Ingen kommende mor burde oppleve det jeg opplever nå.

Det har vært stille noen dager. Jeg har tenkt mye siden fredag, og etter timen på sykehuset. Jeg har valgt å ta ting i mitt tempo ang hva jeg deler av informasjon, og i starten var det uaktuelt å bare fosse ut med alt av informsjon og tanker om dette svangerskapet. En ting vi alltid vil holde fast ved er ID til barnet vårt, på lik linje med lille f. I snaaaart fem år har lille f bare vært «vår», og den lille i magen skal på lik linje få bare være «vår» til h*n kan bestemme om h*n vil være på/i sosiale medier. Bursdag, kjønn og navn skal vi dele med tiden, og jeg ønsker å gi andre mødre, prøvere, og kommende mødre et innblikk i mine dager som gravid. Jeg vet ikke helt om jeg kan, eller skal bruke ordet situasjon, men jeg velger å bruke det nå. Situasjonen min i dette er svangerskapet er annerledes pga fortiden min. Jeg fødte prematurt sist gang, hadde to mnd på sykehuset rett etter fødselen og hele «pakken» har preget meg og mine tanker i årene etter. Reddsel, angst, bekymringer for ditt&datt, flere barn, u name it. 

Du vil bli fulgt opp NØYE!

En betryggende ting å høre. Stemmer det at jeg blir fulgt opp nøye? Nei! JEG personlig følger opp sykehuset nøye. Enten har man gode erfaringer, dårligere, en mix eller er så heldig og få snudd en dårlig erfaring til noe helt topp. Privat vs offentlig. Ingen er enige, og det er helt greit. Jeg har vært misfornøyd med både privatklinikker og offentlig. Nå, i dette svangerskapet klarer jeg ikke finne noe positivt med sykehuset jeg går til, men det er sikkert noen som er happy med det de har opplevd på dette sykehuset. Hvis det er en ting jeg er veldig fornøyd med innenfor det offentlige nå i svangerskapet er det fastlegen min. Sutrete fisefine meg som lener meg mer på det private enn det offentlige. Jeg har fått høre det i kommentarer jeg ikke godkjenner. Det går selvfølgelig begge veier, og jeg sitter ikke med bena på en gull stol å forventer at sykehuset skal ringe meg hver dag, servere meg iskaffe på venterommet og være enig i alt det jeg sier. Men jeg forventer å bli sett, hørt, og bli fulgt opp nøye, når det er ordene sykehuset selv bruker ovenfor meg. De går jo begge veier, gjør det ikke?

Offentlig vs privat

Psykologen min er offentlig, fastlegen min er offentlig, gyn/lege vi går til for ultralyder/sjekk er privat, og klinikk Fjeld som jeg benytter (som behandler prøvere, gravide og spedbarn) er privat. Sykehuset jeg enn så lenge ønsker å føde på er selvfølgelig offentlig. Første timen på sykehuset ga meg ingenting. Dette var tiiidlig i svangerskapet. En lege som verken hadde råd, gode ord, tips, eller en i møtekommende/trygg feeling for at dette skulle gå bra. Jeg som sikker mange andre vet ikke helt hvem, hva, hvor når det kommer til nye ting. Jeg vet ikke hva det egentlig betyr å bli fulgt opp nøye, når min ref frem til nå ikke akkurat er den beste. Får man brev en gang i mnd, må man ringe selv (enda mer?) slik som jeg gjør til de private, får man noen ekstra timer innenfor noe, grunndige ultralyder, snakke med Ola Nordmann, informasjon om ditt&datt… jeg vet ingenting!! Hvor mange ledd må jeg selv gå igjennom for å føle meg fulgt opp fra sykehuset?

Time etter time på sykehuset og jeg går tomhendt ut hver gang. Jeg får en ny lege hver gang, en ny person jeg må forklare, spørre, og håpe på kan snakke med meg. Det er ingen som snakker. De sitter bare der å jatter med. Jeg sitter der å føler meg som et dumt brød, og vet egentlig ikke hva jeg skal spørre om fordi jeg venter på at legen kanskje skal ta opp noe, fortelle meg noe om tiden fremover, eller bare gi meg en trygghets følelse. Etter at jeg var hos fastlegen min å forklarte hvordan ting var med sykehuset sendte han en litt fy fy mail til sykehuset. De hadde ikke reg meg inn på føden, fulgt opp siste time, og ikke sendt ut time/informasjon til den ordinære ultralyden. Da jeg egentlig skulle hatt den måtte jeg ringe sykehuset selv, og da fikk jeg beskjed om at det var helt fult, så jeg fikk time x-antall uker etter da jeg egentlig burde hatt den. Jaha…? Jeg føler meg ikke trygg et sekund når jeg har time på sykehuset.

Plutselig kom det et brev fra sykehuset. Innkalling til gyn/føde samtale. Yes endelig, nå skjedde det kanskje noe tenkte jeg. Jeg dro på timen, gledet meg, fylte ut skjema, og trodde at nå hadde mailen til fastlegen min gjort inntrykk på dem. Jeg møter en en ny lege. Som jeg må starte på nytt med. Legen har lest alt på meg men sier lite. Det virker som legen bare venter på at jeg skal snakke og spørre om noe. Jeg vet jo egentlig ikke hva denne timen innebærer, men som alle de andre timene jeg har hatt fra dag 1 på sykehuset forblir timen helt lik som alle andre. Jeg forteller ikke alle de nye legene jeg møter hver time at jeg også benytter private klinikker. Jeg vil jo gjerne høre hva de på sykehuset sier, råder til, informerer om etc før jeg bare braser inn å sier at «alle de andre sier dette». Er det nå jeg skal ta opp dette med fødselen, sitter jeg å tenker. Er ikke dette en prat om min angst, fødselen, tidligere ting, og hva jeg tenker? Det var jo det som sto i brevet og både gyn og fastlegen min har sagt at dette må jeg ta opp med sykehuset tidlig slik at man kan legge en plan. Jeg never KS, vaginal fødsel, føde i vann, og alt jeg tenker på. Pga ting i mitt første svangerskap skal jeg være ærlig å si at KS er noe jeg tenker mye på. Med en gang ordet KS kom ut av munnen min så jeg legen bli litt mer «på». – meeeen det er ikke noe vi anbefaler». sa legen. Når jeg nevnte det for fastlegen min, privat gyn, og klinikken får jeg en helt annen respons. Det er alltid en risiko, og de snakker, informerer og råder om begge deler, men jeg føler meg SETT! Jeg føler at de ser meg, hører meg, og prøver å sette seg inn i min situasjon. Legen på sykehuset tok dobbel hofte med en gang, det var aaaaaaalt for tidlig å i det hele tatt nevne det, og som legen så i mine papirer så virket fødselen min som en «kattunge»! Hva er det for noe å si? Har du vært rundt meg, inni hodet mitt og vært meg i snart fem år fra jeg ble gravid til jeg lå der på barneintensiven på Drammen sykehus? Jeg merket at jeg hadde satt i gang en lang kamp, som om jeg ikke allerede følte meg usynlig for legene og sykehuset som skulle følge meg nøye opp!

Kan vi sjekke livmorshalsen i dag spurte jeg? Urinveiene/urinen og livmorshalsen er det jeg har snakket og fått beskjed av de andre skal bli fulgt opp veldig nøye. Sykehuset har ikke nevnt en eneste gang noe om livmorshalsen, hvordan de vil følge meg opp, hva som kan forbygges etc. Det var ikke noe vits å ta nå sa lagen. Men jeg hadde følt meg trygg hvis du gjorde det, tenkte jeg innvendig. Vi får se litt på barnet. Jeg la meg på bordet. Her er hode ja…aktiv… ser bra ut. Thats it. Jeg spurte og spurte men følte meg bare dummere og dummere. Ingen svar, bare en følelse av at jeg kunne like gjerne droppet timen.

Ta disse pillene her!

Jeg gikk ned fra bordet og legen spurte om det var noe mer jeg lurte på. Jeg gadd ikke bruke mer krefter der inne. Jeg sitter igjen med nada uansett, etter hver time på sykehuset. Hva var vitsen med den timen tenkte jeg? Legen fortalte at det lå klart en resept til meg på apoteket. Vaginale piller jeg skulle gå på så og si under hele svangerskapet, fordi det kunne hjelpe mot en tidlig fødsel. Men kan vi ikke ha gjevnlige livmorshals sjekker?, og jeg sjekker urinen min hele tiden, sa jeg.

Og disse pillene, hjelper de da? Det vet man jo aldri , men for noen hjelper de, og andre ikke, sa legen. Ja…oki?

Jeg har fått utskrevet Lutinus vaginaltabletter. Når du googler de pillene, kommer det 99% opp prøverørs- snakk, og kvinner som har opplevd mange tidligere aborter (typ de førse ukene). Tre av mine venninner gikk på de når de prøvde, men hun ene fikk barn på den naturlige måten og skulle da ikke gå på de. Jordmoren sier at det er spesielt at legen mener dette skal hjelpe meg når problemet ligger i urinveiene og informasjonen som ligger på meg fra forrige fødsel. Både gyn og andre leger rynker på pannen når jeg spør dem. En annen ting er bivirkingene som legen på sykehuset ikke nevnte med ord. Det er ganske mye, og det er ikke bare bare. Jeg snakker med en annen klinikk som forteller meg at de så og si aldri har hatt noen som har gått på disse pillene «så sent» i svangerskapet, men at at de som prøver å få barn benytter disse tidlig i svangerskapet. 

Så da står jeg der, jeg gråter, jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, og jeg har egentlig bare lyst til å bytte sykehus. Jeg er på god vei i svangerskapet og jeg kan ikke holde på sånn som dette med sykehuset. Tiden går, barnet vokser, og plutselig er det fødsel. Jeg har booket time hos fastlegen min (igjen…) på fredag for å ta det opp (igjen..), og fortsetter å gå til de som betrygger meg, hører meg, følger meg opp på lik linje som jeg følger dem opp, og ikke bare jatter med meg.

Jeg hadde tre ubesvarte anrop på tel etter timen på sykehuset. Jeg ringte de opp igjen og da sa legen at de kunne ha sjekket livmorshalsen min likevel. Javel… men nå er jeg på vei til Bergen sa jeg. Jeg hadde jo time hos den private gyn mandagen etter uansett og valgte å bare si, – vi tar det på den timen i aug som egentlig er for sen med tanke på ultralyd sa jeg. Vi hadde ikke sjans til snu nå og den sjekken skulle legen ha tenkt på når jeg nevnte den under timen. Men, det var jo ikke sikkert de fikk tid til å sjekke livmorshalsen da siden jeg hadde så sen time, så da måtte jeg være klar over det. Men dere har jo helt fult, og satt meg opp alt for sent, så hva skal jeg gjøre da, sa jeg. Vi fikk bare håpe at de hadde tid da, sa legen. 

Jeg satt i bilen på vei over til Bergen og ville bare grine meg ut! Jeg vet ikke hva mer jeg kan, eller skal gjøre.?

Jeg ønsker gjerne erfaringer med tanke på oppfølgning, føde og barsel avdl fra dere som har vært på sykehusene, Ullevål , Bærum og Riksen <3 <3 Det hadde jeg satt stor pris på!

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

66 kommentarer

  1. Hei Anja,

    Se om du kan få plass på ABC på Ullevål sykehus. De er helt fantastiske, masse tid og alle svangerskapskontrollen blir gjort der (av samme jordmor). Jordmødre med masse erfaring og som brenner for yrket. Er de i tvil om noe, sender de deg på en ekstra sjekk på kvinneklinikken. Jeg fikk ekstra kontroll pga avvik med morkake, og legen ville ha meg på enda en ekstra kontroll pga forskjellige mål for (høyde/vekt) slik at han fikk utført to kontroller selv. for å se om det heller var et avvik fra tidligere måling under standard ul i uke 18 av jordmor). Da magen min sank mye på slutten (fordi den lille krøp ned i bekken), ble jeg sendt på enda en kontroll, just in case.

    Fødte begge mine der og er så fornøyd!

    Lykke til!

  2. Hei! Skjønner denne posten er «gammel» men ønsker å kommentere uansett i tilfelle du får med deg! Først og fremst vil jeg ambefale deg å bytte sykehus! Man skal ikke være så bekymret og usikker i en så viktig og emosjonell tid! Har selv 3 barn født på Ullevål. 2 KS og en vaginal. Alt i alt fornøyd med alle fødslene. Nr 1 var seteleie og jeg ønsket ikke å føde vaginalt! Når jeg fortalte dette på oppfølgingstime virket det som de prøvde å overtale meg om å ikke ta KS. Mitt første barn og jeg ble ekstremt usikker og lei meg, men glad jeg stod på mitt. I bunn og grunn er det MITT valg. Når jeg kom inn til operasjonen var de derimot helt supre! Hadde naturligvis gruet meg litt etter behandlingen på oppfølgngstimen…Nr 2 vaginal alt «etter boken». Nr 3 lå med morkaken foran utgangen så jeg ble derfor fulgt nøyere opp gjennom spesielt slutten av svangerskapet! Jeg var hvertfall veldig fornøyd med min oppfølging her og det at det ble KS var ikke noe de «plaget» meg med! Vil også si at KS ikke er noe særlig de 3 månedene etter operasjonen. Man er ganske avhengig av hjelp hvertfall med flere barn i hus! Etter å ha vært gjennom begge deler ville jeg personlig valgt vanlig fødsel for å være «fortest mulig på beina» i ettertid :)
    Har også gått til privat jordmor (Marie – klinikk for alle) helt fantastisk og verdt hver krone!
    Håper håper håper det vil skje noen endringer i forhold til oppfølgingen din – føler SÅ med deg- selvom for min del var det kun 1 oppfølgingstime som «ødela» min dag og gjorde at jeg gruet meg til veien videre… stå på og om du bytter forklar hele situasjonen videre slik at de skjønner de må gjøre situasjonen MYE bedre for deg! Stor klem!

    1. Anja Johansen

      Hei du =) Tusen takk for lang og god melding, det settes pris på <3 <3 Klem

  3. Jeg ble fulgt opp på Ullevål sykehus og følte meg veldig trygg hele veien. I forbindelse med en liten blødning i uke 29 ble det oppdaget mulige avvik i blodgjennomstrømningen i navlestrengen. Jeg ble satt opp på ny time noen dager senere, hvor det viste seg å være i orden, men lille var mindre enn gjennomsnittet (Frykt for morkakesvikt) og lå i sete. Siden da fikk jeg tett oppfølging ukentlig/annenhver uke og hadde en fast, kvinnelig lege. Hun forklarte, var tålmodig og tok seg god tid hver gang. Jeg var like engstelig hver gang, men hun svarte alltid på alle spørsmål. Da uke 37 nærmet seg og lille fremdeles lå i sete fikk jeg selv velge om jeg ville ta KS eller naturlig fødsel – uten noen form for negativitet til det ene eller det andre. Jeg valgte KS og ble satt opp til time 2 uker senere i god tid før termin. Det viste seg at alt var bra med lille da hun kom ut og jeg husker jeg bare ville gi den fantastiske legen på Ullevål en stor, stor takk for all oppfølging som vi fikk!

  4. Jeg fødte på Riksen i 2013, og var utrolig fornøyd! Hadde skikkelig fødselsangst pga diverse hendelser i nærmeste familie, og fikk komme til så mange samtaler som jeg trengte hos jordmor på Riksen før fødsel. Dette hjalp meg veldig, og jeg hadde en kjempefin fødsel, og klarte meg t.o.m uten smertelindring, jeg som hadde vært så nervøs på forhånd! Var innom to helt fantastiske jordmødre under fødselen, og var også superfornøyd på barsel. Skal føde igjen i januar, også denne gangen på Riksen. Jeg tilhører egentlig Bærum, men synes Riksen føles tryggere pga at de har nyfødtintensiv og så mye ekspertise på alle områder der. Anbefaler altså Riksen på det varmeste!

  5. Hei,
    Jeg fødte alle mine 3 barn på Bærum sykehus og var veldig fornøyd:) De er fødte i uke 38, 39 og 38. Bærum sykehus anbefales. Lykke til og klem

  6. Synes det er for dårlig. Kjedelig å ha det sånn, men tror det er litt typiske helsevesenet. Det samme gjelder eldre, det er liten hjelp å få om ikke de pårørende truer med avisoppslag eller advokat. Sånn er det, man må rope om hjelp eller så får man lite. Godt man kan kjøpe litt privat hjelp i tillegg.
    Hva med Kongsberg sykehus, alle sier det er så bra der. Lite og oversiktelig. Ikke så veldig langt unna?

  7. Hei Anja! Jeg hadde en veldig tøff fødsel på Riksen med nr 1 og fikk derfor tett oppfølging i svangerskap nr 2. Har en nydelig fastlege som jeg følte meg helt trygg på og gikk ofte til, samtidig som jeg fikk ekstra samtaler og UL på Riksen. Der snakket jeg med en fantastisk, litt eldre jordmor som het Marit, og den varmen, tryggheten og empatien husker jeg fortsatt. Siste uken før fødsel var jeg inne hver dag for målinger og ble tatt så godt imot den dagen riene startet. Denne gangen var jeg helt trygg! Fikk også samtale med den samme jordmoren etter fødselen, samtidig som både jordmor under fødselen og barnepleier var innom flere ganger på barsel. Håper virkelig du får den oppfølgningen du skal ha, slik at du kan senke skuldrene :)

  8. Hei, med mitt første barn fikk jeg svangerskapsforgiftning å fødde på Ullevål. Når jeg var gravid med Nr 2 fikk jeg veldig god oppfølgning på Bærum. Jeg ble innskrevet på svangerskapspoliklinikk og fikk mange samtaler med jordmor/lege og fikk ta mange ultralyder. Dessverre løsnet en del av morkaken i uke 29 og jeg fikk føde på Drammen. Jeg er ikke fornøyd med barsel i Drammen, synes ikke de tok hensyn til min situasjon. Jeg var livredd for hva som ventet (med et prematurt barn). Men måtte likevel føde vaginalt uten epidural. Jeg var mye alene under fødseln (mannen min måtte vente på barnevakt til vår eldste) og jeg var vettskremt. Oppholdet på nyfødtintensiven er jeg veldig fornøyd med, men det vet du jo alt om. Håper virkelig du slipper å føde prematurt igjen! Stor klem

  9. Jeg fødte i uke 35+1 første gangen og fikk derfor ekstra oppfølging gang Nr 2. Ved kontroll i uke 24 sjekket de livmorhalsen, som da var normal. I uke 28 var den forkortet med 1 cm, som visstnok var stor forandring på 4 uker. I uke 30 ble jeg lagt inn med sengeleie og de ville jeg skulle bruke Lutinus til uke 34 fordi det kunne ha effekt på livmorhalsen. Den ble kortere for hver uke, så vet ikke om den hadde noen effekt. Merket ingen bivirkninger, men det er litt «grisete». Kom hjem i uke 34+5 og fødte i uke 35+6 :)
    Fikk god oppfølging. Men dette var Sykehuset Innlandet

  10. Har medfødt hjertelidelse. Fikk først oppfølgning på Ullevål. Det dugde enkelt og greit. Ny lege hver gang ig en måned før fødsel var ingen ting klart. D viste seg at j skulle vært henvist til Riksen, som skal ha alle hjerte-gravide. Ble d og fikk fantastisk oppfølgning de siste ukene og i svangerskap nr.2.

    1. Skulle stå SUGDE

  11. Hei Anja.
    Dette med urinveisinfeksjon i svangerskapet bekymrer meg også. Synes det blir lenge mellom hver gang det testes hos legen. Bruker du hjemmetester? Får man tak i det på apoteket og kan lese av svar hjemme selv? Lykke til i svangerskapet, venter desemberbaby selv :)

    1. Anja Johansen

      Hei, nei jeg bruker ikke det, er kun hos legen, og drikker som en foss ellers :p hehe. Men, jeg vet at det finnes hjemmetester der man kan får svar hjemme ja :) Klem

  12. Hei!
    Jeg fødte på Ullevål for to uker siden, og har kun positive ting å si om dem. Første gang jeg var på ultralyd der ble det i samme slengen påvist nyrebekkenbetennelse, jeg hadde da gått med en uvi som ikke ble oppdaget da fastlegen min og helsesøster aldri ba om urinprøve. Overlegen på Ullevål fikk meg innlagt på sekundet, og der ble jeg en uke med antibiotika intravenøst. Etter dette viste det seg at lille i magen var estimert til å være over gjennomsnittet stor, og ekstra oppfølging ble iverksatt. Jeg hadde vel 5-6 ultralyder og masse oppfølging. Fødselen gikk også som en drøm, og jeg følte meg veldig trygg som førstegangsfødende, og fødte uten epidural eller noen form for smertelindring. Ekstremt dyktig personale, og veldig fint å få være på barselhotellet etterpå. Det eneste negative er at fødestuene mildt sagt er veldig gamle og nedslitte, men det er jo ikke noe man bryr seg om der man ligger å puster seg igjennom riene. Håper du finner rett sykehus for deg!

  13. Jeg er førstegangsgravid og pga to coniseringer av livmorhalsen har jeg blitt fulgt ekstra opp under hele graviditeten. Vel og merke her på Sørlandet. Når jeg var 14 uker på vei var livmorhalsen under 2,5 cm og jeg ble satt på Lutinus. Om det er det som har vært suksess formelen eller ikke kan jeg jo ikke si, men livmorhalsen økte til 3 cm og har holdt seg stabil der. Så i går tok jeg min siste tablett, siden jeg nå har passert 33+ 6.
    På forrige kontroll (en gang i uken) var livmorhalsen under 2 cm, men siden jeg er kommet så langt setter de ikke inn ytterlige tiltak:) så her er resepten nå ta det med ro, og klargjør for baby!

    Ønsker deg masse lykke til!

    1. Anja Johansen

      Hei Hanne <3 Takk for at du deler, det setter jeg pris på :) Hvordan syntes du Lutinus har vært for deg? Mye bivirkinger? Klem og lykke til videre <3

      1. Jeg lette også febrilsk etter lutinus erfaringer som ikke omhandlet ivf, så bare hyggelig å kunne si noe om hvordan jeg har hatt det!

        Bortsett fra det mest tydelige… lutinus er noe GRIS! Så har omtrent alle urinprøver mine inneholdt varierende spor av leucocytter, de har blitt sendt til dyrkning men har vært fine hver gang, så både lege,jm og sykehus er enige om at det er forurensning fra lutinus (har ingen grunn til å ikke tro på de)
        Ellers har det klødd litt, men det er vist også helt innafor normalen!
        På sykehuset informerte de om at kynnere osv kunne tilta i styrke når jeg nå sluttet, så det er jeg spent på. Har fra før av mange og vonde kynnere.

        Bare si i fra hvis det er noe annet du lurer på! Så skal jeg svare ut i fra den infoen jeg har fått og mine erfaringer! Kjenner veldig igjen all usikkerheten knyttet til dette!

        Stor klem

  14. Jeg har ikke lest alle kommentarene under, må innrømme jeg stusset da jeg først leste du skulle føde på Bærum sykehus. Har ikke hørt mye positivt om de.
    Du burde vært på Ullevål eller Riksen. Har selv kun erfaring med Riksen- både fødsel, barsel og barneintensiv. Super proffe er våres inntrykk. Eneste minuset er å dele rom på barsel, men det er tross alt en liten ting å ofre for trygghet spør du meg. De erde beste landet.

    1. Anja Johansen

      Hei hei, jeg har ikke delt hvilket sykehus jeg går til akkurat nå (og evt skal føde på ;) Derfor jeg spør dere om egne erfaringer på de tre stedene jeg tenker på. Selvfølgelig er det et av de stednee jeg er nå på timer, men jeg ønsker ikke «henge ut» sykehuset. Om jeg bytter, om det blir bedre (noe jeg håper) eller hva som skjer får tiden vise <3 Ang Bærum, sa ja, jeg har også hørt veldig lite pent om stedet, men jeg tror alle har et eller annet negativt å si om alle sykehus pga egne erfaringer. Vi har både vært innom Bærum , Drammen, Riksen og Ullevål pga sykdom, fødsel fra forrige svangerskap og andre ting. Er en god mix. Klem

  15. Jeg får veldig god oppfølging på ABC-enheten på Ullevål. Dyktige og erfarne jordmødre som tar seg god tid. Det føles veldig trygt! Har hatt alle svangerskapskontroller f.o.m. uke 24 der hos en fast jordmor (men møtt noen «nye fjes» ved sykdom/ferieavvikling). Har også født på vanlig fødeavdeling ved Ullevål. Var veldig fornøyd med oppfølging under selve fødselen, men ikke like fornøyd med barselomsorgen (lite oppfølging og mangelfull ammeveiledning).

    1. Anja Johansen

      Erle, så fint navn. Hadde en x som ville kalle barnet sitt det om han fikk barn <3 Vi var på Ullevål i fjor vinter i nesten to mnd pga sykdom og var veldig happy <3

  16. Hei Anja! Nå har ikke jeg lest de andre kommentarene her, men dette er noe jeg har erfaring med. Vi fikk ei jente i 24+4, og fikk da samme beskjed som du fra sykehuset. Pluss at de skrev i journalen min at om jeg ble gravid igjen så skulle cerclage (tråd rundt livmorhalsen) settes mellom uke 8 og 12. For meg gikk det hele 10 år før jeg ble gravid igjen, men jeg ble fulgt opp tett. Cerclage i uke 12, da hadde jeg allerede vært inne til innvendig ultralyd to ganger for måling av livmorhals og vekstkontroll. Dette hadde jeg en gang i mnd frem til uke 24, annenhver uke frem til uke 30 og deretter ca hver 10.dag. Jeg hadde nok over 20 innvendige ultralyder i løpet av tiden. Ved første bekymring over lite bevegelse ble jeg satt i gang i uke 39, dette endte med keisersnitt. Med sistemann så hadde jeg samme oppfølging i tillegg til fostervannsprøve (pga alder), jeg ønsket keisersnitt med han også, men det fikk jeg ikke innvilget. Men vi var bare minutter fra ett haste keisersnitt med han også.

    Men sett deg på bakbeina, krev innvendig ultralyd hver gang du er på kontroll, samt måling av livmorhals. Og be om en fast lege/gynekolog, dette har du krav på og kanskje de ikke klarer det nå i ferien, men utenom ferie burde ikke dette være ett problem!! Og ikke minst, ikke stress, slapp av mest mulig. La noen andre ta husarbeidet, du skal bare ruge!! Masse lykke til!

    1. Anja Johansen

      Hei Silje og takk for at du deler <3 Jeg skal sette meg på bakbeina og stå på ;) God sommer :)

  17. Har bare fantastisk opplevelse med Ullevål. Var plaget med veldig høyt BT på slutten og ringte flere ganger og var bekymret. Var alltid en betryggende jordmor å snakke med og ble møtt med stor forståelse hver gang. Kunne ringe så mye jeg ville og var også inne på ekstra sjekk før fødsel. Tok seg god tid og sjekket egentlig mer enn strengt tatt nødvendig. Flere av jordmødrene kjente meg igjen når jeg kom og skulle føde og etter fødsel kom de og gratulerte. Tett oppfølging under fødsel og hadde også student som fulgte meg under hele fødsel, så klart i tillegg til en dyktig jordmor. Studenten skulle egentlig gå av vakt rett før fødsel, men ble igjen for å ta i mot barnet. Det var så hyggelig. Eneste minus er at det noen ganger kan være veldig travelt der og man må vente en stund hvis det ikke haster. Barselavdelingen er også travel, men hotellet er bra fordi da kan far også være med, men det avhenger selvfølgelig på formen til mor og barn. Legene på Ullevål og riksen er de dyktigste i landet, men leger på sykehus er ofte veldig tekniske og ikke så gode på kommunikasjon dessverre. Er selv helsepersonell.

    1. Anja Johansen

      Takk for at masse gode ord og for at du deler <3 Klemmer til deg.

  18. Jeg anbefaler Ullevål! Ble lagt inn i uke 30 med førstemann pga svangerskapsforgiftning. Obersavashibsposten der var helt fantastiske, gode og snille jordmødre, og Dr. Almaas som er fantastisk! Ble tatt med keisersnitt, i uke 35 pga utvikling av tilstanden. Hadde noen uker på nyfødtintensiv- og sengepost. Veldig god oppfølging der. En slik situasjon er alltid vanskelig for en nybakt mor. Med nr 2 valgte jeg Ullevål igjen, hadde angst og bar livredd for å få svangerskapsforgiftning og dysmatur baby gjen. Ble fulgt opp på kontroll fra uke 24 og helt ut. Fikk svangerskapsforgiftning igjen, men i uke 36. Ba på mine knær om å bli datt igang, stort ønske om å føde vaginalt. Jeg ble hørt og det kom en liten dysmatur, men frisk og sterk jente i uke 37/38. Anbefaler Ullevål.

  19. Det eneste jeg kan råde deg til her, er å skaffe deg en god og erfaren jordmor. Det er nok det eneste gode alternative i den situasjon.

    Sykehuset vil nok ikke gjøre stort. Vanskelig å bli fulgt opp det desverre. Og ikke stort kan de gjøre. Man har desverre ikke «krav» på annet enn ordinær ul, og er det ting man sliter med så er det en god og dyktig jordmor med erfaring som kan være der å lytte og gi råd.. Har desverre samme erfaring med det offentlige fra forrige fødsel angående angst og depresjoner. Og det er ingen hjelp å få desverre.. Alle svangerskap er ulike og det eneste man kan gjøre selv er å forebygge, prate med noen og håpe at det går bedre neste gang.. Desverre

    1. Anja Johansen

      Hey, i will i will :) Har en time hos helsestasjonen men skal også på samtale på sykehuset. Kanskje bare gp til en? Kan fort bli litt mye av alt jeg går til nå, hehe.

  20. Jeg fødte på Riksen for 4 år siden. Følte meg veldig godt ivaretatt og fulgt opp. Fikk ekstra oppfølging i svangerskapet, og hadde forskjellige leger hver gang jeg var der. MEN de gangene jeg var usikker på noe, så «tok de seg bryet» å sjekket meg ekstra opp på det som var usikkert, og det som jeg var usikker på. Kommentaren fra legene var ofte «da sjekker vi det ut for sikkerhets skyld, så får vi utelukket at det er slik vi tror det er, hva tenker du om det?»
    Bare den innstillingen der gjorde at jeg følte at jeg og babyen var i trygge hender. Det endte tilslutt i haste KS, men jeg var aldri redd, og det skyldes de flotte, dyktige menneskene som jobber der. Endte opp på dobbeltrom, men som andregangs fødende gjorde det meg egentlig ingenting. Men en tips er at legene ofte (føler jeg), må ha ting inn litt med teskje for å skjønne hva jeg mener… gjør de litt dummere enn det de er i hodet ditt, så tar de det tilslutt ;) De har MYE kunnskap, men kan være litt (veldig) dårlig til å vise/si hva de mener er trygt, utrygt osv…Evt få hjelp av jordmødrene til å videreformidle dine bekymringer, de er fantastiske!

    Husk på at du føder i et av de tryggeste landene på jorden. Noen ganger kan uforutsette ting desverre skje… å hvis det skjer flere ganger kan man føle mistillit til helsevesenet. Men vit at alle vil deg og babyen din vel…

    Mass lykke til

    1. Anja Johansen

      Har en god venninne som fødte på Riksen og som også mener at det er det beste stedet :) Det er den oppfølgningen der du beskriver jeg savner, men jeg håper at det blir bedre, for kan ogsp bli rot oppi hodet mitt hvis jeg skal begynne å bytte, snakke med nye, etc. Blir det ikke tatt tak i, så bytter jeg på flekken. Sommerklemmer til deg

  21. Fødte mine 3 på Ullevål. Etter en tøff første gangsopplevelse, vurderte jeg keisersnitt. Fikk timer hos Torbjørn Brook Steen som møtte meg på en helt fantastisk måte! Det endte med at jeg fødte naturlig på ABC klinikken. Den beste fødselen. Likevel hadde jeg fødeangst før nr 3 og fikk igjen samtale, da hos en Dr. Almaas. Fantastisk fin dame. Følte de tok seg tid og lyttet og bekrefter meg. Fødte på vanlig føde avd. på Ullevål på nr 3 da jeg måtte få planlagt Antibiotika (det kan man ikke få på ABC). Ble fulgt opp så godt i forkant på ABC klinikken av jordmor før tredje, før de fant ut at jeg måtte ha antibiotika, og fikk likevel bli fulgt opp resten svangerskapet der pluss bo på hotellet der etter fødsel. I tillegg fulgte de meg opp og oppfordret meg nærmest til å snakke med jordmor som hadde tatt i mot barnet om fødselsopplevelsen min (til tross for at hun jobbet på en annen avd.). Det er jeg glad for at jeg tok i mot, og noe jeg tror mange kan bli flinkere til å etterspørre. Om du vurderer å droppe epidural, kan jeg virkelig anbefale ABC. Store rom, dobbelseng og stort badekar. Får en slags hjemmefølelse, samtidig som vanlig føde er rett ved siden av om fødsel tar for lang tid og man trenger epidural for å hvile etc. Hørt utelukkende positivt om Riksen. Og nesten hørt utelukkende positivt om Bærum fra kollegaer og familie. Anbefaler Ullevål. Lykke til! Følg magefølelsen.

    1. Anja Johansen

      Hei og takk for at du deler så mye :) Klemmer

  22. Jeg ble fulgt opp på ullevål pga babyen vokste usymmetrisk en periode. Fikk samme lege hver gang, det var de opptatt av å tilrettelegge på. Fulgte opp urin, blodtrykk og ultralyd på hver sjekk. Også livmorhalsen, selv om det ikke var et problemområde i mitt svangerskap. Sjekker heller en ting for mye enn for lite – oppfølging hver 14 dag en periode, så hver mnd når alt hadde stabilisert seg. Så jeg kan absolutt anbefale svangerskapspolikinikken på ullevål. Dette var i våres, så fortsatt en fersk opplevelse :-)

  23. Første fødte jeg på Ullevål, og der følte jeg at jeg var på et samlebånd. Var liksom bare å pushe ungen så fort som mulig ut, sånn at de kunne «slenge» oss på hotellet. Jeg sa også ifra, med en gang vi kom inn døra på fødestuen, at epidural var noe jeg absolutt ikke ville ha. Men da fikk jeg til svar at «det fikk vi se på». Jordmoren maste også under hele fødselen om jeg ikke ville ha epidural. Til slutt måtte mannen bare kjefte litt på henne og si at epidural skulle jeg ikke ha så det kunne hun bare holde kjeft om. Jeg sa også at jeg gjerne ville ligge i et badekar for å dempe litt på smertene, og da lo jordmoren litt og sa at jeg kunne heller bare dusje litt. (For det er jo akkurat det samme). Så jeg likte absolutt ikke fødeavdelingen på Ullevål.
    Fødeopplevelsen var helt annerledes på Rikshospitalet. Der var jordmoren så varm og hørte på det vi sa når vi kom og under fødselen. Da vi nevnte at jeg ikke ville ha epidural, sa hun at det var helt greit, men muligheten var der hvis jeg ville ha den senere. Hun nevnte den aldri igjen etter det. Riksen har også badekar på alle bortsett fra en fødestue, så her fikk jeg også ligge i badekar. Jordmoren satt også på musikk for å ta tankene litt bort fra riene, etter godkjennelse fra meg selvfølgelig. Følte heller ikke noe stress med å komme meg på barselavdelingen. Men på Riksen er det begrenset med familierom/enerom, så der kan man ende opp på tomannsrom. På Ullevål får man enmannsrom på hotellet, så lenge det ikke er fullt. Far kan også overnatte med mor på hotellet på Ullevål. Det kan han ikke med mindre man får familierom/enmannsrom på Riksen. Hvis jeg skal føde igjen velger jeg Riksen lett igjen. Begge sykehusene har sine positive og negative sider, så det kommer litt an på hva man ønsker..
    Hadde også ekstra oppfølging på Riksen med ultralyder og sånt, og følte meg hørt og sett av de jeg møtte der.

  24. Hei Anja,
    Først vil jeg si at jeg føler så med deg. Selv har jeg født tre barn. Hatt fødselsangst ved alle, av ulike årsaker det tar for lang tid å gå inn på her. Men, jeg har fått fantastisk oppfølging ved Riksen. Fødte nr. 2 og nr. 3 der. Gynekolog Julie Victoria Holm Tveit fulgte meg opp helt til fødsel. Fantastisk lege. I tillegg gikk jeg til gynekolog Sverre Sand hver uke. Han passet på meg og babyen. Følte meg så trygg og fikk en fin fødsel nr. 2 og nr.3.
    Lykke lykke til.
    Vennlig hilsen Elin

    1. Anja Johansen

      Hei Elin og takk for at du deler :) Takk og god sommer til deg og dine =)

  25. Hei! Fødte en gutt på Riksen for 3år siden, født i uke 36, men veide 1kg. Var innlagt i 4mnd, og opplevde tett og god oppfølging fra leger, sykepleiere og jordmødre. Hadde ulike leger på kontrollene (3-4 forskjellige), men hadde en fast overlege som hadde hovedansvaret for meg og baby. Jeg opplevde at de lyttet til meg, og at de forklarte underveis slik at jeg forsto situasjonen.
    Ønsker ikke å skrive mer detaljert her, men om du ønsker mer informasjon kan du ta kontakt.

  26. Jeg tror du har krav på å bli fulgt opp fra sykehuset med UL og måling av livmorhals en gang i mnd fra uke 24 og hver andre uke etter uke 30, om du er under kategorien «lavrisikosvangerskap». Altså, et risikosvangerskap i det lavere skiktet fordi det tilsynelatende løper normalt så langt, men av andre årsaker har forhøyet risiko, feks fra historikk fra tidligere svangerskap eller bla. flerlingsvangerskap. Jeg hadde selv denne «lavrisikosvangerskapsdiagnosen» og ble tett oppfulgt hos Riksen.
    Håper du får den hjelpen du trenger. Sykehuset tror kanskje de gir deg nettop dette, men burde også ha fullt deg opp rundt det emosjonelle du går igjennom etter forrige svangerskap. De går vel bare ut i fra at det går som normalt denne gangen, men burde ha gitt deg den støtten og bekreftelsene du trenger. Alt man vil høre er jo bare «dette kommer til å gå bra», men det er dessverre få leger som kan love det siden de ikke kan garantere for noe som helst.
    Jeg vet det er vanskelig å ikke ha kontroll, men hold ut og be strong. Det kommer jo MEST SANNSYNLIG til å gå bra, og du får bedre og bedre oppfølgning jo lenger ut i svangerskapet du kommer. Jeg heier på deg!

  27. Kjære, Anja!
    Det er trist å høre om hvordan du har det. Det gjør vondt å lese dine tanker. Jeg har full forståelse for alle dine tanker rundt dette. Jeg har hatt to veldig ulike fødsler, begge på Bærum sykehus. Jeg opplevde å få ganske god oppfølging der andre gangen jeg fødte, men jeg måtte selv ta kontakt hver gang. Første gangen var jeg ikke like klar over hva jeg gikk til. Likevel opplevde jeg en svært god fødsel der. Fikk mye veiledning og hjelp underveis i selve fødselen. Fikk også mye tid sammen med den lille etter selve fødselen. For meg var Bærum veldig fint. Jeg bor et sykle unna, fikk lov å komme inn dit når jeg ville og det var rolig. Legen jeg hadde var også veldig tydelig, fortellende og ikke minst spurte hvordan det gikk med meg underveis. Men leger kan jo variere.

    Jeg tenker at det er viktig at du har god kontakt med jordmor som skal være der under fødselen, hvis det er mulig. Men all kontakt med helsestasjon tror jeg er veldig viktig. Sender deg alle gode tanker, styrke og mange gode varme klemmer!

  28. Hei Anja. Jeg har født 3 ganger på Riksen. Måtte ha ekstra oppfølging grunnet en kronisk sykdom. De var supre! Det ente med 2 planlagte ks og et haste ks.
    Jeg tror ikke du skal henge deg så opp i hvilket sykehus du er på,og om du evt skal bytte.
    Jeg jobber selv i helsevesenet, og en ting jeg har lært ved å være pasient/behandler: du må være en «vanskelig» pasient.
    Du må IKKE gi deg hvis du føler at du ikke blir forstått/blir sett. Du må stå på ditt, bank i bordet og krev det du føler du har behov for. Ikke gi deg, så føler du heller deg ikke motløs.

  29. Kjære deg. Føler så med deg. Har en nyfødt sønn og helt angst for å få flere. Det som hjelper meg og som helsestasjon er svært opptatt av etter en tøff fødsel, det er oppfølging av jordmora som var der under fødsel, oppfølgingssamtaler med jordmor i kommunen og derfra følger hun opp med hva jeg trenger videre av samtaler for å i det hele tatt klare å komme over «traume» om man kan kalle fødselen det. Godt du har en lege som følger godt opp. Det er alt for tynt fra sykehuset sin side dessverre. Jeg ville funnet meg en jordmor som følger godt opp. Bytt også sykehus og vær fullstendig åpen og ærlig om din redsel ved neste møte. Om det hjelper deg så skriv et brev. Masse lykke til, og håper du kan klare å nyte litt av svangerskapet også.

  30. Charlotte

    Som sykepleier fra innsiden så ville jeg valgt Ullevål eller Riksen. Det er jo de dyktigste legene i Norge som jobber der, så du er i de beste hender faglig. Kanskje de ikke duller og daller så mye (det er de færreste leger som gjør det uansett) men du vet hvertfall at du er i gode hender!

  31. Har lyst å hoppe inn i skjermen å gi deg en klem. Det kommer til å gå bra, jeg har så tro på det.

    Jeg hadde en trøblete graviditet med depresjon, tøff fødsel og en fryktelig tung tid de første ukene etter fødsel. Jeg fikk god oppfølging da vi lå på barsel etter fødsel (Ullevål). Jeg fikk også gjevnlig psykologhjelp på DPS, og ekstra oppfølgning av helsestasjonen. Hyppige timer og tidlig hjemmebesøk – en fantastisk helsesøster som enda (sønnen min er 1.5 år) gir meg ekstra timer om jeg føler behov, kun for at jeg skal føle trygghet og få spørre og lure på akkurat det jeg vil (grunerløkka hs).

    Vi planlegger å få en til om et års tid, og angsten min bygger seg opp. Jeg får oppfølgning av fastlegen med full planlegging og møte med spesialister på sykehuset for å lage en plan. Hun vet alt og har skrevet i journalen min at jeg skal få KS neste gang, pga traumatisk fødsel. Vi starter allerede med planlegging nå for å roe meg ned før vi blir gravid igjen.

    Herregud dette ble langt. Hvert fall, HS og fastlegen har vært mine tryggheten og støttespiller som aldri har gitt meg opp.

    Jeg er en litt sånn, la oss hjelpe hverandre. Du har mailen min under, visst du skulle ønske å ta en kaffe med en gjevnaldrende som også har vært gjennom en kamp – så send meg såå mer enn gjerne en Mail om du vil treffes, hadde vært koselig ❤️

  32. Hei Anja. Dette er første gang jeg noen sinne kommenterer på en blogg, men nå må jeg. Jeg har akkurat blitt mamma til nr 2 og fødte på Bærum nå i mai. Fødte nr 1 på Ullevål og det hele endte i hastekeisersnitt. En traumatisk første fødsel gjorde at jeg denne gangen hadde behov for kontroll og ønsket meg KS. Bærum innvilget dette, men jeg opplevde som deg – stor frustrasjon rundt hver time jeg kom til. Ulike leger, lite forståelse og null interesse rundt angsten min. Utrolig leit da man ønsker å bli både sett og hørt i en sårbar situasjon. Babyen skal ut uansett angst og redsel – vi mødre trenger stabilitet og forståelse! Nå endte det hele med vaginal fødsel for min del i mai da vi fødte en prematur baby. En tøff fødsel og påfølgende uker. Selv må jeg rose jordmoren vi hadde og noen av barnepleierne på barsel. Men for min del er jeg ikke fornøyd med Bærum. Jeg ble alt for mye overlatt til meg selv og «glemt» av de ansatte. Jeg måtte selv følge opp legevisitter, vitaminer, doseringer, vekt før/etter amming osv. Det var veldig tungt og vanskelig for meg som i sjokk hadde blitt mamma for tidlig. Jeg var utslitt og ble ikke sett. Samboeren måtte være mye hjemme med vårt første barn og jeg var både redd og mye alene. Alt i alt synes jeg ikke Bærum var profesjonelle nok og overlot et alt for stort ansvar på meg som var både sårbar og alene med en liten pjokk. Der og da skjønte jeg det ikke, men nå etter å ha kommet hjem er jeg sint. Hadde min første time til psykolog i forrige uke for å få hjelp til å håndtere redsel og angst for mitt eget nyfødte barn. Å ikke bli fulgt opp med en nyfødt som er så alt for liten har ødelag mye for meg nå i starten. Verdt å nevne at vi havnet på vanlig barsel med vårt barn på Bærum, da det var akkurat over grensen for nyfødtintensiv. Så vi havnet nok mellom to stoler. Men barsel på Bærum er kaos, i alle fall på sommertid. Feile prøver ble levert, blodprøver glemt etc. Det kan ikke være mitt ansvar som nybakt mor å følge opp slikt – ikke bra!! Lykke til med både avgjørelser, forberedelser og fødsel. You can do it! Ærlig innlegg fra nybakt tobarnsmamma på 31år. .

    1. Anja Johansen

      og TUSEN TAKK for at du valgte å kommentere <3 <3 Jeg setter virkelig pris på det :) Jeg vet hordan du hadde det, for jeg følte mye av det samme etter min forrige fødsel. <3 Masse klemmer til deg.

  33. Fødte på Ullevål. Ble ikke tatt på alvor og fødte nesten på venterommet. Når jeg først fikk komme opp på føden: Fantastisk jordmor og leger under fødsel. Var komplikasjoner, men jeg følte meg trygg hele tiden. De forklarte og viste. Barsel derimot var et helvete. Alle hadde ulike meninger og beskjeder. Vi lå lengre Pga fødselen og det er noen av de verste dagene jeg har hatt i livet (også de beste pga lille). Velger ikke Ullevål igjen tror jeg.

  34. Får så vondt av deg… :(
    Har kommentert før, og må igjen råde deg til å kontakte jordmor. Har også god erfaring med Ahus, og Embla samtale der (samtale med jordmor hvor dere setter opp en fødeplan). Sykehusleger er nok ikke det riktige for deg, da de er mest opptatt av det «tekniske», og det er jo «heldigvis» ikke der problemet ligger..
    masse lykke til!

  35. Jeg fødte på Bærum og var kjempefornøyd. Fikk litt ekstra oppfølging derfra pga problemer tidlig i svangerskapet. MEN: De har ikke nyfødtintensivavdeling der og det fikk vi smertelig erfare da barnet vårt ble kjørt avgårde i full hast etter fødsel og vi ble sittende igjen på Bærum… Heldigvis gikk det bra og han kom tilbake etter fem timer, men verdt å ta med seg i forhold til en eventuell fødsel

  36. Så bra du har en lege som følger deg godt opp. Sist du skrev lignende innlegg skrev jeg at du burde kontakte jordmor, og det tror jeg fremdeles er mitt beste tips. Bruk helsestasjonen for alt den er verdt! Jeg er førstegangsfødende selv, men har villet hatt god oppfølging, så går til både lege og jordmor for alle sjekker. Dette beroliger meg, og selv om andre kanskje synes det er unødvendig, så fungerer det bra for meg. Jordmor har i tillegg satt av en hel klokketime til meg hver gang jeg kommer, så jeg får snakket om det jeg måtte ønske.
    Jeg har irragulært boldtypeantistoff som følges opp nøye med blogprøver en gang i måneden/hver andre uke nå på slutten. Jordmoren min ringer meg hver gang hun får prøvesvar, og jeg kan ringe/sende melding til henne når jeg ønsker. Det er selvfølgelig ikke alltid det passer for henne å ta telefonen, men da ringer hun meg alltid ved første anledning eller svarer meg opp på SMS. Nå vet ikke jeg om du har vært i kontakt med jordmor/helsestasjon, men dette er virkelig det beste jeg har gjort for meg selv mtp. bekymringer og oppfølging. Nå er jo sikkert alle jordmødre og helsestasjoner forskjellige, men ettersom du har vært så uheldig tidligere, så hååper jeg du får en god opplevelse med dette nå! Stor klem.

  37. Hei vet ikke hvor du skal føde. Jeg hadde oppfølging på Drammen sykehus men da med Jordmor fast en gang i uken. Dette pågrunn av fødselsangst og depresjon etter første fødsel. Syntes det var mye bedre å gå til jordmor enn lege da hun har mye mer kunnskap om fødsel. Var inne på tanken angående keisersnitt, men jeg hadde så lyst til å oppleve en normal fødsel. Vi skrev sammen et ønskebrev som ble fulgt nøye. Fødselen gikk bedre enn forventet, jeg var tilstede mentalt og fikk henne opp på brystet. Jeg klarte det! Tiden etterpå har også vært mye bedre. Ingen erfaring med Bærum annet enn at mange skryter av det, men om det skal være noe galt må man videre til risen osv.

  38. Uff, må være veldig frustrerende å føle det slik… Ikke bra. Må ta mye energi fra deg. Selv er jeg i uke 35 nå, og har de siste to mnd hatt veldig sterke smerter ifm kynnere. Når det står på – uutholdelig! Jeg har fødeplass på riksen og har ringt de noen ganger ifm med dette. De har vært fantastiske i mine øyne. Alltid hyggelig på tlf, alltid sagt at jeg kan komme på en kontroll og tatt meg veldig seriøst. Klart, veldig forskjell på legene og jordmødrene der. Legene er veldig kliniske, de sjekker kropp og baby og sier om det er bra eller dårlig. …For å sette det litt på spissen. Men leger, og da spesielt spesialleger er fagnerder. Ikke nødvendigvis omsorgspersoner av yrke… Jordmødrene derimot er engler i hvitt<3 De snakker med meg, lytter og gir råd og veiledning. Nå skal det også nevnes at legen jeg møtte sist var veldig klar på at jeg kunne bli på sykehuset frem til jeg var komfortabel med å dra hjem. Siden mannen min var bortreist… opplevde da at legen prøvde å vise litt omsorg på sin nerdete måte. Det jeg prøver å si er at jeg er veldig fornøyd så langt i svangerskapet med riksen. De ringer ikke i ettertid for å høre hvordan det går, men når jeg tar kontakt er de veldig imøtekommende. Og det har de vært hele veien. Og de har lyttet til meg og betrygget meg. Siste jordmor sa før jeg dro derfra sist var "gleder oss til å hjelpe deg igjennom fødselen". Men forventer ikke så mye fra legene der, de blir for kliniske for meg. Men jeg vet at de er blant de beste legene i Norge, og det holder for meg.
    Håper dette ga deg et annet innspill til hvordan det kan være. Ønsker deg lykke til, og jeg heier på deg og dere<3 Ta din plass og ikke føl på at du krever for mye. Du har en veldig god grunn til å kreve oppfølging!

  39. Fantastisk oppfølging fra Rikshospitalet i mitt siste svangerskap! Fikk påvist CMV virus tidlig i svangerskapet, så var lenge uvisst hvordan det ville ende. Dette var selvfølgelig en tøff «ventetid» før resultatet av fostervannsprøven var klart. Legen var enestående, følte meg trygg og gav rom for at jeg bare kunne ringe og komme for en ekstra sjekk dersom jeg følte et behov for det.

  40. Jeg har bare fantastiske ting å si om oppfølgingen på Riksen. Jeg fødte der i mars i fjor og ble fulgt opp ekstra gjennom svangerskapet med ultralyder og vekstkontroller fordi jeg har leiden mutasjon (risiko for blodpropp). Jeg opplevde nesten at det var i overkant mye oppfølging og det føltes så trygt. Det var greie folk på føden også, men jeg var der bare i 2-3 timer fra jeg kom inn med rier, til jeg hadde født og ble trillet ned på barsel. Det eneste negative var vel at det var så sykt mye folk som skulle føde den natta at jordmor måtte haste videre til neste fødsel sånn med en gang etter lille var født. Jeg fikk også en god opplevelse med oppfølgingen etter fødsel – folkene som jobbet på barsel var virkelig gull og ga oss den gode starten med amming som jeg er sikker på at har bidratt til at vi fortsatt ammer nå 16 mnd etterpå. Håper det ordner seg for dere og at du får den oppfølgingen du føler at du trenger og ønsker<3

  41. Det er bare å bytte sykehus til ullevål, sier nå jeg, jeg har utrolig god erfaring med behandling og i imøtekommelse der da jeg, etter en traumatisk fødsel nummer en, full av angst troppet opp på fødselsforberedende samtale hos overlege Torbjørn Brook Steen. Hadde null forventninger men gikk ut derfra 100 prosent trygg på at jeg skulle bli ivaretatt under og etter fødsel, og at jeg ble sett og hørt mtp mine behov og ønsker. Han beklageh til og med på sykehuset vegne det som hadde skjedd forrige gang og sa at min redsel og min opplevelse av det hele, var fullt ut berettiget og noe jeg skulle ha sluppet. Det var noen ord som betydde ALT for meg å høre.

    Erfarte også at det relativt detaljerte fødebrevet jeg leverte på dagen da jeg ble igangsatt ble fulgt til punkt og prikke (eller nesten da, rakk ikke epidural som jeg trodde jeg var HELT avhengig av for å klare det) av to fantastiske, gode jordmødre som hjalp meg i mål med min styrtfødsel. Fikk også en god klem av begge med beskjed om at det var bare å kontakte dem igjen mens vi var på barsel dersom jeg hadde behov for en «debrief» etter fødsel. Men med den dyktige og varme behandlingen jeg fikk av sykehuset denne gangen var det null behov for det – jeg følte meg som DEN fødedronninga og trygg som bare det etter alt de hadde gjort.

    Så igjen, bytt sykehus! Lykke, lykke til! Ønsker deg en fin siste halvdel av graviditeten og en god og trygg fødsel ❤️

  42. Hei :)
    Jeg hadde en for tidlig fødsel i uke 24 i 2014 hvor barnet ikke overlevde. Dette var på Ullevål. Har siden fått ei jente født i uke 36 som var dysmatur (veide 1908 g) og en gutt født i uke 34 med god oppfølging på Ullevål. Her var det oppfølging med begge hver mnd fra uke 24 og hver 14.dag fra uke 30. Har kun positive opplevelser med Ullevål :) Legen min (offentlig) var god pådriver for tidlig oppfølging på sykehuset. Jeg har blitt møtt med omsorg og følelsen av å bli tatt på alvor hele veien.
    Forstår din frustrasjon og din redsel, jeg var også kjemperedd, men med gode folk rundt meg, følte jeg meg trygg :)
    Håper dette var litt til hjelp, og at du blir tatt på alvor og kan «nyte» resten av svangerskapet. Ønsker deg alt vel! Og fortsatt god sommer :)

  43. Erfaring fra Ullevål var fantastisk! Jeg kom inn på hurtigtime med første mann fordi lille beveget seg så lite. Så viste det seg at han var både dysmatur og seteleie. Fikk time hver 7-14 dag frem til fødsel. I tillegg fryktet jeg ks svært så fikk snakke med haugevis av leger og de gjorde alt de kunne for at jeg skulle slippe Ks. Fikk egentlig ikke føde vanlig fordi bilde av bekkenet viste at det var for smalt. Fikk privatnummeret til overlegen som jeg ringte i blant, hun satt meg opp på ekstratimer i sin timeplan for å prøve å snu babyen. Og strippet meg 3 uker før termin bare for at jeg skulle få prøve vaginal fødsel. Samme kveld startet fødselen og hun kom og hilste på. Makan til dame! Med nummer 2 fikk jeg kontroll hver 14 dag fra uke 28 fordi jeg ønsket pga. Vekst av storebror. Fant aldri noe feil med vekst denne gangen, men følte meg trygg. Var dog nye leger hver gang, men det må man nok regne med. Har fortsatt nummeret til overlegen, føler det er en trygghet om noe skulle skje i evt. 3 svangerskap

  44. Jeg fødet på Bærum oktober 2016! Super opplevelse fra første stund. Både med oppfølging underveis (fant ut om graviditeten i uke 26) så fikk ekstra oppfølgning m ultralyden osv til jeg følte meg betrygget.
    God hjelp over tlf når vannet gikk, god hjelp på føden og supert barsel-opphold. Enerom med plass til far dersom vi ønsket det. Supre pleiere som hjalp til til alle døgnets tider. Anbefaler de!

  45. Amalie Nilsen

    Hei Anja. Jeg leser bloggen din jevnlig, men jeg kan dessverre ikke dele noen erfaringer med deg angående de andre sykehusene da jeg ikke har barn selv. Men jeg fikk en tåre i øynene av dette innlegget, fordi jeg er nå 30 år, og lysten på et barn begynner virkelig å komme. Men jeg er så redd, så uendelig redd for svangerskap og fødsel. Jeg er selv sykepleier, men jobber langt fra dette feltet. Men jeg er livredd for å bli gravid og ikke bli sett og hørt. Mitt verste mareritt er at jeg skal bli jattet med for mine tanker, følelser og redsler. Som sykepleier ser jeg utrolig mye bra som foregår på et sykehus, men herremin det er mange ting som ikke fungerer optimalt av alle systemer. Her jeg bor har jeg heller ikke noe alternativ å velge mellom skulle vi velge å få barn en dag, men kommer absolutt til å vurdere oppfølging både privat og offentlig dersom jeg ser jeg ikke får nok av det offentlige. Jeg håper du finner en løsning for deg som kjennes god ut, det er til tross det viktigste. Sender deg mange gode tanker!

  46. Christine

    Ble fantastisk fulgt opp gjennom hele svangerskapet på Bærum Sykehus!
    Tatt på alvor, møtt med respekt og fikk velge mellom ks og vaginal fødsel! Bare ros å gi!!

  47. Huff! Dette er ikke slik det skal være. Var selv veldig fornøyd med Ullevål sykehus!

  48. Uff, det er mye syt og klaging.

    1. Men kjære deg Frida, hvorfor leser du det da? Det å få barn er forskjellig for alle. Noen går gjennom det uten en eneste bekymring mens andre bekymrer seg for alt. Har man i tillegg hatt det tøft første gang forventer man at det blir tøft denne gangen også muligens. En blogg er som en offentlig dagbok så her har Anja all rett til å lufte sine tanker. Og har man ikke noe snilt å si så la vær å si noe. Og til Anja, jeg håper du finner en lege/jordmor som kan hjelpe deg gjennom dette svangerskapet så det blir lettere for deg. Lykke til❤️

    2. Hvorfor leser du da Frida? Det er faktisk MANGE av oss som har opplevd traumatiske ting i forbindelse med fødsel. Jeg har prøvd både vaginalfødsel & ks. Hadd valgt ks 100 ganger til før jeg hadde født vaginalt igjen. Det er traumer som får meg til å gråte snart 6 år etter hvis jeg må snakke om det. Synes det er flott jeg Anja at du er så åpen om at du sliter ❤️ Vi er mange i samme båt. Jeg har dessverre ikke noen tips ang sykeshus siden jeg har født i Trondheim. Jeg har lært at en må være tøff, ta ansvar for egen helse. Hvis du ikke klarer å formidle ting selv så ta med noen med bein i nesa. Det pleier å hjelpe. Ønsker deg alt godt videre i svangerskapet

  49. AnnKristin

    Kjære deg, dette var både leit og frustrerende lesning. Forstår veldig godt at du føler deg usikker, ikke sett og hørt av sykehuset du skal føde på. Det er bra du har en flink fastlege som følger deg nøye opp. Jeg beit meg merke i det du sa om at du følger sykehuset nøye opp….det er samme følelse jeg sitter med selv ( men da i fht oppfølging etter kreftsykdom).

    Jeg veit ikke om hva slags råd jeg kan gi, om privat gyn og fastlege kan evt ringe da til sykehuset? Kanskje bedre enn epost?:/ har du veldig dårlig magefølelse ang fødsel og oppfølging på sykehuset ditt nå, og sykehuset ikke viser noe tegn til skjerping, så ville nok jeg sterkt vurdert å bytte sykehus, hvis du har alternative sykehus( som du jo har når du bor i Oslo region).
    Jeg fikk også pes av gyn når gikk gravid og var til samtale ang keisersnitt. Jeg tror de bare må si det ang vaginal fødsel fordi medisinsk skal det jo være best for barnet. Men det betyr ikke at vaginal fødsel alltid er det beste.

    Håper du får god hjelp framover, og ikke vær redd for å sende klage heller til sykehuset. Du bærer et barn inni kroppen din, dere er to det skal taes hensyn til, og ja be sykehuset presisere for deg skriftlig hva de mener og legger i at du skal følges opp nøye , siden du virker litt usikker selv på hva de mener med det? Forstår jeg deg riktig ?

    Håper ting ordner seg, fortsatt god sommer og nyt svangerskapet så godt du kan :)

  50. Det er faktisk for dårlig.. vi mistet nå nettopp (Rett før uke tolv) og måtte vente fem dager i det offentlige systemet på å få svar på om det jeg kjente på var en da (fordi jeg ikke hadde smerter). Har også fått beskjed om at jeg skal følges nøye opp neste gang, men er veldig redd for at det ikke skal bli noe av eller bli slik du beskriver..