De små tingene som betyr så mye!

Salget/ Her , Sko/ Her

Jeg er veldig glad i livet. Jeg er glad i det som får meg til å reflektere, være takknemlig, og føle på at vi ikke må ta ting forgitt. Er det regnvær setter jeg pris på det fordi jeg elsker kosen av å være inne med lys, film og en varm dusj. Er det sol om morgen elsker jeg å sette meg ut på balkongen med en kafe før jeg «starter» dagen. Og er når høsten kommer gleder jeg til å hoppe inn i viltgryte oppskriftene, store kosegensere og peiskos på hytta.

Hverdagskosen for meg er viktig. Den hjelper meg å sette pris på det jeg mener man ikke skal ta for gitt. To personer som har satt sine spor i meg er Thea Steen, og Christine Koth. Når det kommer til podder har jeg kun hørt på en. Jeg syntes det er så mye unødvendig hjernefyll av podder der ute, og det gir meg dessverre ingenting! Men det er en pod jeg faktisk hørte på (siste epi har vært), var Koth Vil Leve.

Thea Steen sa i dokumentaren sin før hun døde at alt hun ønsket seg var en vanlig dag. Det å bare kunne gå en tur rundt i nabolaget var en drøm. Koth sier også det samme. I sin pod sa hun at alt hun ønsket seg var en vanlig dag der hun kunne lage seg en kopp kaffe. Lage seg en kopp kaffe… – Hvor mange tar ikke det for gitt?

Slike sårbare, dype og ærlig historier er viktig fordi det får (eller burde få) oss andre til å verdsette alt så mye mer. Bare det å kunne gå på do selv, spise selv, puste normalt, orke å gå opp trappen, lage seg en kaffe, ta en tur ut på café… Ja.. de «små» tingene.

Morgenkaffe på balkongen…

Bestille meg en iskaffe mens går tur med Maud..

Dra ut å spise..

Invitere venner over på nydelig mat og drikke..

Lage frokost på sengen..

Drikke kakao med krem i sengen, se på film, og kidsa sover…

Gå på café med Frøya..

Handle inn masse god mat på Meny…

Sove i sengen min..

Dusje i egen dusj..

Det snør, sengen, dyna, te og GMN på tven. Det gleder jeg meg ekstra til når vi flytter inn i den nye leiligheten også, fordi på soverommet vårt der skal vi ha juletre. DET blir koselig det.


Anja

Skriv en kommentar