Den fargerike smoothien med Acai

Inneholder en annonselenk inn til Nelly

Fyll kroppen med det gode

Uten å overdrive eller tulle, så er spørsmål om hvor jeg har kjøpt Acai smoothie mix, noe av det jeg har fått mest spørsmål om siden jeg starten bloggen. Meny her ute på Fornebu har Acai, men jeg vet dessverre ikke om alle Meny butikker har det. Eller om noen andre butikker har det?..!

For ca en mnd siden når jeg handlet inn mat, dro jeg med meg en pakke Acai fra frysedisken. Jeg har alltid et par poser med smoothie mix, frossen spinat, blåbær og bringebær i fryseren. Frossen spinat til mine grønne smoothie, og bær til alt annet.

Jeg har aldri hørt eller smakt Acai, og eneste grunnen til at jeg kjøpte den første gang var fordi butikken var utsolgt for frosne blåbær. Etter at jeg snappet et bilde med Acai fikk jeg en enorm feedback på.  Funny, for jeg visste ikke at det var så pop, eller at dette var noe folk var opptatt av. 

Annonselenk – Ananaspysjen min har jeg skjønt også er pop ;) Du finner den HER

U need

Blåbær

Bringebær

To Acai poser

Føler meg frem meg ang vann. 

Av og til tilsetter jeg super food, altså gode pulver mixer som er proppfulle med næring. Kan lage et innlegg på det også en gang =)

Anja

 

Det planlegges.

Annonselenker inn til Nelly

Gleden av å glede seg

Vi er i gang med en ny uke, og jentehelgen strekker seg helt ut til i morgen. Lavrans kommer hjem veldig sent, så vi jentene holder fortet enn så lenge. På onsdag er det første løpetime igjen etter en ufrivillig pause pga hoste og null stemme. Merker kroppen savner en skikkelig hard løpetime, og jeg gleder meg til å fortsette i det gode treningsmønsteret mitt. 

Jeg har planlagt en hel del fremover. Helger, middager ute, små utflukter, familieferier til det store utland, kjæresteturer, bursdager, påsken, sommerferie og høsten. Jeg har booket, skrevet lister og har mye klart for 2018. Lille F pleier alltid å ha en uke sammen med svigers hver sommer. De bor jo i Bergen og ser ikke F så mye, så det har bare blitt til at de har en mini ferie med henne, en uke om sommeren. Hun eeeelsker det, og vil jo aldri dra hjem med oss når vi skal hente i henne, hehe. <3

Lavrans og jeg snakket litt om Zanzibar, men så falt vi heller på noe heeelt annet. Leie en kul sportsbil (hvis det er mulig) og ta en skikkelig roadtrip i Norge! Det kommer til å bli helt fantastisk og vi skal både ha med telt, og booke oss inn på et par skikkelige romantiske hoteller på veien. Blant annet Juvet og Union Øye. Noen andre tips? Vi skal kjøre oppover mot Ålesund.

Annonselenker – Jakke/ Her, Sko/ Lignede, Her Rosa genser/ Her

Det er mye å se frem til, og om ikke alt for lenge er det bursdagstur til … (kan ikke si det enda) for å feire Lavrans. Han vet jo ikke hvor vi skal, eller hva som skjer, så det blir veldig GØY! Det eneste han vet er når flyet går.

Nå er det grønn smoothie, kaffe, og et stort smil inn i en ny uke :)

Anja 

 

En cocktail av følelser

En berg & dalbane av følelser

For en god stund siden var det en leser som spurte meg om jeg var høysensitiv. Tja, jeg har vel på mange områder tenkt og følt at jeg er det. Spesielt etter noe tøffe perioder i livet, og etter at jeg ble mor. Men, om det er noe alle mødre føler på fordi det kommer med morsrollen, eller om det er noe annet har jeg ikke funnet ut enda. Jeg er en ekstremt hard person å komme inn på. Jeg holder meg rolig med et smil, en høy stemme, latter og morsomme kommentarer i sosiale settinger. Det er først når du har vært i livet mitt en god stund du merker hvor det trykker som mest hos meg. Det er da jeg snakker om følelser, fortid, fremtid og ikke nåtid. Det er da jeg viser bagasjen min og hvorfor jeg har et «oppsyn» som jeg noen ganger har hvis jeg står i en ny situasjon. Noen ganger føler jeg veldig på at jeg er overfølsom. Både ang småting og større ting. Jeg reagerer på de tingene jeg tidligere ikke reagerte på.

Noe av det, vet jeg har med morsrollen og gjøre. – Mor jeg elsker deg så godt på jord, sier F til meg. Første gang hun sa det var over facetime. Da begynte jeg selvfølgelig å gråte. Her om dagen når jeg skulle hente F i bhg var det en annen liten jente som trodde at jeg var mammaen hennes. Jeg lignet på henne bak fra. Når hun sa at jeg ikke var mammaen hennes begynte munnen å dirre, og øynene hennes fylte seg opp med tårer. Hun sto der helt stille og ble så lei seg. Det ble jeg og, og tårene mine rant! Litt flau ble jeg, men jeg klarte ikke å bare se på det som en søt liten grei, jeg ble oppriktig lei meg av å se hvor lei seg hun lille jenta ble. 

Jeg googlet høysensitiv i går, og listen er lang, men en artikkel likte jeg. Denne! Jeg sendte den til Lavrans. Hva tenker du? 12/16 skrev han. Når jeg er i selskap, bryllup, store happenings, ser på dokumentarer, leser om veldig personlige ting så gråter jeg veldig lett. Jeg får sånn medfølelse ut av en annen verden. Jeg får behovet for å hjelpe, kontakte, snakke, og jeg blir oppriktig rørt, sårbar og åpen. Jeg er slik av natur sånn ellers også, så det er ikke bare i slike settinger jeg føler på det, men jeg føler virkelig på det. 

Med en slik følsom murstein på skulderen, har jeg fått en enda større takknemlighet i livet. Slik har det vært i over fem år. Jeg hater å krangle, vil snakke om det, og bli ferdig med det MED EN GANG! Jeg er åpen for å møtes på midten, få en bedre forståelse, men også få den samme imøtekommende holdningen tilbake. Når jeg ikke får det, denne ydmykheten og følelsen av at den andre part tar til seg kritikk, og er enig at om begge var ufine feks, blir jeg dypt lei meg. Jeg kan virkelig ta det ille opp, og føle meg skikkelig pissa på nettopp fordi jeg i slike situasjoner tar selvkritikk, prøver å løse det, være ydmyk og håper på samme holdning tilbake.

På en annen side er jeg ganske hard, så jeg ser på denne berg & dalbanen som dag og natt. Følelser ut av en annen verden og en tøffhet som er der fordi det er slik jeg også er. En cocktail av følelser. Ustabil? Nei. En sjel som tar i mot mye følelser og inntrykk, men som også beskytter, skjermer og viser en glede for mye i livet. Ja!

Jeg vet flere kanskje ikke er like komfy med å kommentere, men jeg hadde satt stor pris på feedback på denne <3 Be you!

Anja

 

Et sikkert og trygt valg for håret

Annonse for PureSkin

Ta vare på håret!

I snart fem mnd har jeg kun brukt øko-produkter innenfor hårpleie fra PureSkin.no Merket heter A´kin og produktene er fulle av nærende, og naturlige ingredienser, samt de er sertifisert økologiske. Formlene er veganske, 100% naturlige, og uten animalske ingredienser. Produktene er aldri testet på dyr. Tommel OPP! 

Jeg personlig er ikke fan av siiiiiilkemykt hår som etter to timer blir fett. Jeg liker det litt trått, og at det føles rent og ikke fylt med alt mulig jeg ikke kan navnet på en gang. Mange produkter jeg har brukt tidligere mot fett hår, ting som skal gi mer volume etc, har alltid gitt meg fett hår etter en svært kort periode. Etter at jeg gikk over til A´kin, generelt øko hårpleie har jeg ikke opplevd det samme. Eller, altså, vasker jeg ikke håret på en uke så selvfølgelig, men det kan ikke sammenlignes slik det var før. Når du vasker håret med shompooen fra A´kin vil du føle at håret blir trått! Det er ikke fordi den skader håret på noe måte, men det er fordi den ikke er proppfull av alt som gjør håret ditt så vanvittig mykt.

Shampoo / Her Balsam/ Her

Hårkur-maske/ Her

Selvfølgelig skal håret få en viss myk følelse, men ikke før du har tilført balsam, eller en kur. Jeg vasker håret alltid to ganger, så bruker jeg balsam av og til, og kur to ganger uken. Selv om håret mitt blir mykt etter at jeg har brukt kur, så er det ikke i sammenlignbart med hvordan sluttresultatet ble tidligere. Jeg husker faktisk det var flere av mine lesere som spurte om jeg slet med fett hår ;) 

Hårolje/ Her

Håroljen fra PureSkin har jeg ikke brukt så lenge, men den begynner å bli en del av hårpleie rutinene mine. Dette er en hårolje som kan brukes i både vått eller tørt hår, og den gir deg heller ikke en «fett hår» preget look! Den er rik på antioksidanter som beskytter håret mot miljøskader og gjenvinner tapt fuktighet! Super nå om vinteren, skadet (og fint) hår, og generelt hele året ;)

Er det noe mer du lurer på ang produktene, eller hvordan jeg vasker/bruker etc, så spør gjerne <3

Så før vi hopper inn i en digg helg, så har jeg en give-away på Instagram der du kan vinne gavekort på 500,- hos PureSkin :) Jeg trekker ut tre heldige vinnere innen en uke! Sjekk det ut da vel :) GOD HELG!

Anja

 

Vanskelig å skjule det

Meg og lille F

Da var det Lavrans sin tur til å ta seg en tur, hehe. Nei altså, han skal ikke på ferie men på racing i Spania med motorsykkel teamet sitt. Han blir borte til tirsdag, så denne helgen er det jentehelg. Lille F har allerede bestilt hjemmekino, cafebesøk og kinderegg på lørdag.

Jeg angrer litt på at jeg var litt bitchy når jeg Lavrans dro i går. Som jeg nevnte for dere for noen dager siden så liker jeg ikke dette motorsykkel greiene helt. Jeg er seriøst livredd for at noe skal skje og at jeg skal få en telefon om at noe alvorlig har skjedd. Som jeg sa til Lavrans på melding i går kveld,- den telefonen har jeg fått to ganger for mye og jeg vil ikke sitte alene igjen..igjen. Det er vanskelig for meg å skjule at jeg er redd, kanskje litt småirritert og skeptisk når andre spør om Lavrans og denne hobbyen han har ved siden av jobb. Det blir veldig kort og jeg tror nok de fleste merker at jeg ikke liker det. Det har noe med at vi har en liten datter sammen også, å da blir det enda mer dypere for meg. Det er ikke bare jeg som vil føle på det, men også en til om det skjer noe alvorlig. Jeg har jo alltid backet og gjort alt for at Lavrans skal kunne gjøre det han ønsket. Svømmingen, modell jobbingen, and so on, men jeg kan jo ikke bli helt kjerring heller å stoppe han, låse han inne og be han holde hånden min? For «sånne» damer er ikke like gøy ;) Man må gi og ta i et forhold, og dealen vår her er den at jeg får reise når jeg ønsker det, og han har sine faste racing planer med teamet i løpet av året. Mellom slagene har vi planlagt familieferie, kjæresteferie, date siste fredag i hver mnd, og små gleder i hverdagen. Jeg skal nok komme gjennom denne helgen, men jeghar hjertet litt halsen merker jeg.

Anja

 

Nei, jeg ønsker ikke å delta på Vixen Influencers Awards!

I denne bloggeverden har jeg skjønt at man skal være forsiktig med å mene noe om hvordan alle andre jobber, fronter, utleverer og fronter seg selv. I denne bloggverden skal man også være forsiktig, eller helst ikke si at du er skuffet, lei deg, eller at du syntes du fortjenter en liten oppmerksomhet. Jeg tar bladet fra munnen denne gangen å sier det rett ut. Jeg er litt smådeppa. Ja kall det gjerne syting for det er det garantert noen som vil kalle det. Med en gang noen sier at de ikke skal delta på noe, være med på noe, eller er litt lei seg, ja da er det fordi den personen er «for kul», sytete eller syntes litt vel mye om seg selv og sitt «arbeid». Det er mange om beinet og det er som regel de aller største med et ekstremt søkelys på seg som får ta ordet, prisene og sette et bilde på hvordan det er. Vi som ikke er like eksponert kan også formidle hvordan en jævlig periode i livet er. Vi som ikke er like populære kan også formidle hvordan ting er.

For to år siden spurte jeg leserne mine om å stemme på meg, og jeg kom videre til de nominerte. På den tiden hadde jeg ikke verdens største base av følgere, men det burde ikke ha noe å si. Liten blogg, stor blogg, i media eller ikke, et budskap er et budskap uansett. Jeg tenker ofte, hvem er jeg som kan tro at jeg skal bli nominert, eller bli hørt like mye som de aller største. Jeg sluttet med å be leserne mine om å stemme på meg. Jeg ønsket å bli nominert fordi leserne mine selv ønsket å gjøre det uten at jeg ba dem å gjøre det. Så kanskje jeg må be om det likevel? 

Lavrans og jeg skulle vært på Costume også, men vi valgte å være hjemme å ta vare på hverandre siden vi har hatt en litt tung periode ang noe på privaten. Det som er rart er at med en gang en «kjent» person ikke er på disse festene så får man spørsmål om man ikke er invitert, og som nevt tidligere, hvis man ikke drar så er man «for kul». Vi er verken kule eller sytete. Vi er ganske nerde egentlig. Lavrans syntes alt er hyggelig han, så det går mer på meg og hvordan jeg føler meg i denne influencers verden. Jeg føler ikke at jeg passer inn. Men det var en ting Lavrans la merke til under kjendisgallaen. Han sa han hadde styrt unna alle disse overkule personene. Han følte seg ikke «kul» nok. Som Hedda Skaug skrev om for noen dager siden er det så fryktelig mange som har blitt for fete for å hilse, smile og bare være folkelig liksom. 

Når jeg kommer opp mot den røde løperen føler jeg meg aldri pen nok. Som Sophie Elise snakket om i serien sin – det føles som at alle kun elsker de natrulige pene. Jeg skjønner hva hun mener. Men, jeg føler meg langt fra pen når jeg ser hvordan alle andre styrer, fikser, og fronter seg selv i media. Jeg tror det går begge veier. Uansett natrulig eller ikke, så føler man på noe. Man føler seg ikke bra nok uansett pga noen andres utseende. Alle vil føle seg presset til noe uansett natrulig eller ikke. Bare det at jeg fikk kommentar på at jeg hadde blitt enda mer flottere om jeg hadde fylt leppene mine fikk meg til å klikke! Jeg er jo flott som jeg uansett  leppe-str. Er det rart man føler seg presset til å gjøre noe med utseende når man får slengt sånt etter seg. 

Merking, riktig merking, spons, reklame etc. En evig kamp det der men jeg føler jeg har gjort jobben ang merking på mine kanaler ganske bra. Jeg har aldri fått noe særlig kjeft, bortsett fra en reminder om at jeg må merke øverst. Jeg ønsker å stå for det ekte og troverdige, så kan man selvfølgelig diskutere hva som er troverdig i denne bransjen. Alle bli tatt over kam, og det er mange som ødelegger for andre fordi penger er et stort ønske. Små samarbeid som går over et innlegg om en ny restaurant, en genser, en ferie, og de typiske tingene som vi alle prøver en gang i livet syntes jeg er innafor. Det er når det kommer til de hverdagslige tingene som hudpleie, sminke, behandlinger, etc det begynner å skurre. Men igjen, det er lov å prøve noe nytt, men når vi aldri ser det produktet igjen etter at bloggeren har sagt at dette er mine nye rutine bla bla, da ødelegges troverdigheten..igjen. Jeg lurer på, er det ikke mer givende og stas å faktisk  gi tips om noe du som influeners seriøst bruker? Hvorfor skal man få leserne til å tro på deg og det du tipser om hvis alt er like fantastisk og bra?

Når jeg skriver mine innlegg om Dr Schrammek sitter jeg med et stort ønske at det skal bli tatt på alvor nettopp fordi det er noe jeg har brukt i nærmere tre år. År etter år begynte jeg å prøve flere kremer fra Dr Schrammek. Det første jeg prøvde var bb creamen, og da brukte jeg andre kremer ved siden av. Jeg brukte sminke fra både Elisabeth Arden som jeg var happy med, og Rituals. Så begynte jeg med GreenPeel og skjønte at jeg burde bruke kremer fra samme merke over lengre tid, og gi alt en sjans. To år frontet jeg Dr Schrammek ubetalt fordi jeg var så fornøyd. I fjor fikk jeg betalt samarbeid med dem fordi de så den store troverdigheten min til merket. DET er stas, og DET er en troverdighet noe jeg ønsker å tipse leserene mine om! Jeg har gått til samme hudpleiesalong i tre år, og litt hos en annen salong pga laserbehandlingen for sprengte blodkar. Min salong hadde ikke det tilbudet så da spurte jeg om det var greit at jeg gikk til en annen salong for å ta den behandlingen. Selvfølgelig var det greit og de ble så happy for at jeg i det hele tatt spurte om det, og ikke prøvde å «gjemme» det. Jeg gikk til samme frisør i nesten tre år også, men har nå byttet til en annen her ute på Fornebu fordi jeg ønsket å fronte litt mer Fornebu. Siden aug i fjor begynte jeg med øko shampoo og sminke. Det gjør jeg fremdeles og aktøren var så genuint glad for at jeg ønsket å fronte dette ikke bare en gang, men nærmere 1 år fordi det var noe jeg brukte hver dag. Jeg bruker det fremdeles og går all in for øko sminke og hårpleie!

 Selv om jeg er blogger så blir jeg inspirert og ønsker å kjøpe og prøve ting andre reklamerer for, men jeg vil jo ikke bli lurt. Så hvorfor er det så lett for mange i bloggverden å lure de som gir dem inntekt hver eneste dag? Er det rart folk utenfor bloggverden ikke tro på oss? Hvem liker å bli lurt liksom? Det er forskjell på alle bloggere. Noen gjør det for pengene, andre driter i hva de får andre til å tro på, noen vil formidle viktige temaer, og noen ønsker å bygge en troverdighet. Clickbait er ingenting i forhold til hva leserne blir lurt til å tro på! Jeg husker godt mitt aller første samarbeid for fire år siden. Det var noen stearinlys. Morsomt å tenke tilbake på det faktisk. Søtt. Så var det disse barberhøvlene. To ganger for to år siden hadde jeg innlegg om shai barberhøvler. Aldri mer! Selvom jeg selvfølgelig bruker en barberhøvel så ble det feil fordi «alle andre» gjorde det på bloggene sine også. Jeg lærte meg igjennom tiden og ønsket mer og mer å bygge på troverdighet og heller ikke ha de samme samarbeidene som andre hadde. For hvordan skal man klare å få leseren til å faktisk tro å på deg selvom du faktisk mener det, om alle i blogg Norge sitter med samme bok, krem, ansiktsmaske, eller sko?

Jeg gidder ikke være sur, lure, snakke piss, eller tro at jeg er «noe». Alle har en viktig stemme men dessverre er det mange som misbruker den og bruker den kun for penger, media, og gir faen i at mange blir lurt av det de fronter. Det er så mange småbloggere der ute som fortjener en skikkelig oppmerksomhet sammen med de største. Det er så mange som burde være litt mer inkluderende når det er slike events.

Vi bloggere kjenner hverandre ofte bare via bloggen, og får kanskje et feil bilde av en person pga det, så hvorfor ikke heller være åpne for å bli kjent på slike eventer. Jeg er en av dem som kan se litt sur ut av&til, I KNOW! Jeg kan virke smålig, og «sur» fordi kroppspråket mitt er slik. Jeg er en som må smile for å ikke se sur ut til tider, selvom jeg ikke er det. Så har du de som ser søte og glade ut selvom de er sure. Så kanskje alle bare har et dårlig kroppsspråk? Mye kan forandres etter et hei, og selv om jeg helt sikkert ser sur ut noen ganger så er inntrykket stort sett forandret etter at man kommer i prat. Jeg håper det er slik for flere og at vi ikke er sure fordi vi ser ned på andre bloggere og føler oss så jævla viktige.

 Jeg er ikke lei meg eller sinna på Vixen men hele denne «pakken» som gjør meg skuffet, lei meg, følelsen av å være liten, ikke like pen, og ukul. Sist gang jeg var på et event følte jeg meg så liten. Jeg prøvde å bli bedre kjent, snakke , inkludere og åpne meg litt. Frekke svar tilbake, aroganse og en følelse av å ikke være «riktig» nok.

Jeg føler meg i ikke kul nok, trendy nok, stor nok, eller trygg nok til å dra på slike ting lengre..

Anja

 

Hør min ungdomstid

Gode og triste minner..

Tenkte mye på dette innlegger, og tenkte egentlig å skrive det mens jeg var på ferie, men..

Jeg er avhengig av musikk. Jeg elsker det den gjør med meg. Den setter i gang følelser og tanker på en måte som gjør meg både sårbar og glad. Jeg setter veldig pris på å se tilbake, tenke og mimre om tiden før. Minner er noe ingen kan ta i fra deg og jeg setter sånn pris på alt som har brent seg fast i minnet mitt. Alt fra vondt til godt. Det høres kanskje ikke litt rart ut når jeg sier at jeg liker å føle og se tilbake på en tid som feks var vondt, vanskelig og veldig sårbar. Det er noe med å føle på hvor jeg er i dag kontra for mange år siden. Det er noe med å føle på følelser jeg følte for 10.15 år siden og le, smile og «kose» meg med hvordan jeg var, hva jeg opplevde og følte den gang. Alt fra den første kjærligheten, en tøff tid på ungdomskolen, tiden i Bergen, mennesker jeg har mistet, og det første året som mor.

For en stund tilbake søkte jeg igjennom hele Spotify. Sangen jeg trodde jeg hadde glemt ble plutselig veldig kjente igjen. Sanger fra 1999- 2012. Sanger jeg hørte på når jeg satt på vei ned til Åsgårdstrand for å være sammen min første kjæreste. Sanger som var pop den gangen jeg jobbet på Frognerbadet som badevakt og ble forelsket. Sanger jeg hørte på når jeg var student, hadde blitt dumpet, funnet kjærligheten på ny, opplevd dødsfall..listen er lang.

Når jeg ser på listen fra ungdomstiden min ser jeg nå at jeg «trengte» mye musikk som kanskje gjorde meg mer tøffere og sterkere. Musikken min den gang var  hard og beskrivende for hvordan jeg følte og hadde det. Jeg liker musikken fremdeles men nå gir den meg kun minner om tiden fra ungdomsskolen, Åsgårdstrand, vgs, forsvaret, og en start i Bergen. Musikken min på vgs gikk over til en mer laidback, chill og hiphop stil, og det er den fremdeles i dag.

Ungdomsskolen + 

Losing Grip – Avril Lavigne

Im with you – Avril Lavigne

Unwanted – Avril Lavigne

Naked – Lavigne

A thousand miles – Vanessa Carlton

In the end – Linkin Park

Anthem part two – Blink 182

Stay together for the kids – Blink 182

Almost over – Limp Bizkit

Creamer – Limp Bizkit

All you wanted – Michelle Branch

Vgs +

U dont have to call – Usher

Rick Ross – Hustlin

Nothin – NORE

Hella Good – No Doubt

Suga Suga – Baby Bash

Lose Yourself – Eminem

Butterflies – Michael Jackson

Into you – Fabolous

Candy shop – 50 cent

Let me love you – Mario

Me & You – Cassie

Pump it up – Joe Budden

Kunne lagt til såå mye mer, men da hadde jeg sittet her til i morgen ;) Jeg satt hele kvelden i går å hørte på alle sangene. Så mange minner som kom frem og så mye jeg plutslig måtte fortelle Lavrans. Det er så koselig å mimre <3

Anja