Mc Donalds frokosten…

Nå har Lavrans, Frøya og jeg akkurat kommet hjem fra Drammen sykehus. En liten oppfølgning og sjekk på lille frøyesen. Vi våknet faktisk før Frøya i dag. kl 0745 måtte vi stå opp, vekke Frøya, lage mat og kjøre til Drammen. Det var veldig rart men også koselig å være tilbake på Drammen. Når vi kom inn dørene begynte jeg straks å mimre om alt mulig fra de to mnd jeg bodde på sykehuset. Hukser du den gangen vi, sa jeg til Lavrans hele tiden før vi kom inn til legen. Dessverre var ingen av de sykepleierne vi hadde mens vi bodde der på sykehuset i dag. Hadde håpet på at noen av de var der så de kunne se hvor stor og fin Frøya har blitt.

Jeg hadde sagt til Lavrans at jeg skulle spandere frokost siden vi ikke rakk å spise noe før vi dro. Det sunne kostholde som jeg skal «leve etter» blir som en berg og dalbane. Lavrans kjørte rett til Mc Donalds drive in… Ja shitt dau, man lever bare en gang hva? Så jeg koste meg med en Mc feast. Dårlig samvittighet nå? JA! Typisk. Men det var ganske koselig. Da vi bodde på Drammen, var lei av sykehusmaten og jeg trengte å legge på meg, dro vi som regel dit. Den veien fra sykehuset og bort til drive in luken gjorde at alle minnene strømmet på. Sommeren 2014 i Drammen <3

DSC00860

I går lagde Lavrans lasagne til oss. Frøya sovnet ganske tidlig i går så vi ble plutselig alene. Vi var på butikken og han mente at vi skulle prøve kjøtt av svin i lasagnen. Jaja kjør på. Det endte jo med at jeg sa «mm det var godt da» og Lavrans, «nei fy faen det smakte dritt». Men i dette minutt sitter han faktisk å spiser restene av lasagnen fra i går mens han ser på klatring. Haha. Noe han også gjorde i går mens han satt foran komfyren å ventet på at maten skulle bli ferdig.

I kveld er det Costume Awards og Frøya skal være sammen med tante Line og mormor. Siden Lavrans har trening i morgen tidlig og vi reiser til Kristiandsand rundt kl ni blir det ikke sene kvelden. Om en time er det bort til Gevir og Pål. Pål er frisøren til Lavrans når han også er på modelloppdrag og shoots. Agenten til Lavrans, Amar, skal også i kveld. Blir en kjempe koselig kveld. Jeg gleder meg masse og jeg gleder veldig til å ha på meg kjolen fra Cecilie Melli i kveld.

DSC00875
 

Dårlig tid

Det blir et sent innlegg i dag, men jeg har ønsker om å skrive innlegg så ofte som mulig, så da får det bare være. Jeg skulle egentlig laget et innlegg i dag tidlig men det ble det ikke tid til. Frøya våkner som regel (nesten alltid) kl 08, og det gjorde hun i dag også. Vi står opp, hun får litt grøt (prøver litt forskjellige grøter nå om dagen) og melk, gymmer litt i babygymmen og sitter på armen min mens jeg lager frokost. Jeg ønsker ikke «bare» å legge hun i gymmen eller sette hun i vippestolen og så er det «fritid» for meg. Jeg liker å legge meg inn i babygymmen, leke med hun, prøvesmake litt mat, ta et bad, og gå tur. Hun har fått to tenner nå så det klør som bare det. Hun griper alt og tygger som en gal. Som regel sover Frøya når jeg skriver innlegg og hun pleier å bli trøtt rundt kl 11(slår aldri feil ellers), bortsett fra i dag. Når hun sover får jeg tiden for meg selv, kan lage litt mat og kan fokusere på innholdet i dagens innlegg. Så beklager for kjedelig innlegg i dag!

DSC00828

Frøya og jeg koste oss helt til Lavrans kom hjem i dag kl 11. Da løp jeg ut døren for å rekke mine avtaler og planer. Det er Costume awards og Vixen awards denne og neste uke og derfor har jeg jålet meg litt ekstra. Satt på flotte fine vipper igjen hos Pille Joosep Studio (etter en mnd pause). Det tok ca to timer siden jeg måtte sette på et helt nytt sett. Da jeg var ferdig gikk jeg en ganske så fort gange ned til Beths Beauty for å kjøpe ansiktskrubben min, løp videre til Zara for å se om de hadde noen digge t-skjorter og så til slutt Cecilie Melli. Jeg har tidligere gått med kjoler fra Cecilie Melli når Lavrans og jeg er på awards eller lignende. Fant en utrolig søt kjole som jeg skal ha på meg i morgen. På Vixen awards har jeg et annet kult antrekk fra Hugo. Skal legge ut bilder etter i morgen Costume awards i morgen.

DSC00829

Da jeg var ferdig hos Cecilie Melli var klokken 15.45 og det var 15 min til Lavrans skulle på treningen igjen. Denne forte gangen min satte i gang igjen og jeg løp på 31 bussen. Selvfølgelig var det litt kø, jeg kom for sent hjem, og Lavrans måtte løpe til trening. Jeg har egentlig løpetime kl 20 i kveld, men om jeg orker eller vil dra på den er uvist. Kroppen sier ja, men hodet sier nei. Merker at jeg ikke har fått spist skikkelig i dag også, noe som er litt dumt med tanke på at jeg har en heavy løpetime (full pupp) i 30 min.

DSC00831

Men, , tenkte jeg at jeg skulle kle på lille frøyesen noen klær, ta med en flaske melk (hvis hun blir sulten) og gå bort til Hundsund. Alltid stas å overraske Lavrans på trenining og da får Frøya og jeg meg en tur også. Frisk luft!

Masse takk for ønsker om hva innleggene mine skal inneholde fremover. Jeg har skrevet det ned og skal finne tid til å fortelle om Lavrans og meg, kjærligheten, dagene våres, leir og stevner og alt det andre dere ønsket. På fredag drar vi til Kristiansand da Lavrans har stevne, så det blir et par innlegg(masse bilder) fra helgen der. Vi gleder oss.

DSC00832

Ta en titt på dette klippet fra Kollektivet. Haha. 

 Bruk veldig gjerne «lik» knappen under om du liker dagens innlegg. Det hjelper meg i å se hva dere liker og ikke :)

 

Hva vil du vite? hva vil du se?

God morgen fra en litt støl mor i dag. Jeg kjenner at økten på mølla i går sitter i hele kroppen! Vondt men deilig å kjenne at kroppen blir kjørt. Noe jeg ser frem til nå er påskeferien. Drev å tittet igjennom bilder fra påsken i fjor. Da var jeg gravid med Frøya. Solskinn, fjellet og påskekos. Lavrans har nemlig fått noen dager ferie i år og det er ikke ofte. I fjor ble det bare en rask biltur opp til hytten nesten, men i år blir det en litt lengre ferie.

IMG_9994

Den siste uken har jeg skrevet noen ganske dype og litt private innlegg. Jeg ser at dere liker dette. Jeg håper også at dere ikke blir misfornøyd av at jeg ikke deler veldig intime og private ting ang Frøya og min tidligere kjærlighet. Noe ønsker jeg å ha alene i hjertet mitt. Det er mitt hellige.

Når det er sagt så ønsker jeg jo å dele ting med dere. Jeg merker at jeg føler meg litt lettere etter at jeg har skrevet de siste innleggene som jeg nevnte over her. Det er rart med det, men jeg har ikke skrevet eller snakket om de to tingene slik jeg har skrevet dem her på bloggen. Det er viktig for meg at dere ikke føler at det bare blir «enda et innlegg» når dere klikker inn på bloggen. Innlegg med mening og de dype følelsene kommer jeg til å ha en del av. Det er de innleggene jeg liker best å skrive og dele med dere. Kjenner at det er godt for meg å dele sånt med dere. Jeg skjønner at det også er noe dere lurer og håper på at jeg skal skrive noe om.

Jeg trenger litt hjelp av dere. Hva hadde dere satt pris på å lese om her inne på Team Solli? Hva gjør at dere ønsker å følge oss? Det kan bli litt «kjedelig» å bare lese om at jeg slet meg gjennom en treningsøkt eller har vært på cafe ;)

Kom veldig gjerne med forslag i kommentarfeltet, og ønsker om hva dere vil lese her inne. Det setter jeg stor pris på.

Heia kjærligheten

IMG_9998

Solbrente, solvegg, kakao og premieutdeling. Familien Solli har alltid påskerenn og masse gøy i påsken. Jeg var ikke med på skihopp, men fikk meg en gravidpremie. Savner påsken i fjor, det var så mye gøy. Gode minner.

IMG_0094

I år skal Lavrans og jeg ha noen dager ute i naturen. Ski, telt, bål, soveposer og vakker natur. Det blir magisk. Vi tenkte å dra opp til min familiehytte og gå derfra. Her fra i fjor. Dette er tatt ca en uke før jeg fødte lille Frøya.

IMG_0087

 

Det var så gøy å se

Det er ofte Frøya og jeg blir med Lavrans på trening. Han trener på Nadderud, Olympiatoppen og her ute på Hundsund. Når han har treninger på Hunsund er det som oftes kun klubben som er der eller bare han og Sondre (treneren hans). Derfor er det litt luksus og ltt deilig å ha hele barnebassenget for seg selv med Frøya. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger vi har blitt med på treningene nå, men det begynner å bli en del. Så lenge vannet er godt og varmt så er det ikke noe problem å badet litt med hun. Ta det forsiktig for hver gang og følge hennes tempo. Jeg må si at jeg har vært litt nervøs og usikker på dette med bading og Frøya siden hun fort kan bli kald, men alt har gått så fint.

I går ble vi med på treningen og hadde hele barnebassenget for oss selv. Lille Frøya men den søte Disney badebleien sin fikk i seg litt mat før vi gikk i vannet. Aldri før har jeg sett hun så gira, smilende og aktiv i vannet. Hun viftet med armer og ben mens jeg la hun på ryggen og holdt under hodet og ben. Veldig koselig og fint å se. Det å se hun smile og være aktiv gjør meg så glad. Blir nok ikke lenge til vi tar oss et lite bad igjen.

DSC00703

Nå er det helg og for meg som ikke gjør alt for mye om dagen så føles det ikke som helg. Det blir nok en helt avslappet og lat helg med sofa, tv, kanskje hjemmelaget pizza og noen turer her ute på Fornebu. Lavrans trener fra mandag til lørdag, så søndagen er litt «hellig» for oss. Da kan vi alle tre være sammen hele dagen uten at Lavrans må ut på trening.

DSC00711

Lavrans har bursdag snart og jeg ønsker å gjøre noe fint for han. Han er desverre på treningsleir på selve dagen, så må gjøre noe før han drar. Frøya og jeg blir ikke med på treningsleir denne gangen. Ikke fordi jeg ikke ville men fordi Lavrans sa at det var absolutt ingenting å gjøre der. Stedet var langt unna alt av butikker, restauranter , ikke spesielt fint vær på denne tiden av året heller, ja listen hans var laaaang. Det gjør egentlig ikke så veldig mye at Frøya og jeg ikke blir med på denne leieren (det kommer mange fler), for jeg har lenge tenkt på å ta meg en uke eller to i Bergen. Treffe vennene mine og svigers. Savner alle veldig mye og savner Bergen veldig mye. Tvi tvi for en Bergen tur snart, det hadde vært koselig.

DSC00722

Laidback klær fra Junkyard i går. //Reklame. Bukse og genser er sponset

 

Tre ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde..

Tiden går så sakte men samtidig så fort. På vgs gledet jeg meg til jeg ble 20. Jeg husker at jeg så opp til de som var 20 år og eldre. De var så store og voksne. De kunne gjøre hva de ville tenkte jeg. Bare for å dra inn noe helt annet nå, så husker jeg også at på ungdomskolen gledet jeg meg til jeg ble 18, for da mobbet man ikke lenger. Det tenkte jeg faktisk mye på. Dette med mobbingen. For når man ble eldre sluttet man å mobbe tenkte jeg.

Uansett, tiden går så fort og plutselig sitter jeg her med så ufattelig mange minner og tanker om alt jeg har opplevd, mennesker jeg har blitt kjent med, mennesker jeg så på som bestevenner for syv år siden men som jeg den dag i dag ikke en gang har på facebook. Russetiden der det var om å gjøre og være på den feteste bussen og spørsmålet «Står dere i ringen på Tryvan eller?», ble det spørsmålet som ga deg et svar på om bussen var kul eller ikke. Guttene jeg så sårt skulle ønske var forelska i meg, venninnene som viste seg å ikke være venninner, alle festene jeg måtte være med på og gutter som knuste hjertet mitt. Det er noen morsomme minner. Det å sitte den i dag å tenke, herregud som jeg gråt over han der. Han var på alle mens jeg var sammen med han men jeg ville fremdeles ha han som kjæreste. Hva tenkte jeg på? Han gjorde meg hard og ga meg tykk hud. Det skal han ha. For opplever man en type sorg og vondter i livet sitter det stuck i deg. Selvom man går videre. Man lærer som regel av det og forandrer seg kanskje på noen områder. Neste gang godtar jeg ikke utroskap. Ingen skal ydmyke meg slik han i 2009 gjorde. Jeg er sterkere nå. Takk for at du knuste hjertet mitt, men jeg har faktisk lært av det og blitt en sterkere person.

Nå glir det ene inn i det andre her og det var faktisk ting jeg angret på at jeg ikke gjorde når jeg hadde muligheten. Jeg elsker å møte nye mennesker og jeg elsker å høre om hva de driver med hva dehar som verdier og hva de tenker. Det kanskje ikke så mange vet om meg er at jeg har reist mye alene. Opplevd mye alene. Ikke fordi jeg ikke har hatt venner men fordi jeg trives godt i mitt eget selvskap. Det er en god egenskap å sette pris på sitt eget selskap syntes jeg.

Anyways, her er noe av det jeg angrer på at jeg ikke gjorde da jeg var yngre. (Men igjen, det er en saying at ingenting er for sent? Ja vi får nå se)

1. Flytte til Key West, Florida. 

Jeg hadde alltid en liten hemmelig drøm om å bare pakke sekken og flytte til Florida. Drømmen om å bare jobbe som servitør på en lokal beach bar/restaurant var bare helt konge. Ja så hadde ikke lønnen vært så mye, men alt rundt, havet, varmen, stedet og drømmen om opplevelsene gjorde at dette bare var et ønske i seg selv. Stå opp om morgen, ta på seg ola-shortsen, den hvite singleten, slippers og en bustete hestehale full av saltvann. Når dagen var ferdig kunne jeg bare løpe ned til sjøen, snorkle rundt, treffe venner på beachen, lage bål å nyte det enkle og uproblematiske livet.

ert

2. Begynne på synkronsvømming

Det var bare toppen av kulhet. Alt med synkronsvømming var bare helt rått. Tenk å kunne holde på med noe sånt. Jeg hadde så lyst til å prøve det. Jeg drømte meg bort i de flotte antrekkene, musikken og hoppene de gjorde i vannet. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg aldri bare hoppet i det, bokstaveligtalt. Kanskje litt sent å begynne nå?

asdfghjk

3. Fortsette med friidrett

På ungdomskolen og to av årene på vgs drev jeg med friidrett. Jeg elsket det og det beste jeg visste var stevner. Mitt store forbilde av Marion Jones (før hun ble tatt for doping) og drømmen var å bli som hun. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt lat. Jeg trente ikke like mye som de andre og flere var litt irritert over at jeg gjorde det så bra uten å trene. Men så kom dagen der de andre begynte å ta meg igjen. Haha! Jeg skjønte at nå må jeg virkelig begynne å trene og ta dette seriøst. Gutter, russetid og fest ble mer interesant for meg. Synd, for i dag skulle jeg ønske at jeg hadde sjerpet meg, hørt på mamma og pappa og jobbet enda hardere med friidretten. I dag blir det bare med jogging på enten en mølle eller ute. Det hadde vært gøy og prøvd en 60m, bare for å se hvor fort det går i dag.

oooo
 

The deep love

 -The family. We were a strange little band of characters trudging through life sharing diseases and toothpaste, coveting one another’s desserts, hiding shampoo, borrowing money, locking each other out of our rooms, inflicting pain and kissing to heal it in the same instant, loving, laughing, defending, and trying to figure out the common thread that bound us all together.

DSC00571

 -You don’t choose your family. They are God’s gift to you, as you are to them.

DSC00619

-The strength of a family, like the strength of an army, is in its loyalty to each other.

DSC00645

-I love you without knowing how, or when, or from where. I love you simply, without problems or pride: I love you in this way because I do not know any other way of loving but this, in which there is no I or you, so intimate that your hand upon my chest is my hand, so intimate that when I fall asleep your eyes close.

DSC00685

 -We’re all a little weird. And life is a little weird. And when we find someone whose weirdness is compatible with ours, we join up with them and fall into mutually satisfying weirdness—and call it love—true love.

DSC00561

 

Kjærlighets- og krigsgudinnen Del 4

Har dere et navn til den lille jenta deres spør den ene legen som står rundt kuvøsen. Jeg hører at han spør, men jeg klarer ikke helt å svare. Kroppen min blir stående tung og hengslete, og på en måte føler jeg at jeg egentlig burde ha krøpet inn i kuvøsen. Det lille menneske som kun for en halvtime siden lå inni magen min ligger rett foran meg. Ikke fikk jeg se hun da hun kom ut og ikke fikk jeg holdt hun. Det var noen andre som fikk holde hun for første gang. Det er på en måte brukt opp det nå. Den første. Jeg ble nr syv til å ta på min første fødte. Den tanken og den følelsen av å vite at det er seks andre som har holdt den lille jenta di før deg gjorde at tårene fylte opp øynene mine. Jeg klarte ikke helt blunke, så til slutt ble synet mitt bare skurrete av alle tårene.

Det var så mange i rommet der og jeg husker godt at alle skulle fortelle Lavrans og meg hva som skjedde videre nå. Det var en som ganske ivrig skulle ta opp dette med hvilke muligheter og krav vi hadde fra NAV siden Frøya var født for tidlig. Hodet mitt var ikke klar for en prat ang NAV?! Lavrans sa ikke så mye. Jeg husker egentlig ikke så mye etter at jeg kom inn på soverommet der vi skulle bo sammen med Frøya. Vi var veldig heldige fikk vi beskjed om. Vi fikk eget rom med to senger, bad, dusj, og kuvøsen til Frøya ved siden av den ene sengen. Til tider følte jeg at legene og sykepleierne gikk på autopilot. Det var en standard prossedyre som skulle skje. Da kan du bare begynne å pumpe. Skal du amme? Fyll ut disse papirene. Har du noen tanker om du skal bruke flaske? Det kokte rundt meg. Jeg hadde ikke helt skjønt at barnet mitt var født og jeg var vettskremt av den lille kroppen som lå foran meg. Følte meg så «naken».

Ja selvfølgelig skal jeg amme svarte jeg med en svak stemme. Navn ja.. ja vi har navn men vi har ikke helt blitt enige om hvilket. Dette kom veldig brått på forklarer jeg. Gyda, Embla…Frøya sier jeg for meg selv mens jeg ser på den lille kroppen. Lavrans står med de andre legene å snakker. Jeg kunne se at han fulgte godt med på hva de sa. Han gjentok, spurte og ville vite alt som var å vite. Hodet mitt klarte ikke følge med. Det var helt stille i hodet mitt og den eneste tanken som fløy rundt var, «vil hun overleve?»

Plutselig tar en av sykepleierne tak i meg. Hun begynner å vise meg pumpemaskinen og hvordanjeg skal gjøre det. Det går i ett og til slutt følte jeg meg som en halv død person som bare sto å stirret på hver og enkelt. Til slutt gikk jeg bare stille inn på do, satte meg ned og hylgråt i stillhet. Den type gråting som ikke høres fordi en vil være sterk og vise en viss styrke. Ingen måtte høre meg. Jeg satt der helt stille, holdt hendene mine foran ansiktet og gråt i stillhet mens vasken sto på for fullt. Hvis det skulle komme en lyd så bråkte vasken såpass mye at jeg ikke ble «avslørt». Etter en liten periode skjønte jeg at jeg måtte komme meg ut av doen før noen begynte å banke på døren. Hvorfor jeg ikke turte å gråte foran Lavrans skjønte jeg ikke selv. Han var jo den jeg elsket, den som alltid hadde vært der for meg og som alltid støttet meg. Hvorfor følte jeg en trang for å vise en styrke jeg egentlig ikke hadde. Jeg hadde jo grått mange ganger før foran Lavrans.

Jeg måtte være sterk nå, for Frøya. Hun trengte meg. Hun trengte mamman sin. Mat.. hun trenger mat..JA! Jeg satte meg ned på sengen ved siden av kuvøsen til Frøya og begynte å pumpe. Hun ene legen lyste opp etter et par minutter. Du har jo utrolig mye melk, dette er kjempe bra utbryter hun. Jeg ante ingenting om hva som var bra, dårlig, normalt eller forventet når det kom til morsmelk. Så lenge jeg klarte å gi noe så var jeg fornøyd. Legene rundt meg forklarte at de tok melken jeg kunne gi i en slange som var ført ned i magen på Frøya.

Etter en god stund spørr hun ene, vil du ha datteren din på brystet? Jeg ble helt sjokkert! Skulle jeg, eller kunne jeg holde hun? Stryke på ryggen hennes og gi hun et kyss?! Tankene bygde seg opp igjen og jeg snudde meg til Lavrans. Vil du ha hun på brystet først? Tør jeg dette da? Lavrans ser på meg uten å si noe og jeg kan se at han vil at jeg skal ha hun på brystet først. Jeg legger meg ned på sengen, tar av meg genseren og ligger helt stille. Jeg bryr meg ikke om at alle i rommet kan se puppene mine. De styrer på rundt kuvøsen. En holder ledningene, en annen begynner å løfte Frøya opp. Hun er helt rød, og hele kroppen hennes fyller nesten hele hånden til legen.

Mens jeg ligger der og ser de komme nærmere meg skjønner jeg at jeg var kanskje ikke den første til å holde hun, men jeg vil bli den første hun hører hjerteslagene til. De legger henne på brystet mitt og jeg kjenner en utrolig varme. Den lille kroppen som er litt meg og litt Lavrans ligger og hører hjertet mitt. Tenk at jeg har deg Frøya Solli.

Anja