Ingen kommende mor burde oppleve det jeg opplever nå.

Det har vært stille noen dager. Jeg har tenkt mye siden fredag, og etter timen på sykehuset. Jeg har valgt å ta ting i mitt tempo ang hva jeg deler av informasjon, og i starten var det uaktuelt å bare fosse ut med alt av informsjon og tanker om dette svangerskapet. En ting vi alltid vil holde fast ved er ID til barnet vårt, på lik linje med lille f. I snaaaart fem år har lille f bare vært «vår», og den lille i magen skal på lik linje få bare være «vår» til h*n kan bestemme om h*n vil være på/i sosiale medier. Bursdag, kjønn og navn skal vi dele med tiden, og jeg ønsker å gi andre mødre, prøvere, og kommende mødre et innblikk i mine dager som gravid. Jeg vet ikke helt om jeg kan, eller skal bruke ordet situasjon, men jeg velger å bruke det nå. Situasjonen min i dette er svangerskapet er annerledes pga fortiden min. Jeg fødte prematurt sist gang, hadde to mnd på sykehuset rett etter fødselen og hele «pakken» har preget meg og mine tanker i årene etter. Reddsel, angst, bekymringer for ditt&datt, flere barn, u name it. 

Du vil bli fulgt opp NØYE!

En betryggende ting å høre. Stemmer det at jeg blir fulgt opp nøye? Nei! JEG personlig følger opp sykehuset nøye. Enten har man gode erfaringer, dårligere, en mix eller er så heldig og få snudd en dårlig erfaring til noe helt topp. Privat vs offentlig. Ingen er enige, og det er helt greit. Jeg har vært misfornøyd med både privatklinikker og offentlig. Nå, i dette svangerskapet klarer jeg ikke finne noe positivt med sykehuset jeg går til, men det er sikkert noen som er happy med det de har opplevd på dette sykehuset. Hvis det er en ting jeg er veldig fornøyd med innenfor det offentlige nå i svangerskapet er det fastlegen min. Sutrete fisefine meg som lener meg mer på det private enn det offentlige. Jeg har fått høre det i kommentarer jeg ikke godkjenner. Det går selvfølgelig begge veier, og jeg sitter ikke med bena på en gull stol å forventer at sykehuset skal ringe meg hver dag, servere meg iskaffe på venterommet og være enig i alt det jeg sier. Men jeg forventer å bli sett, hørt, og bli fulgt opp nøye, når det er ordene sykehuset selv bruker ovenfor meg. De går jo begge veier, gjør det ikke?

Offentlig vs privat

Psykologen min er offentlig, fastlegen min er offentlig, gyn/lege vi går til for ultralyder/sjekk er privat, og klinikk Fjeld som jeg benytter (som behandler prøvere, gravide og spedbarn) er privat. Sykehuset jeg enn så lenge ønsker å føde på er selvfølgelig offentlig. Første timen på sykehuset ga meg ingenting. Dette var tiiidlig i svangerskapet. En lege som verken hadde råd, gode ord, tips, eller en i møtekommende/trygg feeling for at dette skulle gå bra. Jeg som sikker mange andre vet ikke helt hvem, hva, hvor når det kommer til nye ting. Jeg vet ikke hva det egentlig betyr å bli fulgt opp nøye, når min ref frem til nå ikke akkurat er den beste. Får man brev en gang i mnd, må man ringe selv (enda mer?) slik som jeg gjør til de private, får man noen ekstra timer innenfor noe, grunndige ultralyder, snakke med Ola Nordmann, informasjon om ditt&datt… jeg vet ingenting!! Hvor mange ledd må jeg selv gå igjennom for å føle meg fulgt opp fra sykehuset?

Time etter time på sykehuset og jeg går tomhendt ut hver gang. Jeg får en ny lege hver gang, en ny person jeg må forklare, spørre, og håpe på kan snakke med meg. Det er ingen som snakker. De sitter bare der å jatter med. Jeg sitter der å føler meg som et dumt brød, og vet egentlig ikke hva jeg skal spørre om fordi jeg venter på at legen kanskje skal ta opp noe, fortelle meg noe om tiden fremover, eller bare gi meg en trygghets følelse. Etter at jeg var hos fastlegen min å forklarte hvordan ting var med sykehuset sendte han en litt fy fy mail til sykehuset. De hadde ikke reg meg inn på føden, fulgt opp siste time, og ikke sendt ut time/informasjon til den ordinære ultralyden. Da jeg egentlig skulle hatt den måtte jeg ringe sykehuset selv, og da fikk jeg beskjed om at det var helt fult, så jeg fikk time x-antall uker etter da jeg egentlig burde hatt den. Jaha…? Jeg føler meg ikke trygg et sekund når jeg har time på sykehuset.

Plutselig kom det et brev fra sykehuset. Innkalling til gyn/føde samtale. Yes endelig, nå skjedde det kanskje noe tenkte jeg. Jeg dro på timen, gledet meg, fylte ut skjema, og trodde at nå hadde mailen til fastlegen min gjort inntrykk på dem. Jeg møter en en ny lege. Som jeg må starte på nytt med. Legen har lest alt på meg men sier lite. Det virker som legen bare venter på at jeg skal snakke og spørre om noe. Jeg vet jo egentlig ikke hva denne timen innebærer, men som alle de andre timene jeg har hatt fra dag 1 på sykehuset forblir timen helt lik som alle andre. Jeg forteller ikke alle de nye legene jeg møter hver time at jeg også benytter private klinikker. Jeg vil jo gjerne høre hva de på sykehuset sier, råder til, informerer om etc før jeg bare braser inn å sier at «alle de andre sier dette». Er det nå jeg skal ta opp dette med fødselen, sitter jeg å tenker. Er ikke dette en prat om min angst, fødselen, tidligere ting, og hva jeg tenker? Det var jo det som sto i brevet og både gyn og fastlegen min har sagt at dette må jeg ta opp med sykehuset tidlig slik at man kan legge en plan. Jeg never KS, vaginal fødsel, føde i vann, og alt jeg tenker på. Pga ting i mitt første svangerskap skal jeg være ærlig å si at KS er noe jeg tenker mye på. Med en gang ordet KS kom ut av munnen min så jeg legen bli litt mer «på». – meeeen det er ikke noe vi anbefaler». sa legen. Når jeg nevnte det for fastlegen min, privat gyn, og klinikken får jeg en helt annen respons. Det er alltid en risiko, og de snakker, informerer og råder om begge deler, men jeg føler meg SETT! Jeg føler at de ser meg, hører meg, og prøver å sette seg inn i min situasjon. Legen på sykehuset tok dobbel hofte med en gang, det var aaaaaaalt for tidlig å i det hele tatt nevne det, og som legen så i mine papirer så virket fødselen min som en «kattunge»! Hva er det for noe å si? Har du vært rundt meg, inni hodet mitt og vært meg i snart fem år fra jeg ble gravid til jeg lå der på barneintensiven på Drammen sykehus? Jeg merket at jeg hadde satt i gang en lang kamp, som om jeg ikke allerede følte meg usynlig for legene og sykehuset som skulle følge meg nøye opp!

Kan vi sjekke livmorshalsen i dag spurte jeg? Urinveiene/urinen og livmorshalsen er det jeg har snakket og fått beskjed av de andre skal bli fulgt opp veldig nøye. Sykehuset har ikke nevnt en eneste gang noe om livmorshalsen, hvordan de vil følge meg opp, hva som kan forbygges etc. Det var ikke noe vits å ta nå sa lagen. Men jeg hadde følt meg trygg hvis du gjorde det, tenkte jeg innvendig. Vi får se litt på barnet. Jeg la meg på bordet. Her er hode ja…aktiv… ser bra ut. Thats it. Jeg spurte og spurte men følte meg bare dummere og dummere. Ingen svar, bare en følelse av at jeg kunne like gjerne droppet timen.

Ta disse pillene her!

Jeg gikk ned fra bordet og legen spurte om det var noe mer jeg lurte på. Jeg gadd ikke bruke mer krefter der inne. Jeg sitter igjen med nada uansett, etter hver time på sykehuset. Hva var vitsen med den timen tenkte jeg? Legen fortalte at det lå klart en resept til meg på apoteket. Vaginale piller jeg skulle gå på så og si under hele svangerskapet, fordi det kunne hjelpe mot en tidlig fødsel. Men kan vi ikke ha gjevnlige livmorshals sjekker?, og jeg sjekker urinen min hele tiden, sa jeg.

Og disse pillene, hjelper de da? Det vet man jo aldri , men for noen hjelper de, og andre ikke, sa legen. Ja…oki?

Jeg har fått utskrevet Lutinus vaginaltabletter. Når du googler de pillene, kommer det 99% opp prøverørs- snakk, og kvinner som har opplevd mange tidligere aborter (typ de førse ukene). Tre av mine venninner gikk på de når de prøvde, men hun ene fikk barn på den naturlige måten og skulle da ikke gå på de. Jordmoren sier at det er spesielt at legen mener dette skal hjelpe meg når problemet ligger i urinveiene og informasjonen som ligger på meg fra forrige fødsel. Både gyn og andre leger rynker på pannen når jeg spør dem. En annen ting er bivirkingene som legen på sykehuset ikke nevnte med ord. Det er ganske mye, og det er ikke bare bare. Jeg snakker med en annen klinikk som forteller meg at de så og si aldri har hatt noen som har gått på disse pillene «så sent» i svangerskapet, men at at de som prøver å få barn benytter disse tidlig i svangerskapet. 

Så da står jeg der, jeg gråter, jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, og jeg har egentlig bare lyst til å bytte sykehus. Jeg er på god vei i svangerskapet og jeg kan ikke holde på sånn som dette med sykehuset. Tiden går, barnet vokser, og plutselig er det fødsel. Jeg har booket time hos fastlegen min (igjen…) på fredag for å ta det opp (igjen..), og fortsetter å gå til de som betrygger meg, hører meg, følger meg opp på lik linje som jeg følger dem opp, og ikke bare jatter med meg.

Jeg hadde tre ubesvarte anrop på tel etter timen på sykehuset. Jeg ringte de opp igjen og da sa legen at de kunne ha sjekket livmorshalsen min likevel. Javel… men nå er jeg på vei til Bergen sa jeg. Jeg hadde jo time hos den private gyn mandagen etter uansett og valgte å bare si, – vi tar det på den timen i aug som egentlig er for sen med tanke på ultralyd sa jeg. Vi hadde ikke sjans til snu nå og den sjekken skulle legen ha tenkt på når jeg nevnte den under timen. Men, det var jo ikke sikkert de fikk tid til å sjekke livmorshalsen da siden jeg hadde så sen time, så da måtte jeg være klar over det. Men dere har jo helt fult, og satt meg opp alt for sent, så hva skal jeg gjøre da, sa jeg. Vi fikk bare håpe at de hadde tid da, sa legen. 

Jeg satt i bilen på vei over til Bergen og ville bare grine meg ut! Jeg vet ikke hva mer jeg kan, eller skal gjøre.?

Jeg ønsker gjerne erfaringer med tanke på oppfølgning, føde og barsel avdl fra dere som har vært på sykehusene, Ullevål , Bærum og Riksen <3 <3 Det hadde jeg satt stor pris på!

Anja

 

Jeg elsker når vi gjør spontane ting som dette

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

På torsdag fant vi ut at vi bare skulle ta oss en tur til Bergen, og dra rett etter jobb på fredag. Etter middag hos Gard og Tina på torsdagkveld pakket vi baggene, og var klare for tur dagen etter. En superfin tur over fjellet, sol, ingen trafikk og kom rett til middag hos svigers før vi slang oss ned i sengen rundt 23 tiden. Dagen i dag har gått i ett og vi har delt oss litt. Mange å møte, og for liten tid rett og slett, hehe.

Det er ikke lett å være like spontan som man var før, men når man får det til føles det litt som gamle dager ;)

Teddy jakke (jeg har str 36)/ Her, Kjole/ Ganni, Sko (andre farger)/ Her

Anja

 

En liten kjærlighetserklæring

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

Med en gang jeg så på bildene fra i går, av Lavrans og meg, fikk jeg lyst til å lage et laaangt kjærlighets innlegg, men det får jeg spare til den dagen vi gifter oss tenker jeg. Ingen dag er jo kjedelig med Lavrans. Eller, selvfølgelig er det kjedelige dager også, men dere vet hva jeg mener når jeg sier det på den måten. Lavrans er den av oss som er minst bekymret, mest glad, liker å irritere, lage kvalm (på den morsomme måten), aldri klarer, eller har aldri klart å huske/eller høre hva sier til han mans han ser på tv. Det er godt han er sånn, for hvis begge skulle vært som meg, eller som han hadde ingenting gått rundt her, haha. Vi hadde ikke hatt det morsomt, spontant, vært lekende, «unge» selv om vi har barn, eventyrlystende, satt oss viktige mål, klar å hjelpe hverandre opp fra dritten, og formet hverandre til det bedre hvert eneste år. Tenk at vi venter vårt andre barn, og kan si barna våres, og ikke barnet vårt, som Lavrans så fint sa det for noen dager siden. Da ble det en liten kjærlighetstekst like vel da ;)

Kjole/ (Jeg har str M) Kjolen er en omslagskjole med knyting i livet Her

Sko/ Det er salg med 20-80% avslag i noen dager nå. Bruk koden shoes. Her

I går tok vi vårt aller første kveldsbad, og jeg tok mitt første bad her hjemme i Norge. Vi hadde gått en tur, lekt med frisbee, og fant ut kl 22.30 at vi skulle løpe opp igjen å hente badetøy for å ta et kveldsbad. Den lille stranden vi er på (bildet) er ca 400m fra leiligheten og det tok oss bare fem min å løpe opp å skifte. Vi svømte langt ut, og det er lenge siden det har vært så varmt og behagelig å ta et kveldsbad i Norge, hehe. Veldig koselig <3

Anja

 

Vet dere hva?

….så langt har dette svangerskapet vært veldig fint. 98% rolige, tryggere, fine og gledene tanker. De to andre prosentene ligger på det å føde for tidlig igjen og det å miste kontrollen. Jeg vil gjerne takke alle dere som åpner dere om deres egne historier under svangerskapet, tidligere svangerskap og gir av dere selv i kommentarfeltet. Jeg merker at jeg har fått mange nye lesere som også er gravide, og jeg setter pris på å følge med på deres hverdag på lik linje som dere liker å se hvordan det går med med min. Jeg blir så glad når dere kommer med tips, råd og hyggelig tilbakemeldinger om når dere har termin, hva dere tenker og at vi er på samme vei <3 

Når det kommer til min termindato så har Lavrans og jeg bestemt oss for å dele dette med dere om ikke aaaaalt for lenge. Jeg sa tildig at vi ikke ønsket å dele hvor langt jeg var på vei etc, og det holder vi fast ved helt til vi har kommet så langt at vi føler at det er «trygt» å si noe. Jeg orket rett og slett ikke begrunne alt rundt valget av ditt&datt når jeg først gikk ut med å fortelle at jeg var gravid. De fleste venter til tredje mnd før de sier noe. Jeg har aldri opplevd en spontanabort og har aldri vært noe redd eller fryktet for at noe galt skulle skje. Jeg var ikke redd med lille f i den perioden heller. Jeg vet at mange har opplevd det, og det ligger nok dypere for mange andre den «grensen» enn hva den gjør for meg. Jeg har en egen skrekk-grense, om jeg kan kalle det det. Derfor bestemte vi oss for å ikke si noe før vi nærmet oss den uken jeg er mest redd for. Det er den uken, og den tiden rundt da jeg fødte lille f for. Men, jeg er over 3 mnd for å si det sånn ;) Så, jeg gleder meg til å dele termindatoen med dere, og jeg er spent på om noen har samme termin som meg av leserne mine ;)

I dag fikk jeg brev fra sykehuset om ny ultralyd og en litta snakk. Det var godt! Jeg har vært på min aller første akupuntur time Hos Vibeke Fjeld. Blir vel litt reklame for klinikken hennes nå, ettersom jeg tipser dere om den ;) Vibeke og mannen henns( som er min fadder) er av av mine foreldre sine nære venner, og pappa er fadder for deres datter. Klinikk Fjeld var jeg også innom når jeg var gravid med lille f, men da på ultralyd. Det er det ikke der lengre, men klinikken tilbyr veldig mye annet for oss gravide, de som ønsker å bli gravide etc. Min time i dag gikk ut på urinveiene mine, og det er noe jeg har vært litt bekyrmet for med tanke på at jeg hadde en hel haug med urinveisinfeksjoner under svangerskapet med lille F, og det var grunnen for tidlig fødsel. Timen gikk superbra, og jeg skal tilbake til uken. Siden hennes finner du HER

Om to uker har jeg ny time hos privatklinikken jeg benytter mellom «slagene» av lege og sykehus. Gleder meg veldig til å se h*n, høre hjertet, se aktiviteten, og senke skuldrene før vi reiser til Marbella <3 Mer om den klinikken skal jeg lage et eget innlegg om :)

Anja

 

Min fiende i svangerskapet

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

Gode tanker, gode dager, men et snev av bekymring.

I går kjente jeg veldig på det! Frykten for å føde så alt for tidlig igjen. Jeg selv er født «for tidlig», men igjen, begrepet for tidlig syntes jeg fort kan misbrukes av mange. Føder jeg 1-2 uke før termin ville jeg heller ordlagt meg om at barnet ble født en en uke før termin, og ikke «for tidlig». Jeg ble født to uker (tror jeg det var) for tidlig. No biggie. Lille F er født nesten tre mnd for tidlig. DET er alt for tidlig. 

Jeg fant ut at jeg var gravid på en søndag. På mandag var jeg hos legen. To dager etter var jeg på sykehuset, og frem til i dag har jeg vært på sykehuset for sjekk/ultralyder tre ganger, legevakten en gang pga smerter og blødning, og en gang hos den privatklinikken vi kommer til å benytte oss fremover. På mandag skal jeg på gravid akupentur (hvis jeg kan kalle det det), og akupentur for urinveiene. Som nevt tidligere slet jeg veldig med urinveisinfeksjoner med lille f i magen, og jeg har allerede hatt en liten mistanke i dette svangerskapet. Før vi drar til Marbella har vi ny time på privatklinikken, og når vi kommer hjem har jeg time på sykehuset og hos legen min. Jordmor har jeg faktisk ikke gått til enda, men det er nå lagt inn i planen. Som dere skjønner så ønsker jeg mer kontroll og en trygghetsfølelse enn sist gang, og et ønske om tett oppfølgning. Med lille f aaaaaante jeg ikke hva jeg skulle spørre om, når jeg skulle ha kontroller, hvor jeg skulle gå, papirer, etc. Jeg hadde benyttet meg av privatlege i alle år når jeg bodde i Bergen og jeg byttet over til offentlig året jeg ble gravid med lille f. Han var kanskje ikke det rette for meg, for å si det sånn. Når jeg fødte lille f var ikke alle papirer og informasjon riktig en gang når Drammen tok en titt på hva som hadde blitt gjort i svangerskapet. 

Kjole/ Her, Genser/ FWSS, Veske/ Her, Sko/ Her

Jeg ønsker å føde på samme sykehus som jeg selv er født på, og frem til i dag har jeg vært litt oppgitt og redd for at sykehuset ikke helt tatt meg på alvor. De tre gangene jeg har vært der på gyn har vi snakket mye om reddselen min, forrige svangerskap, og at jeg ønsker å ha noen på brødskiva mi hele dette svangerskapet. Før vi dro til USA så sa jeg også at jeg ønsket å føde der, og så frem til ny time. Jeg ringte sykehuset for noen dager siden fordi jeg ønsket å sette opp ditt&datt, og da fant jeg ut at jeg ikke var reg inn på føden, og at jeg ikke hadde noen timer fremover. Da fikk jeg med en gang hjertet i halsen og tankene begynte å komme. Når jeg sier tankene så mener jeg tanken om å ikke bli fulgt opp tett, og at jeg skal føde alt for tidlig igjen. Alle andre tanker rundt den lille, mat, meg selv, etc er på topp, det er KUN tankene om å ikke bli sett, hørt og føde for tidlig som er min verste fiende i svangerskapet.

Heldigvis hadde jeg legetime hos legen min i dag og fortalte hvordan det sto til med alt, hva jeg følte, og hva jeg hadde funnet ut ang sykehuset etc. Legen min sendte alt det vi snakket om videre til sykehuset og en liten «kremt kremt» melding om at de måtte skulle ta tak i dette. Masse prøver, dyrking av urin, nye timer satt opp, etc. Det var så deilig å gå ut av det kontoret og senke skuldrene igjen. Ingenting er bedre.

Anja

 

Årets kjærestetur

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

Ut med det vi hadde planlagt, og inn med noe nytt.

Kom faktisk på en ting nå som jeg skulle begynne å skrive. Sist gang jeg skrev om den planlagte kjæresteferien vår fikk jeg en kommentar som lød noe som dette, » Herregud, ferie i en uke borte fra datterne deres. Hvorfor i det hele tatt få barn når man ønsker å være borte så lenge». Jeg husker jeg svarte men jeg fikk aldri noe svar tilbake. Svaret mitt var, – Foreldrene til Lavrans bor i Bergen og ser lille f sjeldent. De spør alltid om de kan ha en liten mini-ferie med henne hver sommer. Skal jeg si nei til det?. Det er grunnen til at Lavrans og jeg gjør noe sammen bare oss to når de har lille f. Anyway, jeg bare kom på den kommentaren og skjønner ikke helt hvorfor man alltid skal spy ut noe guffe fordi man er uenig. Den der, hvorfor få barn hvis du absolutt må ha en kjærestedag, dra ut å spise med venner, etc, er bare vås i mine øyene. Vi er da for pokker fortsatt den vi var før vi fikk barn selv om hverdagen inkl barn. Selvfølgelig er hverdagen en helt annet, men for oss er det viktig å ta vare på hverandre, treffe venner, oppleve, inkl og ta vare på det utenfor også. Trist om man skal velge bort venner, sosiale ting, og slutte å pleie kjærligheten? Ja.. ja, vi velger, mener, og er forskjellig. Godt er det ;)

Kjole/Her, I blå/ Her, I sort/ Her, Ta gjerne en str større hvis du ikke ønsker at den sitter for stramt. Jeg har str 36 og den passer super fint med en liten mage også ;) Knyter den bare rett under puppene, hehe. En liten lås ved utringningen slik at du kan lukke eller åpne. Stoffet er lett og perf nå på varme dager. 

Salg på Nelly finner du/Her

Vi hadde jo egentlig tenkt til å ta en roadtrip opp til Frøya. Vi hadde booket hotell på veien og jeg har jo alltid drømt om en slik tur, og spesielt når den inkl hotell opplevelser/historie som vi hadde lagt inn på veien. Nå ble det sånn at vi tok en ekstra uke i USA, og det gjorde at Lavrans måtte flytte litt ferie/jobb etc. Derfor valgte vi utsette turen til annen gang, og kanskje heller leie en bobil  til neste år å ta det som en familieferie for alle fire. Planen ble da at vi skulle ta en spa helg her hjemme i stedet. Men så ble vi invitert til Marbella med noen venner som skulle ned dit i slutten av Juli, og vi tenkte, ja why not? Vi fant noen rimelige billetter og booket turen for noen dager siden. Så fra Roadtrip til å drøye alt, til spa, og så til Marbella, hehe. 

Anja