Mitt svangerskap del 2

Headfoto: Mona Ødegård

For en stund tilbake skrev jeg litt om tiden da jeg var gravid med Frøya. Jeg var ekstremt heldig som kun slapp unna med kvalme. Ingen vondter eller smerter gjorde jo at jeg kunne ta del i feks mye sosiale ting mens jeg gikk gravid. Hva tenkte jeg før jeg ble gravid og hvordan ble det faktisk når jeg gikk gravid?

– Før jeg ble gravid var jeg fast bestemt på at «når jeg er gravid, så skal jeg fortsatt være med på fest eller byturer. Jeg trenger ikke drikke for å ha det gøy». Dette fortsatte jeg med når gikk gravid. Jeg var med bursdager, vors, fest og byturer. Selvfølgelig ble kroppen min fortere sliten og jeg dro den ikke helt ut til langt på natt. Jeg er glad for at jeg tok del i dette selvom jeg kanskje var litt sliten til tider. Jeg som person kan og klarer ikke å gro fast i soafen.

IMG_9606

Utdrikkingslag for min bestevenninne Charlotte. Dette er ca tre uker før jeg fødte Frøya.

– Bleiebøtte? Hva i alle dager skal vi med en sånn Lavrans? Herregud så mye tull vi blir presset å bruke penger på. Dette tenkte jeg hver gang jeg så en bleiebøtte hjemme hos noen. Jeg bare lo. Har jo en søppelbøtte under vasken. Hva skjedde i fjor sommer.. jo vi gikk kjøpte en bleiebøtte og jeg elsker den nå!

– Jeg skulle aldri syte og klage mens jeg var gravid. Ingen liker mennesker som syter og syyyter over ting. Si det en gang, ja vi har hørt det, vi skjønner deg, men det er nok med den ene gangen. Jeg klaget aldri under mitt svangerskap, bortsett fra de to ukene jeg lå dødkvalm hjemme. Da gråt jeg til Lavrans og sa at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg fordi jeg var så kvalm.

– Klær klær og enda mer klær. Hvorfor skulle jeg kjøpe alt av klær før hun ble født? Nei det skulle jeg i hvert fall ikke gjøre. For det første hadde vi fått feil beskjed om kjønn to ganger og for andre visste jeg ikke om hun/han ble stor eller liten, og om det ville passe hvis jeg evt hadde kjøpt noe. Jeg hadde så mange grunner. Jeg kjøpte ingenting før Frøya ble født bortsett fra en blå og hvit stripete kjole når jeg var i Dubai. Den brukte hun en gang i fjor sommer. I dag er jeg glad for at jeg ikke overkjøpte masse ting. Når jeg ser på hva Frøya har i dag har hun mere nok og det er masse hun har fått i gaver som hun allerede har voks ut av (ubrukte). Det syntes jeg er synd. Får spare det til neste man ;)

– Jeg skulle ikke bli helt manisk ang mat. Folk tok jo helt av når det komt il mat. Til slutt kunne man jo nesten ikke spise noe. Jeg skulle i hvert fall spise alt (utenom rått kjøtt, rå fisk, etc). Haha neida. Jeg ble like manisk som alle andre. Jeg hørte på hva alle andre sa. Kaffe? Nei nei det må du ikke finne på å drikke. Te? Omg nei! Da må du finne en uten sånn og sånn. Salami, kyllingpålegg og fetasost. STAY AWAY! En dag klikket det helt for meg, fordi jeg følte jo nesten at jeg var på slankekur. Det ble helt feil for meg og jeg måtte omstille hodet mitt, slutte og høre p alle andre og ta ting med ro.

– Trene under svangerskap skulle jeg så absolutt gjøre. Det gjorde jeg også og jeg er fornøyd med de øktene jeg klarte. Jeg var mye på yoga og løp sjeldent. Et par styrke økter også, men det gikk med i yoga. Da jeg ble kvalm klarte jeg selvfølgelig ikke å trene.

– Ikke være sur! Alle snakker om at mange gravide blir helt jævlige. Jeg hadde bestemt meg for at det skulle ikke jeg utsette de rundt meg for og det skjedde heller ikke. Lavrans syntes at jeg var en mer fornøyd og glad jente når jeg var gravid enn det jeg var før. Haha

IMG_0029

– Ikke lese fødebøker og andre informasjonhefter. Hvorfor skulle jeg det? Jeg lurte ikke på så mye og jeg følte ikke noe behov for å dykke ned i slike bøker som handlet om fødsler, oppdragelse, etc .Selvfølgelig er vi alle forskjelligeog andre har funnet mye hjelp i slike bøker, men jeg følte ikke jeg trengte det. Jeg leste heller ingen bøker eller inforhefter når jeg ble gravid. Jeg tok med meg det jeg snakket om hos legen, og hvis det var noe jeg lurte på ang svangerskapet ringte jeg legen/helsesøteren min.

– Bekymre meg for sykdommer hos fosteret. Det gjorde jeg dessverre. Jeg ødela ganske mye av tiden min som gravid fordi jeg tenkte konstant på at kanskje det var noe galt. Tenk hvis. Jeg måtte få Lavrans til å sende en sms hver dag der det sto «Alt er perfekt. Hun/han er perfekt». Det hjalp meg litt. Hvorfor jeg tenkte så mye på det vet jeg ikke, men det kan ha noe med at jeg hadde dårlig samv for at jeg hadde drukket vin dagen før jeg fant ut at jeg var gravid.

– Føde i badekarr. Det hadde jeg spurt om når jeg søkte om å få bytte fødeplass og dette var noe jeg virkelig hadde lyst til. Det ble det ikke tid til siden Frøya kom så tidlig.

– Jeg skulle gå med flotte sommerkjoler som la seg fint over magen min. Jeg bestillte mange «mamma» sommerkjoler men disse fikk jeg ikke brukt siden Frøya som sagt ble født for tidlig. Kjolene passet ikke den sommeren. Får spare de også til neste mann ;)

Hvordan var ditt svangerskap? Leste du bøker? Mye kvalme? Morsomt å se tilbake på hvordan jeg tenkte og hvordan det faktisk ble.

Skriv en kommentar

12 kommentarer

  1. Jeg venter en gutt til april iiik det er ikke lenge til!!:)
    Sitter her og smiler og ler for meg selv, fordi jeg kan gjenkjenne meg i dette innlegget. Jeg hadde kvalme og oppkast de første 15 uker, men sta som jeg er skulle jeg IKKE være som de andre gravide som klager og syter under sin graviditet!…så jeg trappet opp på jobb (er sykepleier) for å passe pasientene mine på intensiv, det skal dog nevnes at jeg kastet opp rundt 10 ganger hver vagt. Dette holdt på lenge, indtil jeg ble tvunget av min lege til å sykemelde meg i 2 uker, etter det ble alt litt bedre.
    Mitt motto har gjennom hele svangerskapet vært alt med måte, det gjelder både mat, sosialt samvær og trening, og det lever jeg fortsatt etter! Jeg rister på hodet over andre gravide som klager over den mindste ting «au h*n sparker så hardt, det føles ut som jeg blir revet i to, sydd sammen igjen og revet fra hverandre igjen» eller «håper h*n kommer før tid, kan ikke holde dette ut»…kommentarer jeg hører ofte! Jeg blir så sur og skuffet, det er IKKE en selvfølge å bli gravid, det er en gave, en gave som dessverre ikke alle får opplevet. På den bakgrunn har jeg tatt litt avstand fra andre gravide, jeg forstår ikke deres negative holdning, og tar meg ofte i å tenke «hvor stresset er barnet inne i magen pga. morens oppførsel?!». Det er bedre å hold seg vekke istedet for å si noe dumt:)
    Jeg har vært heldig og har ingen gener, tror på at det er min livsstil og syn på livet som har skyld i det. Håper som deg at jeg kan føde i badekar, men har også forberedt meg på at det kanskje ikke kan bli sånn, så jeg ikke blir skuffet. Det viktigste for meg er at han blir født sund.
    Idag eg jeg 35+3, sykler hver dag, nyter min kjære hver dag, nyter de mange spark i magen, som blir sterkere hver dag…NYTER at jeg er så heldig og så lykkelig, da det ikke er en selvfølge.
    Klem fra J:)

  2. Kvalme og bekymringer her…:( Hvordan var det for deg å få vite «feil» kjønn to ganger? Sa de feil på ordinær ul i uke 18 også? (Spør fordi jeg nettopp har fått vite at jeg venter gutt selv, men er liksom ikke helt sikker…) Må ha vært litt forvirrende:/

  3. Fikk ekstrem svangerskaps kvalme i begge mine svangerskap. Inn og ut av sykehuset for intravenøst. Aldri aldri mer. Men selvsagt verdt det når det er over,men kjentes ikke alltid det underveis. Har to flotte barn nå. Det får holde. Det var så jævlig. ….. Kunne ikke gjøre noe særlig anna enn å ligge rett ut,selv da kasta jeg opp. Aldri aldri mer….

  4. Tok fostervannsprøve, men klarte likevel å bekymre meg for om noe annet kunne være galt… Var heldigvis i fin form fram til fødsel i uke 38 :)

  5. Hei! Dette var artig lesing, tror de fleste som har vært gravid noen gang kjenner seg igjen. Spesielt det med bekymringer;) Jeg skulle ikke bekymre meg i det hele tatt, men ser at en del tid har blitt brukt på det alikevel. Syns det er gøy å følge med deg og familien på bloggen, eneste jeg savner mer stoff om dachsene. Hvordan går det med dem?

  6. Måtte trekke litt på smilebåndet da jeg kjenner meg godt igjen i mange av tankene og meningene dine nå som jeg selv er gravid :) Godt å høre at jeg ikke er alene om dette ;) Kan jeg spørre om hvor langt du var på vei når Frøya ble født?
    Ønsker deg en fin helg!

    1. Hei Line. Blir mye tanker og meninger før og mens man er gravid :D Jeg var ca i uke 29 :) Hadde akkurat begynt å få en skikkelig gravidmage, men ble kortvarig. Syntes det var så fint med magen <3

  7. Jeg var i fin form, bank i bordet! Magen ble forholdsvis liten, og kunne trene frem til fødselen. Som kom 3 uker før tiden. Følte meg helt vanlig, kunne ligge på ryggen, svømme, løpe etc hele veien. Var ekstremt trøtt fra uke 16-22, forferdelig:P Leste masse blader, mest fordi jeg likte det. Så alle episoder av fødeavdelingen, mange opptil flere ganger. Er fascinert av fødsler:) Ville føde i vann, men fikk ikke fordi han ble født i seteleie:)

    1. Hehe gøy å høre, de så jeg også på til tider:p Neste gang blir det i vann;) Hehe god helg :)

  8. TUsen tusen takk! Det var hyggelig å høre. Det er sant. Er ingen som vet hvordan det blir :) Ha en fin helg May Hege :)

  9. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om bekymringer. Jeg var konstant redd for MA (missed abortion). En abort hvor man ikke merker at fosteret dør i magen. Jeg var overlykkelig hver gang vi var hos lege/jordmor og vi kunne høre et hjerte som slo. Jeg har bestemt meg for at jeg i neste svangerskap ikke skal bekymre meg så mye, men hva tror du jeg kommer til å gjøre? Ja, nettopp…

    1. Hei:) Hehe jeg håper ikke jeg tenker like mye på det neste gang jeg er gravid. Tvi tvi. Stå på! Prøv ;)