Gull og ny norsk rekord!!

GOD MORGEN!! Det er det så absolutt her :) Det er så godt og herlig at treningen til Lavrans gir resultater. Ingenting er bedre. I går kveld var det 200m rygg finalen og jeg satt her hjemme med Frøya å fulgte med på nett. Jeg hadde hjerte i halsen nesten hele tiden der jeg satt å matet Frøya, og når Lavrans slo inn til 1 plass OG slettet en 23 år gammel rekord ble jeg så glad!!! Som jeg tidligere forklarte dere så er ikke 200m rygg Lavrans sin spesial øvelse og det at han også ikke er toppet at the moment, gjør at dette veldig stort. Lavrans begynner ikke å toppe seg (trappe ned på trening og ha hoved fokus på et stene) før EM i Berlin.

Ta en titt på løpet her : http://www.nrk.no/sport/lavrans-solli-med-ny-rekord-1.11838740

GULLGUTTEN! Rekorden lyder på 2.01.77

Her satt jeg da, foran Macen. Prøvde å ta bilde, mate frø og hoppe av glede samtidig. Så beklager for dårlig bilde :P 

Armin fra Lamberseter svømmeklubb (nr2) tok ny jr rekord i samme løp. Gratulerer.

I dag er det 50m rygg. Dette er Lavrans sin spesial øvelse. Så i dag blir det også like spennende. Har bestmt meg for at i dag skal Frø og jeg ta turen til Drammen å heie på gullgutten. Vi skal uansett til Drammen i dag på en vekt/lengde sjekk da helsestasjonen her ute på Forbenu har helt fult og har litt ugreie sommertider. Hele familien til Lavrans kommer også, så vi bli en skikkelig heie gjeng. Jeg tenker jeg og lille jenta kommer til å sitte ute i skyggen bak hallen der de har ute basseng. Så tar jeg frø i bærselen i de 30 sek lavrans skal svømme. 

Det er en så utrolig liten tribune som er helt overfylt med folk så holder oss litt unna det. Under EM vil det bli noe annet. Slike store mesterskap er hallen så ufattelig stor, med GOD plass, aircon i hele hallen og ting er litt mer «tilrettelagt». 

Takk for tips ang hørselvern;)

 

HJEM

Endelig er den lille familien hjemme. I hvertfall Frøya og jeg. Lavrans kommer neste uke etter leir og mesterskap. Denne dagen har jeg ventet på lenge. Gud for en herlig følelse. Nå kan sommeren begynne for Team Solli!

Heia kjærligheten

 

Vixen pink party

Bloggen går så det suser, og jeg setter veldig stor pris at dere følger med og at jeg blir invitert på arrangement pga bloggen min. 

Vixen pink party i Oslo, hvor tema var sommer (og rosa..) Med ny lansering av sommervinen fra J.P. Chenet som jeg selvfølgelig ikke kunne helle innpå, rosa cupcakes med veldig mye dill dall og Headmaster team i lokalet. Rosa er en farge jeg ikke er helt «med» på. Da jeg ikke er særlig «rosa» som person, blogger etc. Alt skal gies en sjanse, og jeg stilte opp med det eneste rosa jeg eier. Dekselet på Iphonen min ;)

Mange hyggelig mennesker med andre livstilblogger. Fikk jammen meg en søt flette frisyre som passet meg ypperlig, samt fylt magen med muffins. Takk for meg, og takk for at jeg ble invitert.

Magen og jeg strutter som alltid.

Flette-guri med et fat av rosa godis i front

 

Dette er hva dere kommer til..

Alle har en eller annen form for et forbilde. Men hva gjør en person til et forbilde?

I to år har jeg blitt fortalt av ukjente via mail, facebook, instagram, sms, og brev at jeg er deres forbilde. Jeg ser absolutt ikke på meg selv som et forbilde. 

En ting jeg brutalt har lært her i livet, er at det er svært urettferdig, og mennesker som følger med på en, vil alltid mene noe uansett om ens valg.

Mitt valg ang denne bloggen vil blant annet være at jeg aldri – noen gang kommer til å utlevere personlige/private ting ang min fortid som jeg vet mange av dere nettopp » kjenner meg igjen» for.

Jeg har med mine flere tusen følgere på instagram delt mye av mitt private liv helt inn på der grensen går for min del. Det finnes en grense, og den kommer jeg til å benytte her på bloggen også. I magen min vokser det et lite menneske som jeg så absolutt ikke kommer til å eksponere via facebook, instagram, blogg eller i media. Det er min meningen at dette lille menneske skal skape sin egen identitet når det er voksent nok til å begynne og skape det selv. Det er derfor ingen andre enn familie og faddere som vet kjønn, navn, og termin.

En grådig stor del av meg er Lavrans! Den store delen er såpass stor at livet mitt fremover vil bli mye tilrettelagt pga hans hverdag.

Toppidrettsvømmer med ekstremt mange reisedager i året. 

Har i mange år blitt spurt hvorfor og hvordan jeg orker å være sammen en som «aldri» er hjemme. Aldri er til stedet på bursdager, diverse helligdager og andre viktige dager. Jeg har aldri møtt noen som har «skjønt» eller hatt forståelse for at jeg er komfortabel med det. Spesielt nå som jeg også er gravid. Det er et valg å ta, og jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri har angret på det valget. Det er en ufattelig god egenskap å kunne nyte eget selskap.

Etter fødsel vil den lille allerede bare noen uker gammel begynne å reise med meg verden rundt for å se faren sin, samt å gi Lavrans mulighet til å være en del av den lille sitt liv, mens han smtidig kan fokusere på sine mål. 

Min «siste» arbeidsdag hadde jeg 1 mars. Jeg hadde tidlig bestemte meg for at nå fremover blir jeg og magen med Lavrans og hans hverdag. Det å være så heldig å kunne få være en del av det Lavrans driver med, å reise verden rundt med han pga både svømmingen og modell-oppdragene, er noe jeg verdsetter høyt. For vi er et lag vi to (tre). Vi er Team Solli!