Markus Lie

Det er ofte jeg får spørmål fra dere lesere på mail og i kommentarfeltet om jeg kan jeg skrive litt om andre ting (som dere ønsker å lese) enn kun meg og Team Solli, og det kan jeg selvfølgelig. Tidligere har jeg fått spørsmål ang svømming og andre svømmere på landslaget. » Siden du når ut til flere tusen hver dag, kan du ikke fronte noen av de andre svømmerne også? Svømming fortjener mer oppmerksomhet».

Jeg har derfor plukket ut noen av svømmerne som er på landslaget, slik at dere kan bli kjent med noen av de andre svømmerne som fortjener en applaus. Jeg kunne helt sikkert ha skrevet om alle på Jr og Sr landslaget, samt hele støtteapparatet rundt svømmerne, men det tror jeg er for de spesielt intereserte ;) Så nå i første omgang blir det fire-fem stk.

Og jeg begynner med han som puster Lavrans i nakken på rygg-distansene..

MARKUS LIE

11196606_10206812801106363_1284067885_o

Meritter:

*Norsk jr rek 50 og 100 rygg

*Nordisk mester 2014 og 2012

*EM deltagelse 2013

*Ranket som nr 26 på 100 rygg 2014 Europa


Hvorfor svømming og ikke en annen idrett?

Jeg drev med flere forskjellige idretter, ski, turn, fotball, håndball. Men syntes alltid at jeg gjorde det bedre på svømmingen og fikk det bedre til. Så tilslutt måtte jeg ta valget mellom fotball og svømming i 9ende klasse og da ble det svømming. Var ikke så vanskelig å velge mellom å være den beste i min alder i Norge mot å såvidt spille på førstelaget.

Ditt største øyeblikk innenfor svømming?

Har flere kule opplevelser med svømming. Den kuleste må nok være nordsjøstevnet i 2013. Det å komme tilbake fra en skade hvor jeg ikke kunne bruke venstrearmen på 12 uker til å kvalifisere meg til landslaget og EM var noe helt spesielt.

Hva motiverer og inspirer deg?

Min motivasjon nå er å nå verdenseliten i svømming, jeg blir motivert av familien, venner og treningsvenner. Jeg blir veldig inspirert av å se andre norske svømmere prestere på høyt nivå. Inspirasjon får jeg også av store idrettsutøvere som feks.  Usain Bolt, Alexander Dale Oen, Lebron James, Olav Tufte, Robin Dale Oen og Ronaldo. Jeg blir også veldig inspirert av å se andre norske svømmere prestere på høyt nivå. 

Hva er det verste du vet innenfor trening/svømming?

Verste med svømming er vell de dagene hvor du føler deg helt møkk, og må gjøre jobben selvom. Det er det verste og beste at det kun er degselv som påvirker resultatene. Man har ingen lag å støtte seg til på dårlige dager. Men man vinner også helt alene og trenger ikke dele den med andre.

Hva er ditt mål og hvorfor?

Målet mitt er å svømme meg inn i verdenseliten. Jeg har et mål om å delta i OL. Om det er 2016 eller 2020 er uvisst men jeg skal uansett være med i et OL.

Hvor er du om fem år?

Om fem år driver jeg fortsatt med svømming, har vært med i flere internasjonale finaler. reiser rundt med landslaget som alle har tatt store steg og satt Norge virkelig tilbake på den internasjonale scene. Utenom det har jeg vel studert litt på siden, flyttet hjemmefra og nyter livet.

11201288_10206812806346494_2136636864_o

Foto lånt fra MK Norway for Ado Arena og BA

 

Dette liker jeg ikke etter at jeg ble mor

DSC02291

Anjamor skal faktisk bli mor, var noe av det som sto i sms jeg sendte til mine nærmeste da jeg fant ut at jeg ble gravid. Lavrans og jeg er mor og far. Dette fordi på Lavrans sin side bruker de mor og far og ikke mamma og pappa. I starten syntes jeg det hørtes så «strengt» ut. Likte ikke det. Minnet meg om tider way back da mine besteforeldre snakket om sine foreldre som mor og far. Grunnen til at jeg sa meg enig om å bruke mor og far er fordi Lavrans har sagt seg enig noe jeg har ønsket lenge. Jeg ville heller ikke at Frøya skulle ha hans etternavn som hoved-etternavn, men heller som mellomnavn. Det fikk jeg heller ikke igjennom (haha), pga at han da har sagt seg enig noe jeg har ønsket veldig lenge. ang vårt barn. Dette kan vi komme tilbake til en annen gang;)

Jeg føler på veldig mange måter at Anja har blitt en annen Anja. Det er områder jeg ikke helt liker at jeg har forandret meg på, men det er kanskje bare en del av dette av å bli mor?

– Jeg griner av alt. Før gråt jeg så og si aldri. Det er ytterst få som har sett tårer i mine øyne. Men nå, har alt snudd. Her snakker vi at det at blitt så «ekstremt» at jeg begynte å gråte da jeg satt på sangen «her kommer Julius» til Frøya. Tårene bare kom. Jeg syntes det var koselig at hun hørte på den. Sist gang jeg gråt var i går når jeg skulle gjennfortelle en historie om en dame som dro til Sveits for å ta sitt eget liv. Med en gang jeg begynte å skulle fortelle, så skalv stemmen min og tårene bare strømmet på. Som om jeg nesten hadde kjent denne denne personen. Jeg kan sitte med tårer i øynene når jeg ser introen til Dr Phil, der han sier «i belive in you». Altså, hva er det forno. Overfølsom.no. Haha

– Overtenker alt (nesten). Åååå som jeg tenker og tenker og tenker. Tenker så mye at det går over til bekymringer. Takk gud for at Lavrans ikke er sånn, og er mer av den rolige og avslappede typen. For hadde det var vært to av meg når det kommer til denne bekymringen, hadde vi blitt gale tror jeg. Det går ikke en dag uten at jeg bekymrer over noe. Tenk hvis, ja men tenk om, men halo, det kan jo være. Sånn høres det ut i hodet mitt ofte. Disse dagene er det mest av spesielt de dagene vi er hos helsestasjonen, Frøya er er syk, Lavrans er syk osv. Er jeg blitt helt skullete? Eller er vi alle mødre som dette?

– Alt må planlegges. Oh my god. Jeg har alltid vært den spontane typen som aldri har måte planlegge, og bare har kastet ting å baggen og dratt. Den følelsen savner jeg. Det å bare gå ut døren uten å planlegge noe. Jeg liker ikke å planlegge. Jeg liker ikke ha en timeplan på en måte. Kan ikke vi bare ta det som det kommer har jeg alltid sagt. Haha jeg skjønner jo slev at den holdningen og den følelsen kommer ikke tilbake før Frøya flytter ut av pikerommet sitt. Noe som er veldig lenge til. Mine dager går etter timeplanen til Lavrans og Frøya. Det er hun som sjefen.

Dette livet som mor altså. For en forandring på mange områder. Selvom jeg savner å ikke planlegge, og kanskje vise meg fra den tøffe og harde Anja som ikke griner, så kunne jeg aldri ha tenkt meg et liv uten Frøya frøyesen. åååe nå ligge rhun på babymatten sin å snur og vender om på lekene sine mens hun titter bort på meg. Vært stille en stund nå, og det begynner å komme en litt rar lukt mot meg her. Tror det er noe Anjamor må skifte nå ;)

 

Ta vare på hverandre

Let us always meet each other with smile, for the smile is the beginning of love.

Love is when the other person’s happiness is more important than your own.

If you can learn to love yourself and all the flaws, you can love other people so much better. And that makes you so happy.

The more one judges, the less one loves.


vcfgzased cccbbbbmmmmaaaavvvvbbvfcccuijaaaasddføøø
 

Denne kreften

awsed

Jeg sto lege i dusjen igår. Frøya er så aktiv på og rulle seg rundt på magen, rygg og ender fort opp under sofaen. Jeg tør derfor ikke la hun ligge alene, så jeg tar hun med i vippestolen foran dusjen. Der sitter å gnager på tannkosten sin. Mens jeg sto der der tenkte jeg på kreft. Det startet egentlig med at jeg leste denne saken på VG, og ble sittende igjen med en følelse av redsel og panikk. Det er noen med den tanken at «det skjer aldri» med meg, men nå har jeg opplevd en del som jeg trodde aldri skulle skje med meg, så aldri si aldri.

Jeg sto der å tenke på alle de gangene de eldre sa til meg at de savnet det å være ung og bekymringsløs, bare leve uten noen bekymringer. Jeg lo alltid av de. Det var på en del av det de eldre alltid sa. Sist gang jeg så deg var du sååå liten, så stor du har blitt, når jeg var ung og, vi kan ikke lære deg livet, det må du lære selv. De der samme kommentarene du alltid hørte mens du egentlig ikke gadd i høre på, fordi du måtte bare rekke noe. Om det har noen med at jeg har blitt mor eller at årene har forandret meg, ja hva vet jeg. Jeg er mer bekymret, mer redd for livet og hva som kan skje med meg. Ingenting er en selvfølgelelse, og jeg har fått mer respekt kropp, helse og kosthold. Alt vi skal bekymre oss for tenker jeg. Det finnes en grense, vi kan ikke overbekymre oss, da vil vi ikke klare å leve livet som vi har fått.

Da jeg leste gjennom saken kom jeg til å tenke på venninnen min back in Bergen. Jeg husker hun var stressa for en prøve/test hun hadde tatt hos fastlegen sin. Den er for å skjekke om jeg har livmorshalskreft sa hun. Jeg syntes det hørtes veldig stressende ut på en måte. Hvorfor skulle hun teste seg for det når hun var 21?! Snakk om å ha angst a, tenkte jeg. Hun fortalte hvor dritt det var å gå rundt å vente. Den endeløse ventetiden..

Så,…Hva er det utsette Anja? Ja det er fullt lov å være redd og skremt, men jeg må jo bare komme meg til legen å få sjekket det som skal sjekkes. Kanskje jeg får vite noe som vil forandre resten av livet mitt, og kanskje jeg vil le av meg selv gikk rundt å ikke turte å sjekke meg i frykt for hva resultatet ble. Det er nå ordtaket, du har ikke vondt av det du ikke vet, blir for dumt. For vet jeg ikke noe, kan jeg sitte der om noen år, og da er det kanskje for sent. Vet jeg, kan jeg gjøre noe med det og fortsette med livet. Jeg tok tre samtaler mens jeg skrev dette innlegget. Mamma, Vablum og Irene. Du MÅ bare gjøre det, det er ingenting å være redd for. Så nå har jeg bestillt time hos fastlegen min, (jeg er fremdeles redd) og det syntes jeg du også skal gjøre hvis du ikke har det! Det er bedre å vite enn å ikke vite.. Dette er så viktig damer!

Heia kjærligheten. A

 

Etterfesten

Kom litt sent dette innlegget, men her er altså noen av bildene fra etterfesten etter navnefesten. Vi samlet «gjengen» hjemme hos oss. Frøya hadde sleepover hos mamma og pappa. Veldig fint å ha Bergen på besøk i Oslo. Desverre var det noen som ikke kunne komme på pga jobb og sykdom, noe som var trist, men vi koste oss masse for det. Vi ble hjemme hos oss hele kvelden, bortsett fra to av gutta som skulle jage litt damer på byen ;) Jeg personlig er ikke så fan av denne «kløbbinga» ute på byen i Oslo. Liker meg heller bedre ute på byen i Bergen.

Skulle ønske alle sammen bodde her, så kunne vi vært sammen hele tiden. Hehe. Savner Bergen <3

DSC02535

Lars, Morten (en av fadderne til Frøya) og Per

DSC02534_2

Vablum som jeg kaller hun, men hun heter egentlig Charlotte ;), også en av fadderne til Frøya. Hun har btw blogg, den finner du Charlottemoi

DSC02541

DSC02543

DSC02567

DSC02545

Wathne, Lavrans, Per, Doffen (fadder), Morty boy (fadder), Simen (fadder) Lise, Vablum (fadder), Malin, Pernille og Lars <3

 

Jeg vet ikke helt jeg..hva hadde du gjort?

I går satt Lavrans og jeg lenge å snakket sammen på telefon. Det er nå alt starter for Lavrans. Sommersesongen er i gang, noe som betyr veldig mange reisedager frem til august. Jeg har jo veldig lyst til å være med på alt, men det er noen leir jeg ikke får lov til å bli med på. Som for eksempel den han er på nå i Spania. Det er lite sted, langt oppi, eller neddi pokkerivoll, ingenting å gjøre og Lavrans sier at jeg kun hadde blitt i dårlig humør av å være der. Den er helt grei den, det er ikke vits å reise bare for å reise.

sdfghjkl

Siden vi skal flytte i sommer er det en del som må være i orden før evt Frøya og jeg bli med på reisen hit&dit. Lavrans er jo ikke hjemme, så utflytting, innflytting, pakke ned alt, kjøpe inn møbler etc, er min oppgave i sommer. Kjenner jeg får helt angsten allerede. Men anyway, alle disse leirene og mesterskapene. Det er kanskje ikke mange som tør å si rett ut at de faktisk ikke har penger til ferie. Jeg syntes det er trist, for det er ikke selvfølge at alle kan bare ta seg to uker i Frankrike eller leie seg et hus i Italia. For min del er jeg ekstremt glad i hytta ved sjøen. Er det fint vær hjemme, er det ingenting som er bedre enn en ferie i Stavern. Jeg har ikke noe behov for å måtte dra til «syden» for å bli tan, eller for å kun si at jeg skal reise vekk på ferie. Det driter jeg faktisk i. Grunnen til at jeg har lyst å bli med Lavrans på leir og mesterskap er fordi jeg ønsker å være der for han, sammen med Frøya, og at det går veldig lang tid mellom hver gang vi ser hverandre.

ghjk

Du er så heldig som kan reise med Lavrans når du vil og hvor du vil. Nja, jeg er privligert, men jeg kommer meg ingen vei uten penger. Det er nå dette med å tørre å si at du faktisk ikke kan og har råd til å gjøre hva du vil om sommeren. I år kan jeg faktisk ikke bare kaste bikinien i kofferten å bli med Lavrans rundt om i Spania, Norge og Russland. Siden vi skal flytte, kommer veldig mye av pengene til å gå dit. Så kommer jeg tilbake til den telefonsamtalen Lavrans og jeg hadde i går. Vi ble enige om hva jeg skulle bli med på. Frøya og jeg kan selvfølgelig bli med rundt i Norge på stevner, men om jeg orker å reise alene med Frøya, samt ha fulloversikt over utflytting, innflytting etc, hmm nei jeg vet ikke jeg. Så var det treningsleirene i Spania. Tre forskjellige steder i Spania gjennom sommeren, og så er det VM i Russland i august. Hvor vil du være med, sier Lavrans? Du har ikke tid til alt, og vi har ikke penger til at dere kan bli med på alt.

Jeg vet ikke helt jeg.. Hva hadde du gjort? Valgt en av treningsleirene og blitt med i to uker, eller dratt til VM (kun en langhelg)? 

 

Et nytt medlem i familien

Disse skoa! Oh my. Digger de og syntes de passer til alt. Sorte, grå og hvite med et mønster som gjør skoene litt mer spesielle. Det er kult med fargerike sko også, men det kan bli litt begrenset hva du kan matche de til. Disse kan jeg så og si går til alt. Hvis jeg skal velge mellom de «vanlige» Nike joggeskoene og disse, ville jeg absolutt gått for disse. De er ekstremt behagelige å gå i, og du får ikke helt den «joggesko /treningskoa» følelsen. Da kan du ha de andre til stryrketrening og turer ute ;)

Jeg har i strl 38,5 (bruker til vanlig 38), men disse er litt små i str.

Du finner de Her

DSC02703

DSC02705

DSC02709