Min fiende i svangerskapet

Reklame: Annonse lenker inn til Nelly

Gode tanker, gode dager, men et snev av bekymring.

I går kjente jeg veldig på det! Frykten for å føde så alt for tidlig igjen. Jeg selv er født «for tidlig», men igjen, begrepet for tidlig syntes jeg fort kan misbrukes av mange. Føder jeg 1-2 uke før termin ville jeg heller ordlagt meg om at barnet ble født en en uke før termin, og ikke «for tidlig». Jeg ble født to uker (tror jeg det var) for tidlig. No biggie. Lille F er født nesten tre mnd for tidlig. DET er alt for tidlig. 

Jeg fant ut at jeg var gravid på en søndag. På mandag var jeg hos legen. To dager etter var jeg på sykehuset, og frem til i dag har jeg vært på sykehuset for sjekk/ultralyder tre ganger, legevakten en gang pga smerter og blødning, og en gang hos den privatklinikken vi kommer til å benytte oss fremover. På mandag skal jeg på gravid akupentur (hvis jeg kan kalle det det), og akupentur for urinveiene. Som nevt tidligere slet jeg veldig med urinveisinfeksjoner med lille f i magen, og jeg har allerede hatt en liten mistanke i dette svangerskapet. Før vi drar til Marbella har vi ny time på privatklinikken, og når vi kommer hjem har jeg time på sykehuset og hos legen min. Jordmor har jeg faktisk ikke gått til enda, men det er nå lagt inn i planen. Som dere skjønner så ønsker jeg mer kontroll og en trygghetsfølelse enn sist gang, og et ønske om tett oppfølgning. Med lille f aaaaaante jeg ikke hva jeg skulle spørre om, når jeg skulle ha kontroller, hvor jeg skulle gå, papirer, etc. Jeg hadde benyttet meg av privatlege i alle år når jeg bodde i Bergen og jeg byttet over til offentlig året jeg ble gravid med lille f. Han var kanskje ikke det rette for meg, for å si det sånn. Når jeg fødte lille f var ikke alle papirer og informasjon riktig en gang når Drammen tok en titt på hva som hadde blitt gjort i svangerskapet. 

Kjole/ Her, Genser/ FWSS, Veske/ Her, Sko/ Her

Jeg ønsker å føde på samme sykehus som jeg selv er født på, og frem til i dag har jeg vært litt oppgitt og redd for at sykehuset ikke helt tatt meg på alvor. De tre gangene jeg har vært der på gyn har vi snakket mye om reddselen min, forrige svangerskap, og at jeg ønsker å ha noen på brødskiva mi hele dette svangerskapet. Før vi dro til USA så sa jeg også at jeg ønsket å føde der, og så frem til ny time. Jeg ringte sykehuset for noen dager siden fordi jeg ønsket å sette opp ditt&datt, og da fant jeg ut at jeg ikke var reg inn på føden, og at jeg ikke hadde noen timer fremover. Da fikk jeg med en gang hjertet i halsen og tankene begynte å komme. Når jeg sier tankene så mener jeg tanken om å ikke bli fulgt opp tett, og at jeg skal føde alt for tidlig igjen. Alle andre tanker rundt den lille, mat, meg selv, etc er på topp, det er KUN tankene om å ikke bli sett, hørt og føde for tidlig som er min verste fiende i svangerskapet.

Heldigvis hadde jeg legetime hos legen min i dag og fortalte hvordan det sto til med alt, hva jeg følte, og hva jeg hadde funnet ut ang sykehuset etc. Legen min sendte alt det vi snakket om videre til sykehuset og en liten «kremt kremt» melding om at de måtte skulle ta tak i dette. Masse prøver, dyrking av urin, nye timer satt opp, etc. Det var så deilig å gå ut av det kontoret og senke skuldrene igjen. Ingenting er bedre.

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

13 kommentarer

  1. Prøv hiprex mot uvi! Jeg hadde masse masse uvi både før og under første graviditet, men etter at jeg begynte å ta det har jeg ikke hatt en eneste en! Det er reseptbelagt men ingen bivirkninger og greit for gravide :)

    1. Anja Johansen

      Hei, tusen takk for tips =) Klemmer

  2. Hei!

    Hadde lyst til å komme med noen tanker fra «andre siden». Ikke som kritikk, og ikke fordi det kvinner forteller om i kommentarfeltet ditt ikke skal tas på alvor, men for å tilføye noen nyanser til debatten. Jeg selv jordmor, og jobber på en av landets største (og travleste) kvinneklinikken. Og som sagt skal frykt tas på alvor, men det må også være lov å stille spørsmålstegn ved hvor mye av dette ansvar som ligger hos fødeavdelingen og sykehuset? Om ikke kvinner har et visst ansvar for å ta tak i disse tingene selv?
    Som til kvinnen over her, med prematur vannavgang i første svangerskap, hvis sykehuset mener at det ikke er noen økt risiko for at dette skal gjenta seg i dette svangerskapet, så er dette basert på erfaring, retningslinjer og forskning. Det er ikke noe de bare sier.. hvis de allikevel skal bruke masse ressurser på ekstra (unødvendige) kontroller, blir det mindre tid til andre som faktisk trenger det. Hvis hun på tross av råd fra sykehuset ønsker ekstra kontroller, er det ikke da greit å betale det selv?

    Det er også viktig å huske på at det private gjør ikke masse «ekstra» for å være snille. Det er sånn de tjener penger! De tjener penger på å gjøre alt det offentlige ikke har ressurser til, og de tjener penger på fornøyde kunder. At en privat tilbyr deg ekstra oppfølging er ikke det samme som at det er nødvendig!
    En fødselsangst kan skyldes mange ting, for flergangsfødende skyldes det ofte opplevelser fra første svangerskap, og for førstegangsfødene kan det ofte ses i sammenheng med seksuelle overgrep eller vanskelige seksuelle opplevelser i barndom/ungdomstiden. De er viktig å vite at en fødselsangst (en reell angst altså, ikke bare «litt engstelig for å føde», det er normalt) er det samme som hvilken som helst annen angstlidelse, og må ses i sammenheng med annen psykisk helse. Det vil si at den også må behandles som annen angst.

    Til slutt vil jeg anbefaler alle å gå til jordmor i svangerskapet. De har bedre tid, og ofte bedre kompetanse på graviditet og fødsel enn en fastlege, som driver med veldig mye forskjellig. Kommunejordmoren følger deg jo også over tid, og derfor lettere å snakke med enn en man møter på poliklinikken for eksempel.

    Dette ble langt, og sikkert ganske roterte.. vet ikke om det var noe poeng i alt dette, men ville bare dele noen tanker, da jeg syns det blir mye svartmaling av det offentlige helsevesenet. Dette er ikke det samme som at jeg mener at engstelse skal tas på alvor. Har skrevet mastergrad om nettopp fødselsangst, så jeg forstår viktigheten av god oppfølging.

    Ane :)

    1. Anja Johansen

      Hei hei =) Er helt enig med deg ang dette med angst/reddsel, og det er derfor jeg benytter både fastlege, jordmor sykehus, privat og akupentur :) Det er jeg selv som setter opp timer hos sykehuset nede på gyn, og booker timer på privatklinikken. Meeen jeg syntes det var rart at etter tre besøk og lange loggføringer etter hver time, at jeg ikke var reg på føden og fått informasjon/paprier i posten etc. Jeg vil også legge til at de private tar godt betalt ja, men de forteller deg mye som sykehuset ikke sier så mye om (etter min erfaring). Jeg har ALDRI følt en sånn trygghet etter 1 time hos den private gyn/legen vi benytter nå kontra hva vi fikk på sykehuset på de andre ultralydene. Privat eller ikke, så er det både dårlige og positive opplevelser innenfor begge deler.
      Jeg setter pris på alt vi benytter nå kontra forrige gang. Jeg tenker at jeg må alltid følge opp selv, uansett, men det er også viktig å føle at noen tenker på deg, og følger deg opp når man har en litt tøff forhistorie fra siste svangerskap feks :)

      Hehe nei nei, bare bra at du kommer med feedback, det er bra det =) Klem

      1. Helt enig med det om at dette er for dårlig. Så bra legen din tok tak i det. Jeg mente mer generelt, da jeg tenker at ansvaret for et godt svangerskap ikke kan ligge på sykehuset alene. Og det virker jo absolutt som om du gjør de rette tingene, for at akkurat du skal føle deg trygg og ivaretatt. Så det er jo ingen ting som er bedre enn det! Ser bare i kommentarfeltet ditt at mange er raskt med å legge skylden på sykehuset, når noe er galt, uten at kvinnen gjør noe selv for å bedre sin situasjon. Og det syns jeg blir feil (snakker ikke om deg her altså).

        Lykke til med resten, tror dette kommer til å gå kjempebra! :)

        Og en ting til, et fullgått svangerskap er mellom uke 37 og 42. Det er ikke prematurt hvis man ikke føder før uke 37, og det er ikke overtid hvis man ikke føder etter uke 42. Så hvis noen påstår de føder prematurt i uke 37 tar de feil ;)

      2. Anja Johansen

        åååh, DET visste jeg ikke! Takk for info, det hjalp faktisk en hel del. Har trodd noe helt annet helt frem til nå ;) Senket skuldrene nå <3 <3

    2. Veldig godt skrevet av Ane. Jeg jobber selv i helsevesenet. Og vil bare si at vi er kjempe heldige i Norge som har et så godt helsevesen og ikke minst svagerskaps oppfølging. Angående at du ikke var registrert på noen sykehus er jo litt merkelig. Legen selv kan jo hennvise deg til ultralyd i uke 18 og samtidig søke om fødeplass. Men jeg vet også at ved noen av oslo sykehusene har man mulighet til å søke om fødeplass selv.
      Virker i hvertfall som du har god oppfølging av fastlegen din nå. :)
      Ønsker deg masse lykke til

      1. Anja Johansen

        Hehe ja det var litt rart, men heldigvis har de ordnet opp i alt nå og fødeplass er klart <3 <3 Klem

  3. Ikke for å være den som sier «kutt ut ditt, kutt ut datt», men jeg slet veldig med urinveisinfeksjon tidligere. Så fikk jeg beskjed av en lege om å kutte ut alt av sitrus. Aldri hatt en eneste infeksjon etter det, beste rådet noensinne:) skjønner god bekymringen din, håper de tar deg mer på alvor <3 klem

    1. Anja Johansen

      Hei hei =) hehe nei det går fint ;) Jasså, har hele tiden trodd at man skal drikke surt for å «drepe» det?

  4. Klem fra meg, blir så lei meg når jeg leser om at helsevesenet ikke tar din situasjon på alvor. Klem, klem

  5. Uff, kjenner igjen tankene dine med det å ikke bli fulgt opp eller hørt i et svangerskap. Ble super godt fulgt opp med nummer 1 i 2015, men denne gangen så kan jeg ikke si at jeg har blitt tatt alvorlig. Nesten ingen timer hos jordmor, leger som er opptatt osv.. men til syvende og sist møtte jeg en gammel nabo som er jordmor og hørte på mine behov når. I ankom sykehuset!

    Håper alt går bra og krysser fingre og tær for dere alle at lille i magen holder seg der

  6. Skjønner så godt hva du går igjennom, for jeg er midt i det samme nå.
    Fødte i uke 31 forrige gang pga. Tidlig vannavgang. Men vi vet ikke grunnen.
    Nå er jeg gravid igjen, i uke 24 og jeg visste jeg kom til å være redd, men trodde det skulle begynne i mellom uke 25-30 altså perioden jeg fødte forrige gang. Men det startet så fort jeg bikket 20 uker… da tenkte jeg at jeg kunne jo føde nå, og da ville de ikke engang redde barnet!
    Jeg har følt at jeg ikke blir tatt alvorlig av det offentlige, hverken når jeg fødte for tidlg forrige gang, og ihvertfall ikke denne gangen. De ville ikke tilby meg oppfølging, fordi det «mest sannsynlig ikke skjer igjen»

    Men følte meg så svikta forrige gang, at jeg stoler ikke på noe eller noen. Orket ikke å krangle meg til det heller, så har i stedefor gått til privat gynekolog som følger meg opp hver andre uke fra uke 24!
    Og jeg føler meg sååå trygg med henne i ryggen.

    Om jeg føder i uke 37, så vil jeg regne det som terminfødt haha! Teknisk sett er det jo det!

    Litt gøy å følge deg på bloggen når vi går igjennom det samme samtidig! Har ikke så mange å relatere meg til.