Det blir ikke alltid slik man planlegger eller tror.

TILBAKE TIL HVERDAGEN

Vi kastet ut julen med en gang vi kom hjem fra fjellet. Slik er det hvert år, hehe. Når 1 jan er et faktum er jeg lei julen, og da begynner jeg det nye året med et smell! Nå er jeg klar for 2019, og jeg klar for å fortsette med å være Anja, som jeg alltid har vært, men nå som tobarnsmor ;) Jeg gleder meg til å reise med familie, venner, feire lille M sin navnefest, arrangere bursdager, middager, og andre sosiale arrangementer, være kjæreste, mor, og ta vare på meg selv og mitt. Jeg gleder meg til et nytt år <3

Blir det noe søvn? Blir det noe blogging? Trening? Ja hva skjer?

Søvn blir det, men jeg/vi er oppe en gang om natten, eller to om man regner med kl 06 også. Blogging blir det masse av fremdeles, jeg er veldig flink til å ta meg tid til det jeg prioriterer, og bloggen prioriterre jeg så absolutt. Jeg blogger når lille M sover, når Lavrans har henne, eller når hun sitter i vippestolen å fintenker på livet som ligger foran henne ;) Hun er en rolig liten kropp <3 Trening ja, om DA! Egentlig var medlemskapet mitt fryst til 1 feb siden jeg ikke visste hvordan formen ble etter fødsel, men nå begynner jeg smått neste uke. Nå har jeg bygget meg opp igjen etter en ganske så heavy fødsel pga alt som skjedde i etterkant, og kroppen min er endelig med på laget igjen! Jeg begynner rolig med løpetimene mine (de på 30 min), og har booket meg inn på to timer allerede neste uke. Selv om jeg har vært i ro i nesten 9-10 mnd så merker jeg stooor forskjell på hvordan formen er nå kontra for noen mnd siden. Jeg orker mer allerede og når treningen er i gang vil jeg nok få enda mer overskudd og det ser jeg frem til.

I dag når lille M og jeg sto opp sto jeg å tenkte på at alt jeg planla, tenkte, håpet på, og trodde før fødsel. Fødselen ble jo ikke slik jeg trodde, og det var smertene fra nyresteinen/nyreinfeksjonen som fikk oss til å dra på sykehuset. Jeg trodde jo det var starten på rier.. så når vi kom på sykehuset og jeg hadde kontinuelig smerter i flere timer, nærmere 12 t, var det ingen som skjønte noen ting, for det lignet ikke rier. Verken jeg eller alle rundt meg tenkte jo ikke at det hadde noe med nyrene mine å gjøre. Det fant vi jo ut etter fødselen. Når riene kom var det fremdeles smertene fra nyrene jeg merket mest. Riene mine var «kos» i forhold til den andre smerten. Du har en enorm smerteterskel sa hun ene jordmoren. Ja jeg har kanskje det, for jeg sa ikke noe under hele fødselen bortsett fra at «det lugger litt ja», når jordmoren spurte meg hvordan jeg hadde det. Lugger litt ja, det har jeg aldri hørt noe si før under fødsel, sa hun smilende. Til slutt valgte vi å benytte lystgass og epidural, og for å si det sånn, ingenting fungerte på smertene fra nyrene, og vi visste jo ikke at det var nyrene som var smerten jeg hadde både før og under fødselen. Så hun stakkars jordmoren skjønte bare mindre og mindre, hehe. Når vi kom på barsel og vi begynte å mistekte at det var nyrene, var morfin det eneste som hjalp.

Meeeen hvis jeg blir gravid igjen så vet jeg i hvertfall at rier og fødselen, uten nyreproblemer, er noe jeg fint vil klare ;)

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 kommentarer

  1. Hei Anja! Hvor kjøper du de fine ullbuksene? I want Mvh Britt

    1. Anja Johansen

      Hei =) De er fra Cubus, Days like this, Maggy og H&M :)

  2. Sandra Håve

    Flotte Anja! Jeg har tenkt litt på deg i jula, hvor inspirerende du er med stor pågangsmot og et varmt hjerte. Vi kjøpte julegave til det ensome juletre fordi du snakket om det på bloggen. Og jeg er så utrolig glad for å høre at du har det bedre. Helt litt slutt må jeg spørre litt overfladisk hva LV-modellen heter? Klarte ikke å finne den med et kjapt søk, men jaggu var den fin.

    Takk for at du er deg og tør å være stolt av det x

    1. Anja Johansen

      Hei =) DET var hyggelig å høre at der egjorde <3 <3
      Mener du den jeg bruker som som delvis stellebag? Så heter den Neo Noe :) Klemmer