, ja, hele listen for den nyfødte respekteres, men mine barn skal ikke ha den informasjonen sin liggende på nett eller hos ukjente. Hva skal andre med den informasjonen egentlig?

Først av alt! ALT er bra med lille M! Det er ikke hun lille som må «kjempe» sin lille kamp denne gangen på lik sinje som sin storesøster måtte gjøre for fire år siden. Denne gangen er det meg som har litt ting å stokke på plass oppi hodet for at hverdagen skal bli rolig, fin og avslappet igjen. Som regel blir man ikke liggende lenge på sykehuset etter en fødsel, men..ja, så er jeg blitt en kjenning jeg da i gangene på Bærum og Drammen. Nesten til å le litt av. Når jeg først stikker innom så blir jeg her en stund, si!

I begynnelsen av forrige startet ville dra inn på Bærum fordi jeg hadde mye blod i urinen min. De sjekket og jeg fikk beskjed om at det var normalt i slutten av et svangerskap. Dagen etter dro vi tilbake på morgen fordi da hadde jeg begynt å få noe jeg velger å kalle, helt umennskelig smerter. Jeg har jo som sagt ikke opplevd rier slik mange kanskje har, og hadde med lille F ingen peiling på at jeg hadde rier når fødselen var i gang. Derfor har jo alt vært veldig obs obs med meg denne gangen. Vi dro inn og vi trodde alle at dette var staret på en fødsel selv om en rier ikke skal holde på slik denne smerten gjorde med meg i et strekk i nesten et døgn! De på fødestuen fikk liksom ingenting til å stemme. Så plutselig kom disse riene jeg skjønte alle snakket om, men de var jo bomull i forhold til den inntense jævelskapen jeg kjente på hele venstre side konstant. For å si det sånn, jeg fikk alt de kunne gi meg av smertelindring og den smerten klarte de ikke å få bort.

Rett etter at lille M kom begynte jeg å riste noe så voldsomt at jeg trodde at jeg skulle gå i bakken. Jeg klarte ikke ta vare på meg selv, stå oppreist, ligge, snakke, eller gjøre noe. Jeg ble liggende å spy, leger, sykepleierne og jordmødre kom inn og ut av rommet mitt oppe på barsel. Smertelindringene fra føden hadde begynt å gå ut og da hadde det tatt seg så ille opp, legene hadde ikke mer å gi, så jeg fikk morfin intravenøst. Noen ganger måtte de sitte ved sengen min å rope på meg for å forsikre seg om at jeg ikke forsvant helt. Oppi alt dette lå Lavrans sammen med lille M, og jeg hadde ikke fått sett henne mer en kanskje 1 min. Jeg klarte ingenting.

Jeg ble sendt til ct, fortsatte på morfin, og til slutt begynte ting å falle litt på plass. Først fikk jeg vite at de hadde fått svar på prøvene mine og der hadde de funnet samme type bakterier som de fant i urinen min den gangen jeg hadde nyreinnfeksjon da jeg lå på Drammen når de trodde jeg skulle føde for tidlig. De hadde også funnet en stor nyrestein på venstesiden min. Det forklarte hvorfor jeg alltid hadde denne enorme smerten konstant! Så kan du tenke deg selv at det å ha nyrestein er på en smerteskala et par hakk høyere enn fødselsmerter sier legen. Så du har virkelig fått kjenne på det! 

Jaha tenkte jeg å trodde den dritten kunne man bare fjerne med litt piller, men de sendte meg rett i narkose og operasjon noen timer etter at de hadde fått svarene. Når operasjonen var ferdig fortalte de meg at de hadde funnet to andre ting også, som jeg nå behandles for, og som knakk psyken min noen hakk lengre ned.. Men, det vil gå bra! <3 

De siste dagene har jeg sovet lite. Det er mye mennesker inn og ut av rommet, det er mye sprøyter (igjen) sjekker, blod, intravenøst i form av det ene og det andre, og jeg har ikke klart å amme lille M pga alt som har skjedd.

Jeg er veldig sliten psykisk. Jeg prøver å kose meg selv om ordet kose er veldig rart å bruke nå. Jeg prøver å se på hun lille jenta mi som ligger der og som trenger meg. Jeg trenger jo henne også, for hun gjør meg jo sterk oppi det hele sammen med Lavrans og lille F. 

Det var ikke slik jeg hadde håpet at det skulle bli med ny fødsel/svangerskap, men, jeg er en rusta dame som kommer meg igjennom alt, for hva skal man gjøre? Sette seg ned å gi opp? Begynne å klage på ditt & datt? Det er ikke meg å være sånn, fordi jeg er den som tar det i mot og fikser det oppi hue, og så blir det sånn det blir. Jeg blir veldig godt tatt vare på her, jeg får de medisinene jeg trenger, det er løsbart, men jeg får nok en liten liste med meg hjem som jeg må følge en stund <3

Nå skal jeg tasse bort til kaffemaskinen som jeg er så glad i her på sykehuset ;) Jeg må kunne le litt, tenke positivt, og ikke falle ned i et høl og bare «nei nå logger jeg ut»! Neddi det hølet har jeg ikke noe å gjøre i hvert fall, og det å logge ut skjønner jeg ikke noe av, for jeg har faktisk klart å komme meg igjennom et svangerskap denne gangen, jeg har en liten nydelig jente til, men jeg skal få lov til å kjenner på at jeg har fått litt mye på kroppen dette året her <3

Anja

 

Jeg skulle ønske jeg visste..

MINDSET!

Jeg har en ganske hard og sterk psyke, og noen ganger kan jeg virke veldig «kald», men det er det som får meg til å være meg, deale med livet, se på ting annerledes, og gjøre meg klar for ting jeg evt ikke vet noen ting om. Som nå! Jeg aner ikke hva jeg kan jeg vente meg de neste dagene, eller ukene. Klokken tikker og jeg vet det vil skjer. Kan ikke akkurat trekke meg nå, haha.

Jeg har vært i tett dialog med sykehuset de siste ukene og jeg er som jeg alltid er, spør rett ut. Selv om ingen kan gi meg noen svar. Som regel så sier jeg bare, ok, kjør på. Som de gangene de har sagt at de antar det blir fødsel, så sier jeg bare, ok, da gjør det, og så sier jeg ikke noe mer. Jeg merker at jo lengre jeg går jo mer lurer jeg, men igjen så vet jeg innerst inne at ingen kan gi meg noe svar, og derfor er mindsettet mitt mer eller mindre veldig enkelt! Det er kun et ord, og det er – Ok!

Anja

 

Et sjeldent syn

UT AV HULEN

Jakken på bildet over er den eneste jakken jeg får igjen, og buksen er den eneste jeg går med, og har gått med i flere uker nå. Hehe. Alle genserne/toppene mine passer, bortsett fra i lengden, så jeg går så og si å drar ned toppene hvis jeg først skal ut av leiligheten. Jeg er absolutt ikke en fashion preggo at the moment, og jeg lever i denne ene ullbuksen (fordi jeg selvfølgelig klarte å krympe den andre), og morgenkåpen til Lavrans, hehe. Det er vel lov å si at jeg gleder meg veldig til å bruke klærne mine igjen?! ;)

I går kom endelig snøen til Fornebu og vi var ute på tur. Det er et sjeldent syn å se meg tasse ute, fordi jeg rett og slett føler meg så tung, paff og at skjelettet mitt skrangler når jeg beveger meg, haha. Vi tok turen bort til den nye leiligheten, og endelig har etasjen vår kommet opp. Plutselig fikk vi se hvor fin utsikt vi får, hvordan det vil se ut utenfor, etc. Jeg elsker at det kommer baker/restaurant like ved oss. Gleder meg allerede til jeg tasse ned på bakern å kjøpe frokost i helgene <3 Det er fortsatt mye som gjenstår, men om to uker skal vi få lov til å ta turen innom på samme leiligheten som vi har kjøpt bare i nabobygget. Da får vi et enda mer inntrykk av hvordan det vil bli innvendig, bortsett fra det vi har valgt av tilleggsvalg (gulv, kjøkken, farger etc) ! Plutselig er det innflyttningsdag!

Teddy/ Her , Sko/ Her, Genser/ Her, Lue/ Her

I dag blir tur ut i snøen, café, julefilmer og bare kos. Jeg elsker denne tiden og vi koser oss gløgg!

Anja

 

Endelig! Noe så etterlengtet og snart en «ny» hverdag.

PÅ TIDE!

Jeg tar det som et tegn at snøen har kommet. Kanskje lille M er like rundt hjørnet ;) Kanskje jeg får en fødsel med snø utenfor vinduet slik har ønsket? Endelig er den kosen jeg har lengtet etter her. Lysene fra juletreet om morgen og den hvite snøen som har lagt seg på bakken utenfor. 

Outfits bilder er det dårlig med om dagen, og det er nok fordi jeg i bunn og grunn kun går i t-skjortene til Lavrans, eller morgenkåpen hans. Hele denne uken har gått til å være hjemme med lille F, fordi vi begge er småsyke med tette neser, litt hoste og det følger med. Mye film, kos i sofaen, pakke inn julegaver, og snakk om når lille M kommer. Hun gleder seg så sykt til å bli storsøster <3

EN «NY» HVERDAG

Jeg har det enormt fint om dagen, tross en ventetid som er litt kjedelig ;) Det er spennende å se hva tiden fremover vil bringe. Hvem, hva, hvorfor, og hvordan. Alt som kan dukke opp. Utfordringer, psyke, valg, verdier, og takknemlighet.

Jeg velger å se på forandringer, utfordringer, lykke i hverdagen, helse, familie, barn, kjæreste, egne valg, og det å stå for den du ER, som noe lærerikt og positiv i livet. Livet er ingen dans på roser, men det handler mye om mindsettet man har til det meste <3

Jeg går inn i en ny hverdag om noen uker med barn nr to, og det vil garantert forandre en hel del. Men. Jeg sier men fordi jeg har alltid vært en som aldri har tenkt at «nå begynner et nytt liv». Jeg har et liv, og alt som kommer inn i det, eller går ut av det er med å forme meg, Lavrans, Lille F og alt vi står for. Jeg vil alltid være meg. Jeg har alltid ønsket, klart, og villet være den jeg fremdeles er selv om jeg er mor. I snart 4 1/2 år har jeg vært hun som setter utrolig pris på det å samle, inkl, ta seg tid, planlegge, reise med venner/familie, ha kjæresteturer/helger, snakke, dele, og være ganske chill på det meste. Dette vet jeg at jeg har fått litt tyn for, fordi det er så forskjellig fra person til person hvordan man ser på småbarnslivet og hvordan livet er og blir etter man får barn.

Når lille M kommer har Lavrans og jeg bestemt oss for at vi «kjører» på slik vi alltid har gjort med lille F, og det har jo gått over all forventing. Selv om vi har våre utfordringer har vi valgt å ikke fokusere på det, men heller føle litt på det når det har kommet opp. For oss er det viktig å ikke la for mye styre mindsettet, humør, valg og de rundt oss. En ny hverdag blir det, og man må jo se det litt ann, men for oss er det viktig å bevare det vi alltid har satt pris på også. Samle de rundt oss, bidra, invitere, takke ja, strekke seg, ta med kidsa, prøve nye ting, og bare det å være oss! 

Jeg gleder meg til en ny hverdag, en ny mindset, nye følelser, nye sårbareheter, og nye inntrykk. Nå før jul har får vi litt småbesøk her og der før vi reiser opp til Lillehammer og Sjusjøen. Vi skal ha typ «åpent hus» før vi reiser. Samle de rundt oss til gløgg, julehygge, baking, u name it. Fadderne til lille M, kompiser, venninner, besøk fra Bergen, Fornebu gjengen, og alle rundt oss. 

Det blir en fin og GOD tid nå i julen <3

Anja

 

Et lite savn

EN FEELING

Det er noe i meg som gir meg en feeeling på at jeg ikke vil gå til termin. De siste dagene har jeg følt at nå skjer det noe! Kynnere, litt ukjente småvondter i magen, urolige netter og en kropp som er veldig off. Jeg er ganske lei av å tasse rundt i ullbuksene mine, hehe. Savnet etter jeans er stort nå, og det hadde jeg ikke trodd at jeg skulle si, men nå savner jeg å dra på meg en jeans!

Jeg må le av meg selv. Jeg har måtte begynne å ta sats for å få opp det ene benet når jeg skal ta på meg både truse og bukse, haha. Det har nesten blitt rene treningsøkten.

Jeg har begynt å finne frem klærne mine igjen, selv om jeg ikke vet om buksene passer eller ikke. Jeg regner med at et par av de (som ikke er boyfriendjeans) vil være litt små, men men. Frem til nå har jeg kun hatt en hylle i skapet som jeg bruker. Det er tre ullbukser, en lang t-skjorte, og noen store sweaters. Hadde det vært sommer hadde det nok vært litt enklere å kle seg. Typ, bare dra på seg en stretchy og oversize kjole ;) 

Anja

 

De gøyale og sosiale gavene under juletreet.

Annonse for CoolStuff

GØYALE OG SOSIALE JULEGAVER

Hva ønsker du deg til jul? Jeg elsker gaver og en oppmerksomhet der jeg kan være sosial, dele med andre, oppleve eller gjøre noe gøy. Jeg har kanskje en «kjedelig» ønskeliste i år, som i fjor, og året før, men mine ønsker handler mye å inkludering og det sosiale. På min ønskeliste står det blant annet lagringsvin og matopplevelser. Jeg sparer jo på vin, og elsker å invitere venner på god mat, vinsmaking, og finne de spesielle og litt bedre vinene. Matopplevelser..fordi jeg elsker mat, og fordi jeg elsker å oppdage, smake og spise sammen med de jeg er glad i. Nye spisesteder, nye smaker, det sosiale og bare det å være sammen.

Når det kommer til hva jeg gir min familie og mine nærmeste venner, så går det i begge deler. Både gaver som har med det sosiale å gjøre, og ting som personen har ønsket seg. Men, hva gir man en som kanskje ikke ønsker seg noe? Eller som har alt (som min pappa alltid sier;) ? Eeeeller som bare er vanskelig å finne noe til?

TIL FAMILIEN

Hvem i rommet / Her Fleip eller fakta/ Her

Jeg prioriterer mine foreldre veldig mye, og spesiellt når spesielle dager står for tur. Bursdager, farsdag, morsdag, oppmerksomheter i forbinnelse med ferier/hytteturer (vertinnegaver, kjøpe inn mat/vin når vi treffes, blomster etc) og ikke minst nå i julen. Alt mine foreldre har gjort for meg og mitt, Lavrans, lille F, og bare det at de er mine foreldre er nok til at jeg vil gi tilbake når det kommer til alt

Noe av det jeg ønsker å gi til mine foreldre i år er gøyale og sosiale spill som kan ligge på hytta eller hjemme, og som bidrar til det sosiale. Vi skal feire nyttår med mine foreldre i år og da kommer nok disse to spillene godt med etter mat og vin <3

TIL DEN TØFFE!

Hot sauce utfordring/ Her

Denne her! Denne har jeg valgt ut som et alternativt som en gøy lek etter besøk/middag, eller kanskje til en middag? Du har kanskje sitt disse bad taste godteriene man kan kjøpe, som er et spill? Dette får jeg samme vibe av, og jeg kunne godt ha tatt den med som en utfordring sammen med venner når vi har sene kvelder sammen. Når jeg tenker litt ekstra over det så har jeg også en far som mener at ingen mat kan bli for sterk, så kanskje en gøy gave til han? ;)

PÅ BADET

My bath badefarge/ Her Unicorn spray/ Her

Til de små? Og til de som elsker unicorns ;)?

Lille F har allerede prøvd badefargen oppi den store baljen vi har på badet, og fargevann er jo alltid en slager! Jeg kjøpte noe lignende til kidsa til en venninne i fjor, men det som er litt kult med denne er at man kan mixe fargetablettene slik at man kan lage andre farger enn de som ligger oppi ;) 

TIL KJÆRESTEN NÅR HAN SKAL LAGE FROKST PÅ SENGA

Eggform hjerte/ Her

Denne får Lavrans, og denne burde alle gutter (og jenter?) ha i kjøkkenskuffen sin, hehe. Hvem vil ikke ha frokost på senga en gang i blant der egget er formet som et hjertet ;) I WILL! 

SMILE TO THE CAMERA

Kodak polaroidkamera/ Her 

Denne kunne jeg godt ha pakket inn til meg selv, haha og kanskje jeg gjør det også? Jeg er jo kjent for å være flink til å bare gå å kjøpe gaver til meg selv, så, hehe. Men nei. Kule gaver som er litt annerledes, og noe annet enn kamera på Iphonen sin. Lager du er minnebok, kort, etc, er denne perfekt. Det kule med denne lille saken er at den skriver både ut bildene dine og du kan overføre bildene du tar til telefonen din! 1 min, så har du bildet ditt i hånden!

Håper du fikk litt gøyale tips til gaver ;)

Anja