Navnefest del 2

Skuldrene har senket seg og en ny uke er i gang. Solen er på plass og i dag blir det en god dag. Jeg bare føler det på meg. Er det lov å si at jeg er litt glad for at helgen er ferdig og at navnefesten er «unnagjort»? Det blir fort mye når en skal passe på at alt skal være «perfekt». Neste gang skal jeg spørre om litt mer hjelp fra Lavrans ;)

Foto: June Holm

DSC_0122DSC_0141DSC_0009DSC_0220DSC_0218DSC_0014

Vi hadde en kjempe stor Frøya ballong i rommet der vi spiste, sammen med noen andre små rosa ballonger. Jeg fikk spørsmål om hvor ballongene var fra på instagram, og de er fra Ballongbuketten. Føya sovnet da vi skulle sette oss ned å spise. Lille jenta hadde holdt seg våknet leeenge og var veldig slliten. Mens vi spiste var det flere som holdt en liten tale til Frøya. Charlotte (Vablum som jeg kaller hun) holdt en veldig fin tale og jeg begynte selvfølgelig å gråte med en gang. Hun er en fadderne til Frøya, sammen med Morten, Simen og Christopher.

DSC_0230DSC_0273DSC_0235DSC_0263DSC_0404DSC_0394DSC_0478

Det var en helt fantastisk dag. Etter mat, kaker og taler trakk vi oss ned til 1-etasje og videre ut i hagen. Frøya våknet etter et par timer, så alle fikk sett hovedpersonen og tatt litt bilder. Jeg må skryte veldig av Frøya. Hun har sine rutiner som sikkert de fleste små barn. Hun hoppet over to soverperioder midt på dagen, og var fremdeles blid. Hun er ikke særlig skeptisk til nye mennesker og smiler uansett hvem som kommer opp mot hun å sier hei. Det var ikke før rundt en halvtime før alle dro at hun virkelig viste at  vil jeg hjem i sengen min. For ei jente jeg har. Så flink. Bunaden ble etterhvert byttet ut med en hvit kjole som jeg hadde når jeg var like gammel som Frøya. Litt enklere å ha på seg for en som skal sove, dra og bite i alt. Hehe

DSC_0196DSC_0204DSC_0310DSC_0328DSC_0469

Heia kjærligheten. A

 

Navnefest del 1

/Deler av innlegget er sponset

Endelig har jeg kommet meg ned på bakken igjen. Det har vært en veldig slitsomt men fantastisk helg. Dagen i går gikk alt for fort og jeg føler at jeg ikke fikk snakket og hilst skikkelig på alle som kom, men det er kanskje slik en vertinne føler seg etter et stort selskap? Været var det ingenting å si på. Frøya, vår kjære kjærlighetsgudinne fikk det flotteste været. Mange mennesker og masse inntrykk, og Frøya holdt øynene oppe en god stund før hun sovnet i reisesengen vi hadde tatt med opp.

Vi hadde valgt hestesko borsetting med hvitt og rosa roser. Navnekortene bestilte vi fra Kortet Mitt, og hun hadde laget rosa og lilla sløyfe til jentene, og brun sløyfe til guttene, med en liten «diamant» i midten. Lavrans og jeg hadde selvfølgelig bordkort med Mor og Far på <3

Bilder tatt av min bloggvenninne June Holm

DSC_0041DSC_0043DSC_0045DSC_0051DSC_0022DSC_0054DSC_0032

Det gikk i rosa og hvitt og selvom jeg tidligere alltid har vært imot rosa, skjønte jeg selv at det er kanskje ville bli fint med rosa likevel. Hehe. Frøya kan ikke bare være en liten tomb-boy slik som moren sin. Rosa må det også være litt av.

Siden vi allerede er inne på rosa så ble det en skikkelig rosa Frøya kake også. Kaken vår bestilte vi fra Drømmekake og på fredag kveld kjørte vi ned til Drammen for å hente kaken. Litt rart men også litt koselig å kjøre nedover. Vi har jo en del minner derfra, og det er jo der Frøya ble født. Så kanskje en litt fin historie at hun også fikk navnefest kaken sin fra Drammen også ;) Kaken ble sluuukt! Rosa marsipan, skjokolade, bringerbær og sjokladekrem inni. NAM!

DSC_0331DSC_0374DSC_0360

Det var ikke bare denne flotte kaken som sto på kakebordet, men både familie og venner hadde hjulpet til med å bake masse deilige kaker. Vi ble mette alle mann. Er så glad for å ha så mange som stiller opp når man trenger  litt hjelp. Jeg er ikke noe flink til å bake, så det var kjempe kjekt at besteforeldre, mødre og venner ønsket å hjelpe.

DSC_0336DSC_0352

Etter all mat, kaker, kaffe, taler, gaver, en trøtt Frøya og strålende sol dro vi videre hjem til oss der vi hadde en liten samling med nære venner fra Bergen. En liten etterfest om man kan kalle det det. Jeg merker at jeg har styrt mye på med planlegging, gjester, handle inn ting, bestemme mat, purre på folk, bli litt skuffet, føle at jeg ikke får til alt og kanskje stresser litt for mye. Jeg tror alle koste seg og ikke tenkte på alt like mye som meg på selve dagen i går ;)

DSC_0080DSC_0077DSC_0090DSC_0096DSC_0064DSC_0103DSC_0101

Heia kjærligheten. A

 

Siden sist

I skrivende stund har jeg akkurat lagt Frøya igjen. Som jegtidligere har fortalt dere, så våkner hun om morgen, spiser og sovner igjen. God morgen Norge er på (som det alltid er), og jeg skal snart begynne med frokosten.

Jeg fikk mye respons på mitt innlegg #jegharopplevd. Et veldig viktig tema og jeg ser at det tar helt av i media. Jeg ble kontaktet selv og jeg er litt spent på hva utfallet blir. Med tanke på at forsvaret også har blitt kontaktet. Nok om det tema der nå, vi får bare vente å se hva som skjer. Men noe må skje for jeg fikk flere henvendeler fra jenter som var i forsvaret nå som opplevde det samme fremdeles. Det er skam!

Over til noe fint og flott. Haha. Det er en stor dag i morgen og det blir noe frem&tilbake på oss alle i dag. Stort besøk fra Bergen denne helgen og de skal jeg allerede få se om kun noen få timer. Da drar jeg med meg Frøya inn til byen.

Men nu, frokost. Heia kjærligheten. A

Briller- Komono,  Jakke- Selected, Genser- Selected ,Veske- Selected, Bukse- H&M, Sko- H&M

DSC02491DSC02492_2
 

#jegharopplevd å bli trakassert i forsvaret

Etter vgs valgte jeg å gjøre det ingen av mine venninner valgte å gjøre. Jeg dro i forsvaret. Den dag i dag angrer jeg ikke, og jeg angrer i hvert fall ikke på at jeg sa i fra når en av sjefene begynte å trakassere meg.

I dagens avis(og nett) er det en sak som omhandler nemlig dette med å bli seksuelt trakassert. HER

På Twitter trender nå emneknaggen #jegharopplevd, hvor kvinner i hele Norge forteller sine opplevelser med seksuell trakassering(TV2)

Ja, hvor skal jeg begynne, det er egentlig ganske mye, men igjen vil jeg ikke dele alt for mye hvor i forsvaret jeg var og hva min stilling var. Jeg var i førstegangstjenesten og etter at du i noen uker har fullført denne søker du deg videre til din «fremtidige» stilling resten av oppholdet. Jeg søkte på de tingene jeg ønsket men kom ikke inn på noen av de. Jeg fikk en stilling jeg verken hadde søkt på eller tenkt på. Jeg ble headhuntet inn av en som ville ha meg der. De andre som faktisk hadde søkt på denne stillingen ble plassert andre steder. Tenkte ikke så mye over det og jeg tenkte at det ble kult anyways. Etter at jeg takket ja og begynte i stillingen var han ene på avdl veldig hyggelig. Jeg drev å spurte de andre om de også hadde fått velkoms-sms, etc. Det hadde de ikke. Som tiden gikk ble det bare mer og jeg syntes det ble ganske ubehagelig. Uten å gå i detaljer så merket og så jeg på sms-aktivteten og andre hendelser at dette ikke var «normalt». Det var da veldig så «på» og ubehagelig. Ting som ble skrevet, sagt foran meg og hele pakken gjorde meg redd.

Denne personen hadde en partner og familie og det gjorde det enda mer spesielt. Til slutt valgt jeg å si det til hun ene jeg delte rom med. Jeg måtte egentlig, fordi jeg skulka jobb og jeg turte ikke gå i kantinen å  hente mat. Hun fikk helt sjokk. Jeg visste hun sms, ubesvarte anrop (antall på en dag) og hvordan personen var rundt meg. Jeg er ei tøff og hard jente. Ja jeg ble redd men faen heller, ingen skal kødde til hverdagen min, så jeg anmeldte hele saken. Det ble en stor sak og jeg var i avhør hos MP (militær politiet) og de aller øverste sjefene på leiren. Det var rart med det, for de trodde meg nesten ikke. Er du sikker på at du har oppfattet det riktig? Han vil jo bare være hyggelig? Var mange av de spørsmålene jeg ble spurt om. Det lå mengder av bevis og bilder av «aktiviteten» foran de, men like vel klarte de ikke helt å støtte meg. Jeg lagde et helt «manus» (som jeg ennå har) med bilder, tekst, hvem, hva hvor. Etter mye snakk og enda mer snakk om at jeg kanskje burde vurdere å trekke tilbake alt fikk jeg en mulighet til å evt bytte leir. Nei. Det skal jeg da faen ikke husker jeg at jeg sa til han ene sjefen. Hvorfor skal jeg bytte leir når det er jeg som blir utsatt for dette? Jeg ble på leiren og jeg fortsatte å jobbe med «han» helt til tjenesten min var ferdig (dimmet en uke før tiden).

Jeg holdt meg unna, og han fikk beskjed om å holde seg unna meg. Jeg klarte meg fint og følte at ting gikk bra. Etter som tiden gikk litt begynte jeg å få høre at andre jenter som tidligere hadde vært på leiren hadde opplevd det samme, men ingen andre hadde noen gang turt å si ifra. Jeg var den første som turte å si noe. Det hjalp ikke saken min noe, men jeg satt pris på at jentene delte sin historie til meg. Hadde de turt å si noe så kanskje saken hadde vært anderledes.

Dagen jeg skulle dimme (siste dag i forsvaret, men jeg valgte å dimme en uke før) fikk jeg tjenesteuttalelsen min (CV). Okei…snakk om få sjokk. Her blir du vurdert gjennom hele året med en karakter som type under middels, middels, over middels. På ALLE punktene bortsett fra en fikk jeg under middels. Det er det dårligste du kan få. Hvem skrev under denne tjenesteuttalelsen? Jo han som var anmeldt i saken min og en til som jobbet tett med han(som jeg forøvrig også hadde sagt ifra om ang personlig trakassering). Han velger jeg å kalle «han nr 2» Noe av det som sto i tekstområdet var, «Anja har lært mye av seg selv dette året».

Her kommer «han nr 2». For det var ikke bare «han» som trakasserte, men han som jobbet for han igjen. Han likte meg ikke. Han likte ikke det blonde håret håret, at jeg kom fra Oslo og turte å si ifra. Han lo av meg, var frekk hele tiden, og oppførste seg ufint til å være den han egentlig burde være som en offiser i forsvaret. Jeg fikk ikke noe respekt for han og jeg merket at han ikke likte at jeg turte å «stand up».  Men jeg sitter her kommer det mer og mer minner fra den tiden. Jeg har nå funnet frem «manuset» mitt som jeg skrev for snart ti år siden. Der har jeg alle navn, deres stilling, informasjon, hva de visste/sa/fortalte og hvordan de var en del i anmeldelsen. Jeg har til og med skrevet ned tel-samtaler.

Jeg kom over samtalen mellom meg og «han nr 2» etter at jeg hadde motatt tjenesteuttalelsen min. Den er ikke hyggelig og jeg får klar beskjed om at «han» og han nr2″ ikke var fornøyd med mitt arbeid og at jeg aldri kom til å komme inn på befalskolen. Det hadde de sørget for. Han var en hyggelig fyr i starten, og jeg likte han godt. Han var jo en del av oss unge. Men det snudde.

Jeg ble så forbanna og klaget igjen. Det endte med at jeg fikk møte en som satt enda høyere i systemet og jeg fikk et brev fra forsvarsministeren. De beklaget men de kunne desverre ikke gjøre noe. Jeg hadde spurt om en av de jeg jobbet sammen med kunne skrive uttalelsen min, men det gikk ikke igjenom. Så hva sitter jeg igjen med? Vet ikke helt jeg. Jeg tør i hvert fall ikke vise CV min fra forsvaret og jeg syntes synd på dette mannsdominerte systemet som forsvaret drev med da jeg var der. Når du får brev fra forsvarsministeren der hun omtrent bare ønsker meg lykke til videre… nei hva skal man si….

Det er synd, det er trist og jeg håper at med denne tiden på ti år har de blitt bedre i sine stillinger. Jeg har ingen anger mot de nå, og jeg er sikker på at hvis de leser dette så vil de bare riste på hodet, si at jeg tar helt feil, at jeg er en oppblåst litta jenta fra Oslo og er full av piss. Jeg er ekstremt lei meg for at jeg som 18 åring opplevde dette og at det ikke ble gjort noe der og da. Det er ikke nå jeg trenger hjelp, det var for ti år siden jeg trengte hjelp.

SI IFRA! KJEMP!

#jegharopplevd

 

Sneakers time

/Adlink

Jeg blir aldri lei, og jeg skulle ønske jeg hadde et eget «skoskap». Har ikke så mye klær egentlig, men sneakers har jeg en del av og det kommer bare mer og mer nytt der ute som jeg vil ha. Får roen ned kanskje, for nå er det andre ting som skal og MÅ spares til. Men så skal det sies at når jeg først finner noen super kule sneakers til en billig peng, da er det litt vanskelig å holde seg ;) Billig og kule sneakers på inspo i dag.

Heia kjærligheten folkens, stå på!

sko

skooo

1: Her Søte og billige sneakers!

2:Her Adidas

3:Her Adidas

4:Her Adidas

5:Her Adidas

6:Her Ellos

 

Når du bare vil gi opp

Det er rart hvordan ting plutselig kan forandre seg over natten. Da jeg våknet i dag følte jeg meg helt uttafor. Etter frokosten følte jeg meg bare enda mer uttafor. Unasett hva jeg prøvde å fylle hodet mitt med av fine tanker var det bare negative ting som kom ut av det. Ingenting var bra nok, alt gikk til helvete, og det var ikke vits å gjøre noe, etc. Den følelsen av at du bare har lyst til å slippe alt du har i hendene og dra vekk. Da vi satte oss i bilen på vei ned til Drammen lå jeg bare som en slakt i setet. Stirra på alt og alle. Vi var en halvtime forsinket og når vi kom til resepsjonen på intensiv avdl fikk vi beskjed om at vi hadde kommet en dag for tidlig. Jeg dro på meg det tunge sure fjeset mens jeg så på Lavrans. «Ja da gjorde vi det da». Det er min feil for det jeg er som styrer og holder på med begges avtaler, møter, legetimer, photoshoots osv.  Tanker og følelser ble jo ikke noe bedre etter at jeg hadde feilet ang dato, og i sinne gadd jeg ikke stå i heisen med Lavrans. Jeg gikk fra 13 etasje og ned.

Mens jeg gikk nedover trappene tenkte jeg at det er jo egentlig ikke noe som er galt. Det er bare det at i dag har jeg en skikkelig dritt dag. Bare det at jeg hadde tatt feil av datoene gjorde at jeg nesten begynte å gråte der jeg tasset ned i joggisen. Kan jo ikke bare gi opp bare fordi jeg har tatt feil av en dato?! Omg det høres helt dustete ut. Barnslig. Men du vet jo når du har den dårlige dagen og alt bare blir enda dårligere for hver time som går.

Jeg hadde faktisk ikke tenkt til å blogge noe i dag fordi ,ja, dagen i dag er kanskje ikke noe å blogge om, men igjen hvorfor skal jeg skrive noe piss om at jeg er glad og alt er så fint&flott når det ikke er det? I dag er det ikke det, og da kan jeg like gjerne dele slike dager som fine dager. Alle har kjipe dager ;) Nå har jeg klart å få i meg noe mat (har ikke spist siden 08) og jeg kan banne på at det ikke akkurat hjulpet humøret. Blodsukker helt på bånn! Nei, jeg kan ikke gi opp bare pga en dårlig dag med dårlige tanker og følelser. Det er en dag i morgen og den håper jeg blir bedre..

Heia kjærligheten

fghjktyuioasxcvbn
 

Den aller første

Etter at vi hadde sittet i hagen til Samuel og Elsa i noen timer i solen (og regn) i går, dro vi hjem for starte grillingen. Nå er faktisk grillsesongen i gang og den aller første grillingen er overstått. Det ble ikke den store grillmiddagen men det ble det vi hadde (igjen) i kjøleskapet. Godt var det og vi la oss gode og mette etter å ha spist og spilt Playstation.

Dagen i dag er full av planer. For min del blir det besøk, lunsjdate og middag på Aker Brygge med en venninne fra Bergen i kveld.

Heia kjærligheten

DSC02446DSC02447DSC02453DSC02450