En dag som dette

EN GOD START PÅ DAGEN

God morgen kjære deg <3 En god start på dagen er gull verdt! I dag hadde jeg muligheten til å være med på God Morgen Norge for å snakke om mobbing, men pga formen min ble det dessverre ikke noe av. Et viktig tema og som jeg sa til Tv2 i går, det er superbr at dere fortsetter å sette lys på dette. Dette temaet går aldri ut på dato! Mobbing er alvorlig, seriøst og jeg håper ingen opplever det! Dessvere er det fremdeles mange der ute som ikke tør å gå ut, dra på skolen, jobb, trening etc, nettopp fordi de får stygge kommentarer, blir hengt ut, ledd av, eller sett ned på. Du er rar, du har feil sekk, du er feit, for tynn, ekkel, stygge klær, etc. Det er null toleranse ang mobbing! Be kind <3

Det ble heller en treg, men god morgen i sengen med frokost, te og lille f som mente hun heller skulle sove hjemme i hele dag enn å dra i bhg. Hun spør hver dag om mini spraker, og selv om mini ikke sparker når hun holder meg på magen mener hun at hun både kjenner og hører mini ;) – Kan ikke h*n komme nå da mor. Det er så lenge til julaften! Sier hun <3

DU TRENGER:

To modne tomater

En pakke med Mozerella

Basilikum

Oliven olje

Surdeig brød

Salt og pepper

En enkelt, lett og god frokost, eller lunsj ;) Jeg er superglad i tomater, og spesielt sammen med Mozerella. Lag deg stor kopp med grønn eller hvit te, og nyt høsten.

Anja

 

En stor takk, fordi du bryr deg!

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

DE SISTE DAGENE

I går hentet jeg enda en liten pakke jeg har bestilt på nett, til mini. Helhvitt set i ull. Heldress, lue, votter og bitte bitte små tøffler/sko. Jeg skal vise deg mere av klær til mini fremover, og legger ved linker slik at du finner let frem til de søte plaggene.

Jeg var hos Sandra i går og fikk på «høst håret» mitt. Sandra jobber på Hendrix Hair i sentrum (sponset reklame). Med myyye sol, ettervekst og en gultone i hele håret (etter sommeren), tonet hun håret mitt litt dypere. Hun klippet enda litt mer, og vi holder fortsatt den lyse bevegelsen videre i håret. Sandra er også gravid, så det blir litt mammaprat mens vi holder på, hehe <3

Genser / Elle&il (finnes på You and I på Aker Brygge)

Kjole/ Denne bruker jeg nesten hele tiden. Finnes i flere farger. Stretchy. Brun/ Her , Sort/ Her, Dusty rosa/ Her


Jeg har prøvd å svare alle som har sendt meg såå mange gode, fine og støttende ord. Det er kun støtte fra alle kanter, og jeg setter veldig stor pris på at så mange blir engasjert i mine tanker og følelser nå under svangerskapet. Jeg får ikke svart alle, men jeg leser alt som har kommet inn på bloggen, samt Instagram. Jeg vil gjerne gi deg en stor takk, en klem og et stort smil for at du tar deg tid til å dele, skrive, og bruke tid på meg <3 Jeg både ser og skjønner at det er flere som er i samme situasjon, eller som har følt på det samme tidligere, og det hjelper at vi har hverandre. Dele tanker, råd, tips og egne følelser hjelper meg en god del på veien <3

Nå skal jeg levere lille f i bhg, og så er det en tur opp til fastlegen for blodprøver og en lang samtale om siste møte med Bærum sykehus. En update kommer seff ;)

Anja

 

Har du sjekket deg?

Sponset reklame for mnd viktigste kampanje #sjekkdeg

Bik Bok har lansert sjekkdeg-kollkesjon.

(Tekst fra tidligere innlegg)

Jeg kjente ikke Thea Steen, men jeg var heldig som fikk truffet henne da vi avtalte en lunsj på Bølgen& Moi for to år siden. Lavrans var på innspilling av Farmen, og jeg hadde fulgt med på Thea fra første stund. Jeg måtte bare treffe denne jenta! Det er rart å se samtalene vi hadde via Facebook. Jeg hadde så mye jeg ville si og dele så jeg spurte hun rett ut om vi skulle treffes. Ja selvfølgelig må vi det skrev Thea tilbake til meg. Jeg har et bilde av Thea og meg fra da vi satt ute i solen på Bolgen& Moi. Det er et fint bilde. Et bilde som jeg er glad for at Thea spurte om hun kunne ta.

Uten Thea hadde jeg aldri sjekket meg, og tatt en celleprøve. Det sa jeg til henne også. Hva er livmorshalskreft? Nå vet jeg hva det er, og jeg vet hva den gjør med deg. At jenter der ute er redd for å gå til legen fatter jeg ikke. Man burde heller være redd for å ikke vite i tide. Jeg kan skjønne at mange er redd for svaret, men hva om svaret er, bra at du kom nå, for dette kan vi ordne, kontra nå er det for sent? Heldigvis har mine prøver vært fine hver gang <3

Jeg vet, du tenker at slike ting skjer ikke meg. Jeg kan ikke få kreft! Jeg har tenkt den setningen et par ganger for mange gjennom livet, og like vel skjedde det en hel haug med meg som jeg aldri trodde ville skje. I negativ form.

Det sies at det holder å sjekke seg hvert 3 år, men jeg sjekker meg mer enn det. Det er ikke flaut, det er ikke vondt, det tar fem sekunder, og det er noe alle kvinner virkelig burde prioritere! Fortsett å spre ordet, fortsett å bry deg, og fortsett å sjekk deg. Jeg vil i hvertfall være til stedet så lenge som mulig for lille f <3

Thea skrev: «Jeg håper så inderlig at du velger å ta en celleprøve. At du velger å gjøre det du kan for å forbli kreftfri hele livet ditt.» (Kreftforeningens blogg)

#sjekkdeg

Anja

 

Et håp om forståelse, og en medisinsk beskjed som kom for sent.

Hadde jeg skrevet dette innlegget rett etter at jeg hadde hulket og grått, mens jeg lukket døren hardt igjen bak meg på legekontoret på Bærum sykehus, hadde jeg nok skrevet mer i sinne, og kanskje ordlagt meg feil på mange måter. I min «boble» er det alltid riktig å vente til ting har roet seg ned, og ikke ta til konklusjon og sinne med en gang. Det kan i verste fall bli ende verre, bli oppfattet feil og ødelegge.

Hvor skal jeg begynne?…igjen. Jeg har gått gravid i fem mnd. Fire mnd igjen. På den tiden har jeg vært med på en av de heftigste berg & dalbanene innenfor følelser, sårbarhet, sjokk, frustasjon, glede, lykke, og en uro. Frykten for å bli gravid igjen, eller ikke ønsket om  få flere barn har jeg hatt i mange år. For fem mnd siden var svaret mitt at vi kanskje kunne snakke om en til om noen år. Så plutselig var jeg gravid. Uten at vi planla det. Sjebnen sa Lavrans. Ja, tydeligvis, for når du klarer å svømme deg igjennom murveggen av beskyttelse så ligger det kanskje noe i det?

Tør jeg dette? Tenk om jeg ikke blir fulgt opp slik jeg ønsker, tenk om det skjer noe, tenk hvis jeg føder for tidlig igjen, tenkt om de ikke finner noe grunn, tenk om jeg får samme traumer etter fødselen som sist gang.. TENK HVIS! Jeg hater egentlig de to ordene der, men jeg klarer ikke legge de vekk fra meg når det står på som verst.

Dette går bra, og dette kommer vi til å klare sier Lavrans. Fem mnd etter på, og nærmere 15-20 besøk på Bærum sykehus har jeg kun møtt en person som har gitt meg inntrykk av at hun forstår meg. En person av 15-20 stk som klarer å legge bort legeboken,  statestikk, regler, «loven», og den usympaiske holdningen veldig mange på et sykehus kan ha. En person!  Jeg ønsker ikke svartmale Bærum sykehus, for som med alt annet vil det være noen som er fornøyde og ikke fornøyde med enkelte ting. Noen elsker Riksen, andre ikke. Noen har bare gode ord om Ullevål, andre ikke, og det samme gjelder Bærum. Dessverre er jeg en av de som er veldig lei meg ang Bærum, men jeg håper innerst inne at det vil løse seg, selv om jeg «bare» har fire mnd igjen. Man føler litt på at man nesten har litt dårlig tid til å finne den legen, det sykehuset, den forståelsen og alt annet du ønsker nå som ting er som de er.

Bortsett fra Bærum sykehus har vi gått til privat klinikken på Jessheim. Spesialist senteret for kvinner, Klinikk Fjeld (akupentur) på Majorstuen, samt fastlegen min her på Fornebu. Her har jeg funnet trygghet, ro, forståelse og medmennesker. Men, det er ikke de som skal leie meg frem til fødsel, og det er heller ikke de som er med i samtalene om frykt, ønske om ks, tanker og tiden frem til mini kommer.

For jeg har et dypt ønske om planlagt ks, og det er pga min forrige fødsel og pga ting som skjedde under, og over lengre tid etter fødsel. Jeg ønsker ikke å utlevere min private journal på akkurat det punktet, men forståelsen for et ønsket ks fra alle andre er der, bortsett fra Bærum sykehus.

På spørsmål om jeg blir fulgt opp tett av Bærum sykehus er svaret ja. De er veldig flinke på å legge inn mange timer fremover, og noe annet hadde vel vært rart i min situasjon når de ser hva som står i journalen min. Men leser alle disse forskjellige legene journalen min grundig? Det er en ny person på andre siden av bordet hver eneste gang. Det er ny person som får meg til å gjenfortelle alt hver gang jeg er der. Det er en ny person som sier noe nytt, og noe annerledes enn det den forrige person sa. Det er ny person som informerer meg om ting som jeg tar til meg, og holder tryggt inntil meg, frem til jeg møter en ny person på neste møte som sier noe helt annet. Det er ny person som sitter der med all denne utdanningen..men hvor er medmennesket? Jeg husker til og med ikke navnene på noen jeg har vært hos, fordi det er så mange nye hele tiden.

DAGEN I GÅR – EN BESKJED SOM KOM FOR SENT

Jeg hadde først time med jordmor, og så time med lege. To nye fjes igjen. Jordmoren var den første som faktisk hadde lest seg opp på journalen min. Helt tilbake til blodprøver og alt annet fra forrige svangerskap. Hun hadde lest alt Drammen sykehus hadde skrevet før og etter fødsel. – Prøvene dine etter forrige fødsel viste at du hadde streptokokker, sier jordmoren. Det ble påvist rett etter fødsel. Visste du ikke det? la hun til. Nei…. det visste jeg ikke. Det er det ingen som noen gang har fortalt meg selv om jeg i over fire år har spurt, og funnet andre ting jeg kan skylde på meg selv for ang den for tidligere fødselen, sa jeg. Jeg husker som om det var i går at jeg spurte legene på Drammen hvorfor jeg fødte for tidlig. Det kan vi aldri vite sa de, men siden du har følt på en uvi den siste tiden så er det nok mye pga det.

Jeg bare satt der. Tom.

Du skulle ha fått antibiotika før og under fødsel la jordmoren til, før hun avsluttet og sa, det er ganske alvorlig, og noen burde ha informert deg om dette for lenge siden. 

Jeg visste ikke hva jeg føle. Fire år har jeg gått å klandret meg selv, tenkt hvorfor ditt & datt, hva om jeg gjorde det, eller det i stedet, tenk om jeg hadde gjort sånn eller sånn. Meeen dere sjekker urinen min for dette nå sa jeg. Ja, det gjør vi sa hun. Men hvorfor sier ikke dere i fra hva dere sjekker, vet eller tenker. Jeg har ikke samme kunnskap om infkesjoner, eller vet hva jeg skal be om, forvente eller spørre dere om, sa jeg videre. Jordmoren satt opp timer med meg fremover, men jeg tenkte, orker jeg dette? Det gir meg ingenting. Det er ingen som seriøst gir meg det jeg søker og ønsker i form av det å være et medmenneske. Det er bare time på time etter time, med en ny person, og ingen som «møter» meg og mitt.

KS

Jeg gikk videre inn til den andre timen. Ny lege igjen. Legen hadde ikke satt seg så fryktelig inn i journalen min, bortsett fra de to siste gangene jeg hadde vært på sykehuset, samt at jeg hadde født for tidlig. Vet ikke om legen i det hele tatt visste at jeg hadde fått påvist streptokokker sist gang. Jeg trodde jeg skulle møte samme lege som jeg møtte forrige gang, og jeg trodde at i dag skulle vi snakke litt mer om forløsningsmetode. Det var det den forrige legen sa. 

Vi behøver ikke ta noe prøver eller ul av deg i dag siden det ble gjort forrige uke. Er det noe mer du lurer på? sa legen. Ok.. er det KØDD? tenkte jeg. Helt seriøst er det ingen som vil snakke med meg om fødsel? Er det ingen som har lest henvisningene fra fastlegen min? Er det ingen som vil informere meg om når man evt snakker om fødsel etc? Til slutt så måtte jeg jo gjenfortelle, IGJEN, mine ønsker, tanker, hva jeg har fått beskjed om fra de andre legene, og fiske etter en dialog. Jeg sa ydmykt. Jeg vet ikke hvor mye jeg må gjenfortelle, meg jeg merker jeg snart ikke har mer krefter igjen til å gå på repeate. Jeg har en ønske om ks pga mine traumer og min forhistore fra forrige svangerskap. Jeg ble forespeilet at dette skulle vi snakke litt mer om i dag?

(jeg husker ikke ordrett hva legen sa, men jeg prøver å gjenfortelle så godt jeg husker)

– Hvorfor skal vi gi deg keisersnitt pga det? Det står her at fødselen din forrige gang gikk så og si greit.

DER… der kjente jeg stikket igjen. Der kjente jeg at nå begynte kampen igjen, men en ny lege, igjen. Jeg prøver å forklare så godt jeg, og jeg klarer ikke holde tårene igjen. Jeg gråter så mye at stemmen min sikkerthørtes ut som en mann, og klumpene i halsen ble bare verre og verre. Legen bare sitter ser. Vrikker ikke en finger. Henter ikke noe papir til tårene mine. Prøver ikke å ro seg inn med en ydmyk tone om at vi skal finne en løsning på dette. Ingenting! Jeg prøver å ikke banne for mye, for jeg vil ikke bli oppfattet som en bitch. Jeg klarer det. Jeg blir bare hun som sitter der å hylgråter, prøver å forklare ydmykt om problemene mine, journalen til datteren min, og alt annet den legen burde ha lest seg opp på i mappen min.

– Vi kan jo ikke gi ks til noen som har født for for tidlig fra før av. Vi ønsker jo at du  så og si går over termin denne gangen. Det er ikke slik at du bare kan ønske deg ks og så er det greit. Hvis vi bare skal gi ut ks så vil jo alle tall i systemet bli helt feil, sa legen kaldt.

Men jeg regner jo med at et ks ikke blir tatt neste uke, men gjerne opp mot termin? Det er det jeg har fått informasjon om fra andre leger. Jeg merker jeg begynner å bli forbanna når dere aldri klarer å snakke med meg. Det er blankt nei, kun argumentasjoner imot, og leser dere i det hele tatt alt som står på meg? sa jeg hulkene.

– Dette er uansett alt for tidlig å snakke om, sa legen med stein ansikt.

Sa da er det ikke mer å si da? Nei sa hun. Jeg reiste meg, gikk bort til vasken å hentet papir for å tørke tårene, snudde meg til legen og sa, greit, før jeg bare gikk ut. Jeg gråt, og gråt og gråt, hele veien hjem. Ringte Lavrans, som ble så forbanna at han ringte opp til sykehuset og maste seg frem til å få snakke med den legen jeg akkurat hadde vært hos. Legen mente at vi hadde fått feil informasjon ang mye, og mente at ks snakker man ikke om før i uke 30. Tre av de andre legene jeg har vært hos på Bærum mener noe annet. Er det rart jeg tror hver gang jeg er der at vi kanskje skal snakke litt om ks? Er det ingen som LESER journalen min og hva jeg snakker med legene, jordmødrene og fastlegen min om? Var det ingen som ville fortelle meg at jeg hadde en alvorlig infeksjon av streptokokker for fire år siden? Hvorfor er det ingen som ønsker å snakke, være et medmenneske, forklare meg, informere meg, og gi meg en følelse av at jeg ikke bare en «enda en ny pasient». Hva er vitsen med oppfølgning når jeg bare sitter der og hører at urinen ser bra ut, var det noe mer du lurte på? Eller,ser på meg dumt når jeg tar opp ks. Ingen vil jo prate, eller fortelle meg noe som kan hjelpe, gjøre meg trygg, eller ha noe å holde fast til.

Jeg håper jeg finner en trygghet, en løsning og noen som vil snakke med meg om mine ønsker, mine tanker, og følelser som et medmenneske <3

Anja

 

Den lille i magen #6

Reklame: Annonse lenker til Nelly

FORM OG HUMØR

Humør er bra fortsatt :) Formen er veeeeldig chill, og det med tanke på hva jeg har blitt rådet til av både sykehus og fastlege. Ligge i vater, kjenne på hva jeg virkelig orker, ta livet heeelt med ro og gjøre minst mulig. Noen dager er veldig dårlige, mens andre er overraskende bra. Heldigvis fikk jeg en enormt bra dag i bryllupet til Rikke og Morten på lørdag, noe jeg virkelig satt pris på. Var litt redd for at jeg skulle kjenne det både rygg, mage og hode, men det gjorde jeg ikke.

På kveldene kan jeg føle at jeg sprekker. Som om jeg ikke har mer hud å gi, om du skjønner. Det strammer så sjukt på siden av magen og noen ganger må jeg legge meg ned på ryggen for å få litt avlastning, hehe.

KROPP OG FORANDRINGER

Magen vokser seg STOR! Jeg vil si jeg er større nå enn det jeg var med lille f på dette tidspunktet. Ser at jeg begynner å legge mer på meg, spesielt armer og hofter. Det er bra! Ellers er det ikke så mye forandringer på denne preggo kroppen. Sliter med å shave bena da, hehe, fordi magen er i veien, men ellers er all good :)

TANKER

I dag har jeg to timer på sykehuset. En kl 12 og en kl 13. Samtale med lege og jordmor. Vi skal snakke om tankene mine rundt fødsel, ta flere tester, få svar på de prøvene jeg tok forrige uke, og generelt bare sørge for at alt er som det skal. Tanker.. hmm, jeg har ikke så mye tanker om dagen, men noe. Jeg tenker ikke så mye på fødselen sånn egentlig, men selvfølgelig streifer det meg av&til. 

CRAVINGS

Fortsett ingen ;)

MINUS

Som sagt over, så begynner jeg å kjenne at mini tar plass, og det strammer veldig rundt magen. Nesten så gjør vondt, så det syntes jeg er litt kjedelig. Jeg sliter litt med å sove om kvelden, spesielt på høyre side, fordi mini presser sånn på ribbeinet mitt på den siden. Drive rå snur meg, går på do, og styrer litt om natten nå. Tanken på at det er nesten fire mnd igjen, og at jeg skal bli større gjør det ikke bedre, haha. Er det nok plass inni det liksom, HALO?!

TERMIN

24 desember :) Verdens koseligste dato syntes jeg da <3

LILLE F

– Jeg gleder meg til skifte bleie, mate, leke, synge, hjelpe deg mor, finne klær, og shoppe julegaver til babyen, sier hun <3

LIV I MAGEN

Nei, altså hva skal jeg si, det er full rulle her. På gymmen 24/7, og jeg merker det heeeeele tiden. De eneste gangene jeg ikke merker det er når jeg går, eller i aktivitet. Med en gang jeg setter med ned, ligger, dusjer, lager mat etc, da er det i gang, hehe.

ANTREKK

Teddy jakken min (jeg har str 36) Her

Kjole/ Ganni fra i fjor – «helt» lik Her

Anja

 

Får deg til å tenke…

PERSPEKTIV

Det er mye som setter spor i meg, og det mye jeg føler jeg (og andre) har godt av å få et innblikk i. Den som tror at livet handler om merkevarer, flotte bilder på Insta, perfekte lepper, hud, og en konto full av penger har i mine øyne mye å sette seg inn i. Selv om en kommer langt med penger, er det respekten, forståelsen, inkluderingen, åpenheten, og det å kunne sette ting i perspektiv som jeg syntes er viktig i hverdagen. Vi har alle en fortid, sårende opplevelser, vonde minner, en «perfekt» barndom, vært den kule, blitt mobbet, etc. Uansett utgangspunkt så er det viktig å se de andre rundt deg. Mye av min fortid har vært med å forme den jeg er i dag. Det å inkl andre, hjelpe andre, vise en ydmykhet, møtes på halveien, respektere andre med et handicap, legning, sette seg inn i andres hverdag, andres tanker, drømmer og muligheter, å om mulig strekke ut en hånd.

Blå oversized kjole (jeg har str 36)/ Her

Om jeg ser mye på tv? Vel jeg ser på det som gir meg noe, for å pakke det inn på en fin måte. Jeg reklamerer ofte for dokumentar serier jeg følger med på, eller ser på nytt. Jeg er veldig glad i dokumentarer som får meg til å tenke, sette enda mer pris på det jeg har, og får meg til å føle på det sårbare. Jeg syntes det er viktig å kunne prøve å sette seg inn i andres situasjon, og deres kamp i hverdagen. Livet er sårbart, urettferdig, og det er viktig å være et medmenneske <3 

MINE FAVORITT SERIER

Søsken – Tv2 (finnes også på Sumo)

Hjerte barna – Går på Tv2 nå

Helene sjekker inn – Nrk nett

Alle i Arbeid – Tv2

Født i feil kropp- Tv sumo

Thea, to somre, en vinter – Tv2 sumo

Petter uteligger – Tv2 sumo

Det er deg vi er glad i – Tv2 sumo

Dokument 2 – Tv2 sumo

Anja

 

Heia kjærligheten

NEXT UP, BRYLLUP.

I dag feirer vi kjærligheten mellom Rikke og Morten. En dag jeg lenge har gledet meg til <3 Det var ikke lett å finne en kjole jeg følte meg fin i, som var komfy…OG som jeg kunne bruke etter svangerskapet. Men, jeg fant en til slutt, på salg ;)

Skoene er gamle og jeg kjører begge deler. Både høyt og lavt med tanke på bekkenet og magen min. Da er det greit å ha med noen pensko som også er litt mer komfy enn de høye. 

Loafers/ Her (på salg) Heels/ Her (begge er normale i str)

Anja