Tilbake til Drammen, og litt til.

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

PÅN IGJEN

Ja… haha hvor skal jeg begynne? Jeg skrev feil i går ang kontroll på Bærum, for den kontrollen var i går. Rett før jeg gikk ut av døren tenkte jeg, kaaaanskje jeg skal ta med meg en » Drammen bag» som jeg så fint kaller det. En bag med alt jeg trenger for å overlever hvis jeg blir lagt inn igjen. Hva er oddsen for det igjen da, tenkte jeg, og droppet baggen.

Så dro jeg til Bærum, og en time etter at jeg kom ble jeg sendt til Drammen igjen! Grunn? Jo livmorshalsen min hadde blitt kortere igjen, men denne gangen hadde jeg ikke registrerte rier eller nedpress. Mens jeg lå der i stolen med to leger foran meg som tittet og sjekket «inni der» skjønte jeg ikke helt hvor jeg skulle. Hjem eller Drammen, spurte jeg. Jeg tittet bort på Lavrans som nesten så ut som han skulle bryte ut i latter. Hun ene legen sa, hjem nei! Vi sender deg til Drammen. Vi tar ingen sjanser siden den har blitt kortere. Det er ikke registeret noen rier, men vi vet jo at du ikke merker de selv før det begynner å bli pressrier, så vi tar ingen sjanser. Vi ringer en ambulanse nå som kommer å henter deg.

Skulle ha tatt med den baggen min like vel jeg, sa jeg til Lavrans. Så var det bare å begynne å planlegge igjen da. Mamma skulle hente lille f uansett, så den var grei. Lavrans dro hjem for å pakke ned alt jeg trengte for å flytte inn på Drammen igjen, og jeg ble sittende på Bærum for å bli fraktet til Drammen.

Du er veldig rolig fikk jeg høre hele veien. Ja, dette har blitt en vanesak sa jeg.Skjer det noe så skjer det, men jeg føler ikke at det vil skje noe.

Da jeg kom til Drammen, kjente jo de som var på jobb meg igjen, og jeg fikk tildelt et rom. Lavrans kom litt etterpå med tingene mine, og vi satt egentlig bare å ventet på at legene skulle komme inn slik at vi kunne ta en ny prat. Hele veien hadde jeg en god følelse, og jeg håpet at det egentlig ikke ville bli en ny innleggelse. 

Jeg ble sjekket på nytt, og etter en lang prat med hun ene legen som også hadde meg sist gang, ble vi enige om at jeg skulle få lov til å dra hjem. Ingen registerte rier, ingen nedpress, og en livmorshals som var på stedet hvil. Ja den er kort, men med alt vi har registrert, sett, og vurdert på deg ang dette over den siste tiden nå, syntes vi du kan få lov til å dra hjem. Du må gjerne være her, men det må du også føle litt på selv. Hadde den vært enda kortere hadde du så absolutt blitt lagt inn, sa legen. Hun la også til at det er flere som kan gå mange uker, eller over termin med en så kort livmorshals, men at det også har med hvordan jeg føler meg, og har det. Nå vet jeg jo hva jeg skal føle etter, og er egentlig ganske trygg. Jeg vil uansett ha kontroll hver 4-5 dag fremover, og det er også en stor trygghet.

Kjole/ Her, Kåpe/ Her , Den sorte sommerkjolen dere spør om/ Her

Så, nå ligger jeg i sengen her hjemme. Magen min er fremdeles der, og jeg er veldig glad for at jeg ikke måtte flytte inn på Drammen igjen. På fredag er jeg uke 32, og da er det to uker igjen til jeg ikke lenger blir sendt til Drammen hvis det skjer noe <3

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 kommentarer

  1. Du er virkelig ei helstøpt dame! Beundrer styrken din.
    Så bra at du er åpen om det,det vil hjelpe mange. Om ikke alle er i samme situasjon som deg Likevel du hjelper dem til å vise at man kan klare å takle vanskelige og utfordrende situasjoner.

    1. Anja Johansen

      <3 <3 <3

  2. Så flink du er til å tenke positivt! Krysser fingrene for deg og lille baby fremover <3

  3. Søte Anjamor. Du skal liksom få det du/dere. Men sånn er dessverre livet. Noren får så det holder og litt. Ønsker deg det beste fremover. Du er ei støfik jente, Anja. Heier på dere