Nå skal jeg gi alt

Etter en sen vinkveld med Elsa i går våknet jeg til sol gjennom vinduet på soverommet. Jeg får aldri sagt det nok, men det er noe av det beste jeg vet. Uansett hva klokken viser (så lenge det er etter kl 06) så gjør det ikke noe at jeg våkner  tidlig. Jenta mi våknet litt etter meg, fikk i seg litt mat og sovnet igjen.

Den siste tiden har det ikke vært veldig mye oppdatering på treningen min. Jeg har faktisk ikke trent skikkelig på tre uker! Ikke braaa. Min faste time med Kristine på Smart Trening har jeg måtte avlyse pga sykdom, feil booking av andre timer og jeg har sittet igjen med litt dårlig samvittighet. Du føler deg automatisk slappere i fisken. Kostholdet mitt er på topp, men jeg koser meg til tider. Alt med måte tenker jeg. Førstkommende onsdag er det dags. Endelig. Jeg gleder meg masse til å se Kristine igjen og jeg kjenner at nå må jeg gi alt. Det kan være en ide å trene litt oftere hjemme også, selvom jeg gjerne skulle ha hatt Kristine her i stua når jeg først gidder å strekke på bena. Det er tungt altså, når du har vært en stund borte fra treningen. Da har du på en måte fått smaken på den digge sofaen igjen.

Heia kjærligheten. A

DSC02698DSC02699DSC02700DSC02701

Skriv en kommentar