Det går begge veier

Annonselenker inn til Nelly

Dagen i morgen!

I morgen er den viktigste dagen her! Valentines day er min favoritt dag og jeg har store forventinger. Jeg sendte Lavrans en ønskeliste forrige uke, og håper det står en pose fra enten Louis Vuitton eller Prada på sengen når jeg våkner i morgen. Jeg syntes oppriktig at valentines day er dagen gutta skal virkelig by på seg selv, åpne lommeboken, og vise at man gjør hva som helst for den man elsker. Noe annet blir bare dumt.

KØDDA! Bare så det er klart ;)

Valentines day har blitt et stort press på de fleste tror jeg. De single føler jeg utenfor, gutta føler presset, og jentene forventer kanskje litt for mye? For min del liker jeg heller å kjøre valentine utover hele året. Hvorfor ikke gjøre stas på hverandre, spise ute, kjøpe et kort, en blomst, eller en lite gave alle andre dager også? Jeg har en funny overraskelse til Lavrans i morgen, men kan ikke si mer enn det, fordi han sitter jo å leser bloggen. Plutselig skjønner han hva jeg holder på med vett;) Vi skal i hvert fall ut på en av mine fav restauranter i morgen, og når vi kommer hjem skal vi legge lille F og toppe det hele med noe så kjedelig som en film i senga <3  I mine øyne går valentines days begge veier. Vi jenter må også gi litt ros til gutta <3

Genser/ Her Bukse/ Her

Anja

 

På vegne av min datter, Lavrans og meg selv vil jeg takke en spesiell person

Annonse for KLP

Were to begin? Det er et tema og et liv som er hellig for oss. Det er privatlivet og livet til vår datter. Jeg er stolt av og ikke være med på å fronte barnet mitt uten at hun kan ha en saying på hva som blir utlevert av livet hennes. Så kan vi være enig om å være uenige om hvor grensen går for å utlevere barnet sitt selvom det er en hverdag fylt med mobiler og snaps. Selv om  Instagram eller Snap er en stor del av hverdagen til mange av oss, betyr ikke det at en som ikke kan velge selv skal bli utlevert i ekstreme mengder på slike medier. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg hadde ikke satt pris på om mine foreldre hadde 18 år med «dokumenter» om livet mitt ute på nettet.

Lavrans sa en gang at jeg måtte vær litt mer «slæck». Alle vet vi er foreldre, og alle vet vi har en datter. Alle vet du fødte for tidlig, og det er litt vanskelig å skjule at du plutselig ikke har mage lengre feks, hehe. I know. Det er noen ting som alltid vil være naturlig å «dele». Som akkurat det der. Det var vanskelig å ikke si noe heller når vi lå nesten to mnd på Ullevål i fjor vinter. Uansett om du er mye i media, lite, har en blogg, Youtube, eller er en privatperson så vil noe være naturlig å dele uten å utlevere for mye privat. Feks, om du har blitt singel, så blir det natrulig å si det uten å måtte fortelle alle krangler og alt annet som ligger bak. Skal man flytte til et snytt sted vil man dele det, men må ikke nødvendigvis dele hele grunnen. Osv. Jeg fikk mye pepper fordi jeg ikke sa hvorfor, hvordan, og hva som skjedde når vi bodde på Ullevål. På et senere tidpunkt delte jeg at det var pga lille F, og at hun hadde blitt veldig syk. Hun hadde et hissig virus i kroppen, og etter to tøffe mnd kunne vi trygt dra hjem med en frisk liten jente.  Så kunne vi legge den ballen død. 

Når du bor på et sykehus over lengre tid blir du, og får du både leger og sykepleiere ganske tett på. Det blir ikke bare snakk om medisiner og siste status. På et tidspunkt blir det naturlig åpne seg litt etter litt, og Klaus (som hadde ansvaret for F) ble en vi pratet mye med, og som vi fikk ett tett vennskap med etter at vi ble skrevet ut fra Ullevål.

KLP har utviklet et konsept og en kampanje som heter «En stor takk til…» Det er her Klaus kommer inn. For min takk går nemlig til han. I en situasjon der du er på ditt mest sårbare ble han en trygghet og glede for oss. Han satte store spor, og etter at vi sjekket ut av Ullevål ble Klaus en naturlig del av hverdagen vår. Vi har fortsatt mye kontakt og treffes ofte på middager, vin, og hyggelige events <3

Denne kampanjen ligger dypt hos meg, og er en kampanje jeg håper får mye oppmerksomhet. Det er så mange som fortjener en oppmerksomhet og et TAKK for den innsatsen de gjør. Vær med på å sette et fokus på de som jobber i kommune- og helse-Norge. Fra omsorgtjensten, de som jobber på skoler og i barnehager, vakmestere, sykepleier, leger, til park og idrettsvesenet.

Trykk på linken under og du kan nominere en person som du mener fortjener en stor takk og vær med i trekningen av 5.000 kroner til personen du nominerer.

BLI MED OG GI DITT BIDRAG PÅ enstortakk.klp.no

Anja

 

Dagen før jeg ble mor

Dagen før

Dette er det ene av fem bilder jeg har av meg selv med gravidmage. Da mener jeg skikkelig mage. Har selvfølgelig bilder av meg selv der jeg er gravid, men man ser ikke har jeg er gravid ;) Dette bildet tok jeg dagen før jeg fødte, og hadde akkurat kommet hjem fra en photoshoot med BabyDrøm. Tiden flyr og nå har jeg vært mor i snart fire år, og jeg har hatt min amazing mamma i snart 31 år. Vi lå alle tre i sengen i dag tidlig og gikk igjennom harddisken som er full med gamle minner. Bilder og filmer av lille f, da jeg var gravid, når vi lå på sykehuset, og dagene helt frem til i dag. 

Vi mødre en unike <3

Happy mothers day!

Anja

 

About that friday

Inneholder annonselenk inn til Nelly

Topp/ Her, matchy bukse/ Her (psst, det er -20% på alt fra nly. Bruk koden nly20 ut helgen)

Friday fun

Om det er fordi jeg blir eldre, er mor, eller er litt ferdig med «fyll», aner jeg ikke, men noe har «skjedd». Haha. Det er som kroppen min har sovnet etter en veldig lang avholds periode. Vin til middag er ikke så aktuelt, øl krøller magen min, men en sjelden gang er en drink ok. Det er ikke det at jeg går inn for å krabbe hjem, men det er noe med at jeg setter pris på et glass rosé, champagne med isbiter og bær, eller en god kaffe baileys til dessert. Kanskje det har noe med at det vinter og mørkt, så kroppen er litt off? Jeg har hatt en trang for å kun tenke på meg og hva jeg føler for etter jul, og derfor var jeg verken på Galla, Costume eller Vixen. Vet dere, det var sykt deilig å bare sitter hjemme med digg mat, cola og tven <3

Kygo konserten på fredagen var noe helt annet. Vi hadde billetter oppe på balkongen og hadde tilgang til mat, drikke, og KAKE!! ;) Vi traff på kjentfolk og det var veldig deilig å kunne «slappe litt av» selv om vi var konsert. En hyggelig stemning, ikke så mange mennesker, og det gikk an å prate med de andre.  Kygo leverte som bare det, og ekstra digg var det å bare kunne tasse hjem i etter konserten. En av fordelene ved å bo her på Fornebu, hehe.

Blitt en liten Kygo-grei dette med Lavrans, Wathne og meg. Vi var på Kygo i fjor også, men det var fashion show for Kygo life  <3

En liten fun fact, dette var Lavrans sin aller første konsert ever! Han har aldri vært på konsert før ;)

Anja

 

På tide å fikse rynkene?

Inneholder annonslenker inn til Nelly og Junkyard

Kroppen min og kroppen din.

Det er ikke ofte jeg tar meg nær av ting, men selvfølgelig blir man litt undrende når folk du ikke kjenner begynner å påpeke ting du kan gjøre for å se bedre ut. Altså, hallo, hva andre velger å gjøre er ikke min sak, og selvom noen gjør ditt og andre datt ang kropp og fjes så let it be. Selvtilitt er noe hørk, og det kreves en god dose for å kunne tørre å si at man ikke er happy med noen, eller godta at slik er det, og sånn er jeg. Alt man kan gjøre nå om dagen, i know, men det som spiller en rolle for meg er personen, og ikke hva personen velger å gjøre med kropp og utseende. Det jeg ikke liker er at det har blitt en trend å gjøre seg mindre «pen». Man gjør narr av de som trener, spiser sunt, eller gjør en sweet pose på et bilde. Jeg er med på at ting kan tolkes feil på et bilde, men igjen, det er verken «sunt» å være for tynn eller for overvektig. Det går begge veien mener nå jeg. Det har blitt en grei å være stolt over å spise på macern eller hive i seg godis. Ja og så? det er vel innafor det, på lik linje som det er innafor at noen andre legger ut bilde av en grønn smoothie..eller? Bransjen mener noe om alt, og det er vanskelig å finne sin plass når alle skal ha en saying på hva som er riktig. Fikse på rynker, ikke trene, spise sunt, spise junkfood, pose på et bilde, vise strekkmerkene sine, and so on. JA vi alle har vårt og vi mener så sjukt mye om hvordan alle andre tar vare på kroppen sin. 

Jeg blir eldre, som alle andre, men når andre skal komme med tips til hva jeg burde gjøre ang utseende mitt, blir jeg paff… Når jeg smiler får jeg smilerynker. Når jeg smiler ekstra mye får jeg smilerynker som strekker seg under øynene mine. – Du hadde vært så mye penere om du gjorde noe med smilerynkene dine, og leppene dine er drit tynne.

Jeg har tidligere fortalt dere at jeg får ekstremt sjeldent dritt på bloggen. 2-3 kommentarer i mnd. Så dette ble den første i 2018. Selvølgelig tenkte jeg ekstra på det i går etter at jeg leste det, og jeg sa til Lavrans. SE DA. Når jeg smiler sånn får jeg smilerynker under øynene også. Ja men det er så søtt da Anja. Ja! det er jo det…er det ikke ? Kan ikke de som har lyst til å rynker ha det, og de som ikke vil ha det bare ha det eller ikke ha det?  Man tar sitt eget valg, men det er trist hvis noen føler at man må gjøre noe fordi andre har påpekt eller ment noe om personens utseende. 

Jakke/Her, Bukse/ Her, Sko/ Her

Pst- kun denne helgen får dere -20% på alt fra nly. Bruk koden nly20!

SMIL ;)

Anja

 

Veien mot Frøya

Vår roadtrip 

I går kveld brukte Lavrans og jeg litt tid på å kartlegge roadtripen vi skal ha i sommer. Ca 9 dager. Om vi finner ut på veien at vi ønsker å besøke flere steder dytter vi det inn i planen, så vi er ikke låst til kun ni dager. Vi kan jo så og si være borte i to uker, men vi ønsker litt struktur i reisen, og at det ikke blir en alt for lang tur også. Vi kommer til å ta med telt og turtøy siden vi skal ha et par netter ute, men om været er sikkelig ille de dagene, får vi se hva vi gjør. Vi tåler en trøkk, men det er ikke spesielt kos å ligge hel dag/natt i et telt i Jotunheimen hvis det er full storm.

Første dag har vi booket oss inn på Walaker hotell. Etter det fortsett vi oppover og gjennom Jostedalsbreen, Ålesund, Tafjord, Smøla, Hitra, og helt til slutt vakre Frøya. Tenk..vi skal til Frøya <3 Der kom og er min farmor oppvokst, og lille f er jo også oppkalt etter stedet. Vi har aldri vært der, så jeg tipper at det blir ekstra spesielt. Vi skal innom noen kirkegårer for å se om vi finner noen tipp oldeforeldre, og om noen av mine lesere heter Whal, så kanskje vi er slekt ;) Har tittet på slektstreet som min far har laget, og det er altså min farmor, og hennes far vi har gått etter :)

Hotellene vi har booket so far på veien, er som nevnt tidligere Walaker, Juvet, Union Øye og Storfjord. Hvordan vi gjør det ute på Hitra og Frøya vet vi ikke helt enda. Lavrans kunne gjerne tenkt seg å slått opp teltet ogg det er jeg med på, hvis det ikke er full strom, hehe. Vi sjekket ut litt rorbueri omrpdet, men må si jeg ble litt skuffet. Har tidligere sett litt på rorbuer i Lofoten og trodde kanskje at Hitra og Frøya hadde noe lignende, men nei. Veldig enkel standard og helt kurant om du ikke skal være mye inne, og det skal vi heller ikke, men det er noe med å ha en stemning og kos der du bor. Det er en grunn til at vi har booket oss inn på de andre hotellene på reisen. Vi vil oppleve noe vi sjeldent opplever i form av norsk  historie, steder, inntrykk, stemning etc. Så om noe har litt greie på steder på Hitra/Frøya, let me know ;)

Og om noen har andre tips på veien vår, så sleng det ned i kommentarfeltet please!! Vi ønsker masse input og er åpne for veldig mye =)

Anja

 

En smule lei av dette

@ HOME

Jeg er en sliten sjel i dag. Når Lavrans er ute med enten jobb, venner eller lander sent fra en reise, MÅ jeg vente på han. Kroppen min finner ikke en ro før jeg vet han har kommet seg hjem og jeg får sagt at jeg elsker han. Jeg har prøvd flere ganger å legge meg, og en gang sov jeg gjennom natten uten å våkne av at han kom hjem. Sånn ellers, får jeg ikke sove. Lys våken! Lavrans landet kl 23 i går kveld, og var ikke hjemme før 01.00. Det blir jo alltid til at man lager litt mat, dusjer, snakker om alt & ingenting, og plutselig er klokken 03. Jeeeez, ødelegger hele neste dag. Haha. Men, nå skal det sies at han hadde ikke nøkkel og ingen strøm på mobilen, så jeg måtte vente oppe uansett..

Veldig fint å få han hjem igjen. Uskadd! Han hadde et fall på banen, men når han sa det på telefonen ville jeg ikke høre det. Dere vet når magen knyter seg og hele kroppen blir varm?, sånn ble jeg da han sa det. Ingen god følelse.

 Våknet i dag med skikkelig vondt i halsen og vondt for å svelge. Er det mulig? Kan jeg aldri bli helt frisk? Det føles som jeg har tvihold på denne forkjøelsen i evig tid og at den aldri vil slippe. Jeg er lei av at jeg ikke får trent skikkelig, og at formen er halvveis. Ingefær te next up <3

Anja