Siden sist, og en miniferie for å få tankene på spor igjen..

Inneholder reklame

Leo kjole/ Her, Brunt set (klør IKKE)/ Her, Leo sko/ Her


God morgen!! Denne mini-ferien booket jeg for et par uker siden, og den er veldig etterlengtet! Det er 30-års dagen til en av mine nærmeste kompiser i Bergen, og siden turen går til nettopp Bergen er det veldig mange andre jeg også skal ta meg tid til. Jeg gleder meg veldig mye, og jeg trenger å fylle på med gode tanker, se gamle venner og komme meg litt vekk. 

Fra jeg booket turen til i dag så har jeg vært litt ut&inn hos legen/sykehuset. Jeg har ikke delt så mye om det, fordi jeg ville vente til alt hadde roet seg oppi hodet mitt. I denne perioden har jeg operert og fjernet disse cellene i livmorshalsen som var litt på tur. Jeg må jo si at det føles jo nesten som om jeg hadde får dødsdommen med en gang jeg fikk høre at noe er forandret «der nede», og spesielt når det har med livmorshalsen og gjøre. Som jeg nevnte for en liten stund siden så er denne frykten bygget veldig mye opp på hvordan jeg personlig har tolket alt som har blitt skrevet i media om celleforandring, hpv-vaksiner, osv. Selvfølgelig har jeg tenkt det verste, selv om jeg absolutt ikke har fått noe dødsdom, men… jeg har kjent litt på det ja. 

Så finner jeg ut at veldig mange rundt meg har gjort akkuratt det samme, og følt akkurat det samme. Tenk om de finner noe da, sa jeg til Lavrans. Ja men de har jo funnet noe. De har funnet celler som har klikka litt, så da må du fjerne de. Er du klar over hvor lang vei det er fra litt forandringer til du faktisk får dødsdommen? Ro ned! Ja..du sier noe der, sa jeg. Hpv vaksinen skal jeg snart ta, men det er tomt over alt så den kommer ikke inn på apoteket før om noen uker. Min celleforandring var hadde ingen av de «mest alvorlige» hpv virusene, men det var en stor forandring og som alle hpv-virusene kan det utvikle seg til noe mer over lengre tid hvis man ikke gjør noe. Da ble det operasjon på Bærum! Gode gamle Bærum. Burde nesten fått eget rom der snart jeg, haha.

Fun fact, jeg har operert tre ganger i livet mitt og alle gangene har det vært noe «der nede». Haha. Nyresteiner, blodpropp, og nå livmorshalsen. Haha, må jo nesten le litt av det ;) Kjenner godt til «underlivs» operasjonene jeg da tydeligvis, haha. 

Men, fra litt ekle tanker om at livet plutselig skal forsvinne «bare» pga noen celleforandringer, så er det ikke der de tyngste tankene mine ligger. For, ja jeg vet at dette er noe mange jenter gjør, går igjennom og kjenner godt til. Det er fint å vite, og bare så du vet det, hvis du har gjort noe av det samme (følt det samme) så send meg gjerne en meld på IG (der jeg har kommunikasjon med dere), for jeg syntes det er fint å kunne prate med andre som har følt/gjort det samme :)

Nå får jeg bare sitte på benken og vente på svaret om de har klart å fjerne alle de surrete cellene mine som forandrer seg. Hvis ikke, så er det inn igjen og ta mer. Noe jeg selvfølgelig håper at jeg slipper!

Jo.. de tyngste tankene mine går på dette med en ny graviditet. Det er ingen hemmelig at vi ønsker oss en til, og for dere som har fulgt bloggen min de fem årene jeg har blogget så vet dere at jeg har litt problemer når det kommer til livmorshalsen og det området der. Under begge svangerskapene mine har livmorshalsen min så og si hvert åpen hele tiden. Den skjønner ikke helt oppgaven sin, hehe. Livmorshalsen min er også kort fra før av.

For dere som har utført samme operasjon som meg pga celleforandring, vet at den biten (ved livmorstappen) som er forandret gjør jo da at livmorshalsen blir enda kortere. En konisering (som operasjonen heter), kan forårsake prematur fødsel. Men det kjenner jo jeg godt til, haha. Jeg fødte jo tre mnd for tidlig, og M prøvde å komme ut tre ganger tre mnd for tidlig hun og. Jeg bor vel mer på sykehuset og er sengeliggende under svangerskapene mine enn det jeg er hjemme og koser meg ;)  Så..ja, jeg er faktisk veldig redd for hvordan det blir, og kan gå neste gang om vi er heldig å bli gravide en gang i fremtiden. Jeg vet jo også at man ikke akkurat kan kjøre på med prøvingen etter en slik operasjon, så jeg tar tiden til hjelp. Det er ganske kjedelig å ha slike tanker oppi hodet. Prøver å luke de ut, og faktisk tenke på at min egen helse er ganske viktig den og!

Blomsterkjole/ Her

Meeen, denne helgen skal jeg feire at operasjonen er over, jeg skal nyte masse digg mat, gode viner, le masse, sove lenge, og ta vare litt på meg selv og bytte kjipe tanker med gode tanker ;)

HEI BERGEN!

Anja

Skriv en kommentar