Dette er hva dere kommer til..

Alle har en eller annen form for et forbilde. Men hva gjør en person til et forbilde?

I to år har jeg blitt fortalt av ukjente via mail, facebook, instagram, sms, og brev at jeg er deres forbilde. Jeg ser absolutt ikke på meg selv som et forbilde. 

En ting jeg brutalt har lært her i livet, er at det er svært urettferdig, og mennesker som følger med på en, vil alltid mene noe uansett om ens valg.

Mitt valg ang denne bloggen vil blant annet være at jeg aldri – noen gang kommer til å utlevere personlige/private ting ang min fortid som jeg vet mange av dere nettopp » kjenner meg igjen» for.

Jeg har med mine flere tusen følgere på instagram delt mye av mitt private liv helt inn på der grensen går for min del. Det finnes en grense, og den kommer jeg til å benytte her på bloggen også. I magen min vokser det et lite menneske som jeg så absolutt ikke kommer til å eksponere via facebook, instagram, blogg eller i media. Det er min meningen at dette lille menneske skal skape sin egen identitet når det er voksent nok til å begynne og skape det selv. Det er derfor ingen andre enn familie og faddere som vet kjønn, navn, og termin.

En grådig stor del av meg er Lavrans! Den store delen er såpass stor at livet mitt fremover vil bli mye tilrettelagt pga hans hverdag.

Toppidrettsvømmer med ekstremt mange reisedager i året. 

Har i mange år blitt spurt hvorfor og hvordan jeg orker å være sammen en som «aldri» er hjemme. Aldri er til stedet på bursdager, diverse helligdager og andre viktige dager. Jeg har aldri møtt noen som har «skjønt» eller hatt forståelse for at jeg er komfortabel med det. Spesielt nå som jeg også er gravid. Det er et valg å ta, og jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg aldri har angret på det valget. Det er en ufattelig god egenskap å kunne nyte eget selskap.

Etter fødsel vil den lille allerede bare noen uker gammel begynne å reise med meg verden rundt for å se faren sin, samt å gi Lavrans mulighet til å være en del av den lille sitt liv, mens han smtidig kan fokusere på sine mål. 

Min «siste» arbeidsdag hadde jeg 1 mars. Jeg hadde tidlig bestemte meg for at nå fremover blir jeg og magen med Lavrans og hans hverdag. Det å være så heldig å kunne få være en del av det Lavrans driver med, å reise verden rundt med han pga både svømmingen og modell-oppdragene, er noe jeg verdsetter høyt. For vi er et lag vi to (tre). Vi er Team Solli! 

Skriv en kommentar