Tankene i hjertet mitt

Noen av bildene inneholder reklame i forbindelse med et betalt samarbeid med Barnas Hus:)

En veldig rolig søndag. F ligger i sengen vår og ser på film, M ligger på brystet til Lavrans mens han spiller Playstation, og jeg har akkurat kommet ut av dusjen. Jeg var på nyttårsbord med jentene fra Fornebu/Snarøya, dro hjem litt over 00, og hadde en knallbra kveld! Jeg sa til Lavrans i dag tidlig mens vi spiste frokost at denne morsfølelsen alle hyller sånn, og skryter at de får med en gang de har presset ut den lille kommer ikke med det første for meg. Slik var det med F også.

Jeg fikk, eller hadde aldri den «Åh herregud nå er livet komplett, den største kjærligheten vår har endelig kommet osv» følelsen rett etter føldselen. Alle som la ut verdens lengste hyllest om den nyfødte og hvor perfekt livet endelig hadde blitt, klarte jeg ikke finne selv. Den følelsen bygget seg opp med tiden. For hver dag som gikk med F, og for hver dag som nå går med M, så merker jeg nye følelser i meg. Både med F og med M så var tankene og nysjerrigheten større en denne vannvittige lykken alle mener kommer med en gang du føder. Jeg og Lavrans var mere spent på fødselen, hvordan ser den lille ut, farge på håret, ville hun få mine øyene, eller skriker hun når hun kommer ut. 

Når jeg fikk se F etter fødselen, der hun lå i kuvøsen sin var selvfølgelig noe helt annet enn å få M på brystet. Men følelsen var lik. Jeg kjente ikke noe enorm føleser om at «wow, fy faen dette er kjærlighet, nå er livet endelig perfekt bla bla», og jeg fikk ikke noe dårlig samvittghet for det. For det mener jeg at man ikke skal få, for det er ikke slik at alle føler denne amazing følelsen av å bli mor på sekundet etter fødselen. 

For meg og Lavrans har denne følelsen bygget seg opp med tid. Den har kommet gradevis etter hvert som vi har lært å kjenne F og nå M. Når jeg lå på sykehuset med M i julen så tenkte jeg ikke noe store greier, men jeg tenkte. Hei M, her er du, og nå skal jeg bli kjent med deg. Nå vet jeg hvordan du ser ut, vi kom oss helt til mål med 9 mnd i magen, jeg er takknemlig for at jeg kunne få et barn til. Jeg vet ikke hvem du er, så la oss bli kjent. Slik tenkte jeg med F og. 

Den første morsfølelsen jeg fikk med M var forrige uke. Da kjente jeg at jeg gledet meg til litt til at hun skulle våkne så jeg vi kunne se på hverandre. Det var på en måte kjedelig å bare se henne sove. Den andre morsfølelsen kom i går når jeg var på vei hjem, for da kjente jeg på savnet etter å bare se henne å le litt av smattingen hennes. Ukene går og bare på disse ukene har vi blitt kjent med hvordan hun feks er når hun er sulten. Vi vet at når hun feks gjør sånn eller sånn, så betyr det ditt& datt. Så med meg/oss så kommer den kjærligheten med tiden. 

Denne søte uroen fikk vi av mine foreldre til jul. Kjøpt på Sprell, og har en supersøt melodi <3 Kosekluten er også fra Sprell og finnes i flere farger.

Seng og tilbehør/ Hos Barnas Hus / HER

Etter fødslen har jeg fått mange fine og takkende tilbakemeldinger på at jeg fronter Nan og at jeg har flaskebarn. Jeg har kun hatt flaskebarn og vet bare hvordand et fungerer. Amming var alltid et alternativ begge gangene men det ble ikke slik. Flere spør meg hvordanjeg koker, varmer, fikser, tar med Nan på tur, osv, og jeg svarer de fleste tilbake med en privatmeld. Jeg ønsker ikke legge ut om hvordan vi gjør med tanke på at det kanskje ikke er det beste eller vil fungere for noen andre. Jeg er vsært forsikitg med å mene eller gi tips om ting rundt baby/barn fordi ingen barn er like, og noe jeg ser fungerer helt perfekt oss kan ikke fungere i det hele tatt for noen. Småtips her og der ja, men noen ting mener jeg er fint å høre med helsestasjonen med eller prøve seg frem selv. Det er det vi har gjort begge gangene, vi har prøvd oss frem og fant vår måte å gjøre ting på :)

Når det kommer det å ha flaskebarn er det mange som føler veldig på dette med å ikke være en god nok mor fordi de ikke kan amme. Legg det fra deg!! Det er tull og du skal ikke bruke en hjernecelle på å «skamme deg» fordi du må dra frem flakse i stedet for puppen! Men.. jeg skjønner at presset kan føles på og det er vel fordi amming har ordet best knyttet til seg, og er du best så er du best. Da er jo «alt annet» dårlig» hvis man skal sette det på spissen. På Drammen med F følte jeg veldig på presset og sleit meg ut til de grader. På Bærum, når vi etter hvert skjønte at amming ikke ble aktuelt denne gangen heller, var jordmødrene ikke i nærheten av å gi meg en følelse av at jeg skuffet dem, lille M eller var en dårlig mor. Det var en enorm lettelse fordi jeg var jo alltid litt redd for at hvis det samme skjedde denne gangen som med F så måtte jeg kjempe meg igjennom stygge blikk og tanker fordi jeg ikke fikk ammet. 

Dr Brown brukte vi med F også, så da ble det slik med M også ;) Alt fra Dr brown finner du HER

Barnestoler – Steps/ HER

Morsfølelse senere, eller med en gang. Flaske eller ikke, vi er mødre og vi gjør det beste vi kan.

Ikke føl deg noe dårligere, hver så snill!

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

25 kommentarer

  1. Hei Anja! Oi, dette innlegget var sprekt gjort av deg å skrive. I positiv forstand. Begynner å bli en del år siden jeg hadde småttiser, Min første tok brystet med det samme og jeg ammet ett år. Må innrømme at da var det nok, både for min del og den lille. Babyen sov hele natta fra 2 mnd, og jeg fikk brystbetennesle et par ganger som var veldig smertefulle. Helsestasjon mente da jeg skulle vekke babyen om natten å amme slik at jeg skulle unngå dette. Ja jøss særlig, tenkte jeg, No way! Fant ut at det var bedre jeg sto opp en til to ganger pr natt og pumpet meg. Noe som hjalp og frysern full av melk. Trodde det skulle bli like enkelt med nr 2, Men der tok jeg grundig feil. Morsmelkerstatning og en baby som overhode ikke var interresert i puppen og ganske våken om natta. Begge har vokst opp til friske, aktive og sjelden syke barn. Det er for mye press og styr rundt dette. Mener dette må være opp til hver nybakte mor/far uten mas og kjas fra omverden og helsestasjon. Forstår hva du mener med den altoppslukende forelskelsen i babyen som man ikke kjenner. Jeg var livredd den første tiden med nr 1 for at jeg hadde fått et ansvar for et liv som var mitt hele og fulle ansvar. Bodde langt fra familie og hadde ingen venner med barn enda. Og en mann i ny jobb som ikke hadde fri i det hatt fra jeg kom hjem fra sykehuset. Fikk nr 2 etter nesten 3 år og da var jeg mer avslappet på det meste. Ønsker dere masse lykke til framover med jentene deres og husprosjekt. Enig i kommentarer at du er ei syltøff jente, med meningers mot. Ikke noe fjas og dill dall, du sier det som det er, og digger det.

    1. Anja Johansen

      Hei du =) tusen takk, og takk for at du deler dine tanker og erfaringer med meg her på bloggen :) Det setter jeg pris på!
      Masse klemmer til deg <3

  2. Skal helt ærlig si at jeg syntes det var rart du delte sist at morsfølelsen ikke kom i øyeblikket babyen kom ut, men vipps så var jeg mamma selv, og den berømte morsfølelsen uteble. Takk for at du skrev om det! Jeg hadde nok følt meg som et monster hvis ikke, selv om jeg til en viss grad gjorde nettopp det. Jeg tror det må ha vært fordi jeg slet med ammingen, og muligens også hadde snev av fødselsdepresjon at det tok litt tid for meg. For meg ble kokingen og alt styret rundt MME et forferdelig ork, så jeg beit det i meg og slet meg ut på å få til ammingen. Det gikk etter 3 mnd, men vet helt ærlig ikke om det var verdt det.. Nå har jeg heldigvis fått morsfølelsen (tror jeg), og det føles godt.

    1. Anja Johansen

      Hei du, hehe, plutselig er man der selv, og vet hva andre kanskje har snakket om :) Hyggeligat den følelsen kom etter hvert <3 <3 Tusen takk for at du tar deg tid til å dele her på bloggen :) Klem

  3. Veldig fint innlegg Anja! Elsker stilen dere har, så lunt og fint. Det speilet på soverommet deres er så fint, hvor er det fra?

    1. Anja Johansen

      Takk =)
      deter fra Nicoline Home på Fornebu =)

  4. Først gratulerer med lille M! Kommenterte første gangen her inne med erfaringer rundt lutinus, men dette er og et engasjerende tema! Som helsestasjonen sa til meg kjærligheten ligger ikke i melka! Her har vi da fått ei puppejente, ei grådig puppejente, som allerhelst kunne hatt puppen på ryggen å tilgjengelig 24/7 så her var vi veldig fornøyd når ho kunne begynne med grøt i desember når lille ble 4 mnd!

  5. Har spell nettside ? Eller en spesiell butikk man får tak i disse koseklutebe? Så søt :-)

    1. Anja Johansen

      hei hei, hehe det skulle stå Sprell, men her er hjemmesiden :https://www.sprell.no
      Vet ikke uroen og kosekluten er der, men verdt å ta en titt :) Klem

  6. Ville bare si at jeg synes det er så fint og inspirerende hvordan du tar opp mange ulike (og gjerne litt «følsomme») tema på en velformulert og reflektert måte. Du skriver en av de bloggene jeg liker best, både pga. kombinasjonen av ting du skriver om og måten du gjør det på, i tillegg til at bildene du legger ut er både hverdagslige, fine og gir inspirasjon. :)

    1. Anja Johansen

      Hei Guro, sååå hyggelig å få en slik tilbakemelding :)
      Ha en fin fin uke. Klemmer Anja

  7. Dette gjorde godt å lese – jeg har slitt meg gjennom 10 mnd med svangerskaps- og fødselsdepresjon, og det var som et stikk hver gang folk kom med kommentarer og spørsmål rundt denne «stjerneforelskelsen», følelsen for mitt lille barn har vokst etterhvert som vi ble kjent, og nå i ettertid klarer jeg å forstå og være tilfreds med det, for en kan ikke nødvendigvis forvente å være over begeistring for noen en ikke kjenner. Det er hyggelig å lese at du klarer å ha et så godt forhold til hvordan det er <3

    1. Anja Johansen

      <3 <3

  8. Fra en flaskemamma til en annen: Baby Brezza er gull verdt!

    1. Anja Johansen

      Hei, hehe ja jeg har fått enormt mange tips om denne, men enn så lenge så funker «den gamle måten» helt konge for oss :) Klem

  9. Ingeborg

    Tusen takk for dette innlegget! Jeg bruker sjelden kommentere på blogginnlegg, men jeg må sende deg en melding og si at du virker som en fantastisk mamma, og en tøff og reflektert dame :-)
    Jeg har fått mitt første barn for 10 dager siden, og etter en dramatisk fødsel har jeg ikke fått til ammingen. Jeg har opplevd så mange kommentarer allerede om hvor dumt det er at datteren min ikke får morsmelk osv. Dette oppleves så sårt for en sliten mamma med en grusom fødselsopplevelse midt opp i barseltårer, usikkerhet og lite søvn. Derfor passet dette innlegget midt i blinken for meg!!
    Takk for at du setter ord på det å være en «flaskemamma» <3 alle gode ønsker til deg og din familie. God klem fra meg.

    1. Anja Johansen

      Så hyggelig at du kommenterer nå :)
      Gratulerer med den lille, og jeg håper dere får en fin og koselig tid fremover <3
      Klemmer

  10. TAKK for at du tar opp temaet rundt morsfølelse! Jeg «skammet meg» veldig første gangen jeg fikk barn for at jeg ikke fikk denne enorme lykkefølelsen/morsfølelsen med en gang. Ingen forståelse å hente hos jordmor når jeg tok opp temaet så jeg (med støtte fra mannen min) måtte bare tenke at dette var normalt og at det ville komme etterhvert. Og det gjorde det som du sier over tid. Nå er jeg gravid på nytt med termin om noen dager og er forberedt på at det vil bli det samme denne gangen, men nå vet jeg at det kommer etterhvert. Og det var fint å lese dine tanker rundt at du er spent på fødselen, hvordan hun så ut, hvem denne personen er. Jeg er sikker på at erfaringene fra forrige gang, samt dette innlegget fra deg vil hjelpe meg med å godta mine egne følelser/tanker denne gangen! Takk for at du deler:)

    1. Anja Johansen

      Mange klemmer til deg, og lykke til med de siste dagene før mini kommer <3

  11. Flott at du er så ærlig og setter ord på vanskelige tanker og følelser :) Du er rett og slett beinhard og fantastisk! Fortsett å være den du er!!! <3 apropos ingenting med innlegget men kan du lage et innlegg om hvilke sneakers du kommer til å investere i til våren og litt div «koseklær»? Du er en mester på de to tingene <33

    1. Anja Johansen

      :) <3 – så hyggelige ord, tusen takk!!
      Hehe ja det kan jeg ;) Kommer etter hvert. Klemmer

  12. Pauline

    Jeg har hatt både flaskebarn og puppebarn. Det jeg mislikte mest med med flaskebarn (i tillegg til kokinga) var at jeg syntes det var traurig å ikke kunne ta spontane turer ut. Måtte alltid tenke på flasker og sterilisert vann og pulver og mulighet til å få varma vannet. Det var mye enklere med puppebarn. Men da var barnet veldig bundet til meg. Aldri lange turer ut uten barnet, siden hun ikke tok flaske. Og overproduksjon, pumping og brystbetennelser. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Men jeg var aldri flau over å gi flaske, og det var ingen som reagerte på det. Man er god mamma, uansett!

  13. Allerede nå som jeg er 5mnd på vei med mitt første barn så begynner folk å mase om jeg har tenkt til å amme. Prøver på en høflig måte (merker piggene er på vei ut) ,å svare at det må man nesten se når ungen kommer hvordan situasjonen blir. Går det så vil jeg men går det ikke så er det ikke krise. Fordelen med nan er jo at man har kontroll med hvor mye mat barnet faktisk får i seg. Det du skriver om morsfølelse er veldig betryggende for meg å høre. Prøver å ikke få for mange urealisktiske forventninger til det hele. Takk for at du skaper nyanser !

    1. Anja Johansen

      <3 <3 <3

  14. Amanda K

    Word! Jeg fikk min første datter November 2018 og planen var hele veien å amme, men det gikk ikke sånn. Jeg slet veldig med en form for skyldfølelse i starten og følte at jeg ikke gjorde det som ble bedt av meg. Men jeg har en fantastisk datter som koser seg glugg når jeg gir flaske, så hurra for alle oss flaskemammaer ❤️