Din største fiende!

Hvis det er en ting jeg har lært meg selv og forstått er viktig for og i min hverdag, så er det hvordan tankemønsteret mitt må være. Din største fiende er faktisk deg selv og alle tankene dine, og hvis tankene dine bare er tanker som snakker deg ned, får deg til å tenke mer, eller er sitter fast i flere mnd, så er det ikke rart at man får det tøft!

Jeg er ganske presis og hard i tankegangen min. Hvis det er noe ugreit som skjer, så vil jeg få ordnet opp i det med en gang, og så er jeg ferdig med det. Filleting som blir bakt inn i hodet ditt, og som vokser på seg enda flere tanker gjør ting veldig mye verre. Det å overanalysere hva andre mener, tenker, eller at du må «unnskylde» deg selv, hverdagen din, jobben, valgene dine, etc er med på å bare trykke deg ned. Mener jeg! Jeg har hatt mine ganske tøffe perioder i livet som mine blogglesere ikke vet noen ting om, men jeg tilater ikke meg selv å ha hovedfokuset på dritten over lengre tid. Jeg har med årene bygget meg opp en stor takknemlighet pga det som har skjedd her&der, og jeg har det mye bedre med gode tanker, håp, latter, og litt dveling på dritten bare for å få det ut av systemet når jeg er med venner å drikker vin feks ;)

Tenk deg selv OPP! Det er ingen som sier at livet, ja, generelt hverdagen er easy, for man vil ha det dritt, få det dritt, oppleve dritt, møte drittfolk, men til slutt vil du vokse på det å kunne sortere ut tanker og dritten. Det er en god egenskap å tenke eller snakke seg selv opp. På et jordnørt nivå selvfølgelig ;) Ingen liker de som har så høye tanker om seg selv, og ingen syntes det er spesielt givende å høre på de som tenker eller snakker seg selv ned om det meste i livet. 

Men hvor går grensen? Selvfølgelig skal man få ha det dritt å snakke om følelser og de aktuelle tankene der og da med de rundt deg, men husk at jo lengre du blir neddi det hullet, jo mer kværner hodet ditt på alt som bidrar til en slitsom, lei, krevende, og deppa hverdag.

Skulle nesten tro at jeg sliter med negative tanker om dagen, men det gjør jeg ikke. Det var heller det at jeg har fått så mange meldinger på Insta, fra andre mødre som lurer på hvordan jeg klarer å fortsatt være meg nå som jeg har fått et barn til. For meg er det ekstremt viktig å fortsett å være meg, og fortsette med mitt. Jeg tilater ikke meg selv å tenke at noe er stress, at jeg ikke får til noe, at jeg ikke orker osv. Jeg tenker og snakker meg selv opp, og det hjelper veldig mye. Jeg ser ikke noe problem med det ene og det andre. Jeg finner ut av ting som funker for meg og min familie, men jeg har selvfølgelig de dagene der kroppen sier nei og jeg må ta en time out. Jeg har ikke en eneste sur, sinna, eller tidskrvende tanke oppi hodet mitt om dagen.  Meeeen…hvis jeg skal dra frem en ting som irriterer meg så er det ventetiden på den nye leiligheten. Det er trangt med to kids her hjemme nå ;)

Anja

Skriv en kommentar

2 kommentarer

  1. Takk for fint innlegg!

    Heldig er den som har en venn som deg:)

    1. <3 <3 <3