Bak de glade dagene er det mye tanker jeg gjerne skulle vært foruten

I min «andre» verden er alt kaos.

Jeg følte for å dele dette her, og siden det har pågått i en lengre periode syntes jeg at dere kan få ta del i dette også. Jeg ønsker jo å gi fra begge sider til dere, slik at det jeg snakker om, deler, og viser kan relateres til.

Etter mange uker inn i svangerskapet begynte jeg å ha mareritt hver natt. Det som var fascinerende var at når jeg våknet husket jeg alt. Jeg husker alt fremdeles og kan gjennfortelle alle marerittene jeg har hatt siden jeg ble gravid. Jeg husker alt helt ned til den minste detalj, og det er sjeldent, for jeg husker nesten aldri hva jeg drømmer sånn ellers. Noen ganger drømmer jeg så «hardt» at jeg våkner og må søke trøst, ro og kontakt med Lavrans. Jeg tror på drømmene i det jeg er i ferd med å våkne, og som sagt, jeg husker de i detalj.

Drømmene er ganske slemme, vonde, sårbare og handler kun om Lavrans og meg. I natt handlet drømmen om at Lavrans hadde blitt en helt annen person. Han hadde lurt meg i fem år til å tro at han var den han var. Han gikk bak ryggen min, lurte meg i kjærlighetslivet, økonomisk, og hadde blitt helt psykisk ustabil. På slutten av drømmen sto jeg sammen med mamma i leiligheten vår og snakket om hvordan jeg fortest mulig kunne komme meg unna uten at han skulle finne meg, lille f og det nye babyen. Jeg husker jeg presset meg selv til å våkne opp i det drømmen begynte å handle om at han ville ta babyen fra meg.

Drømmene går så og si ut på det samme, men han forskjellige handlinger. Typ at en av oss dør, den ene blir såret, velger en annen vei, ikke får nok oppmerksomhet, hjelp, trøst, barnet i magen dør, jeg får skylden, Lavrans begynner et nytt liv, jeg reiser vekk, and so on. Det er kun mareritt på mareritt og jeg skjønner virklig ikke hvorfor slike drømmer har fått en så stor plass om natten.

I real life er det ingenting som tilsier at disse drømmene burde ta så stor plass. Det eneste jeg kanskje kan sette fingeren på er at jeg er dobbelt så søkende etter klemmer og kos fra Lavrans nå enn før, men det er liksom det. Vi to, det vi har og har muligheten til med tanke på økonomi, nytt hjem, helsen vår, hverdagen, jobb, venner og familie er en stor trygg havn som burde dytte slike drømmer vekk. Det kan være at jeg har flyttet mine tidligere bekymringer (som nå er borte), over på en nytt tema som kun pågår i drømmene mine? Kanskje jeg er litt redd for at «noe» skal gå galt? Det er vanskelig å vite, eller forstå slike harde og brutale drømmer..

Jeg håper det gir seg snart, for det er ikke særlig stas å våkne opp med reddsel, vonde opplevelser som føles ekte og starte hver eneste dag slik.

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

13 kommentarer

  1. Veldig ekkelt å oppleve det, men jeg også tror det er normalt i svangerskapet.. er ihvertfall det jeg har sagt til meg selv alle tre gangene ;-) jeg kunne våkne av at jeg gråt fordi jeg drømte at mannen min døde… og for meg ble drømmene verre for hvert svangerskap… men gav seg en liten stund etter fødsel, når hormonene i kroppen hadde stabilisert seg litt;-)

  2. Det er heeeeeelt vanlig Anja det er bare en del av at kroppen og sinnet vårt forbereder seg på det nye livet, instinktene vekkes til live og vi blir redd for – og vil verne om det som er vårt. Ubehagelig som bare det, men egentlig en veldig fin ting

    1. Anja Johansen

      Hei <3 Har aldri hørt eller opplevd det før, så var litt godt når jeg så hvor mange som kjente seg igjen <3

  3. Hadde det akkuratt sånn som deg! Men jeg var ikke bekymret for alt som kunne gå galt.. Da må det ha ligget i ubevissheten i såfall. Veldig rart hvor ekte drømmene ble, og de handlet om det samme som du beskriver.

    1. Anja Johansen

      Hei, hehe fikk slengt en kommentar om at jeg måtte «grow up» her inne som jeg bare slettet, men tydligvis så er det mer enn normalt hos flere gravide :) Takk som deler. Klem

  4. Tror dette er ganske normalt. Hadde masse ekle drømmer selv. Ikke noe som handlet om forholdet men ekle drømmer, skikkelig skrekkfilm drømmer.
    Kanskje heller ikke så rart du er ekstra følsom mtp den tøffe starten du fikk med F. Jeg hadde selv en tøff start og underbevisstheten min reagerer helt spontant på diverse lyder og lukter. Får en snev av angst og flashback til sykehuset.

    1. Anja Johansen

      Hei Anja =) Fint navn ;) Takk som deler. Ser at det er flere her som har/hadde det slikt så godt å se at det bare ikke er meg <3

  5. Akkurat slik hadde jeg det også den første tiden i svangerskapet og det var ingen god følelse. Har funnet ut i ettertid at det er veldig vanlig og at det skyldes alt av engstelse vi kvinner har når vi bærer på et barn. Nå er jeg i uke 39 med barn nr 2 og den siste uken har også vært preget med mareritt. Vi har nok mange tanker og en redsel for at noe kan gå galt. Prøv og ikke relater det til det virkelige liv og tenk at mange opplever akkurat det samme ❤️

    1. Anja Johansen

      Hei Lene <3 Gratulerer med graviditet <3 "godt" å høre at det bare ikke er meg ;) Takk som deler og lykke til med resten av tiden <3 Klem

  6. Så slitsomt og vondt det må være med slike drømmer som kommer igjen og igjen. Jeg får også tanker om at det kan handle om redsel, og at det som i drømmer flest kommer til uttrykk på forskjellige måter. Kanskje er det også en måte for underbevisstheten å prosessere en type frykt som er for skremmende, skamfull eller lignende å ta inn over seg når en er våken? Det er jo ikke så rart at en kjenner på mer frykt når en er gravid, tenker jeg. Det er jo en så sårbar fase! Men jeg syns det er fint å se at du er så reflektert rundt det og klarer dele. Det krever en del.

    1. Anja Johansen

      Ja så absolutt, en veldig sårbar tid <3 Takk for fine ord og takk for at deler dine tanker, det setter jeg pris på :) God sommer.

  7. Akkurat slik var jeg også i starten av svangerskapet.. Grusomt ekkelt at det er så realistisk som det er. Jeg er nå snart halvveis i svangerskapet og marerittene er sjeldnere og sjeldnere. Så hold ut, det blir bedre ♡

    1. Anja Johansen

      Takk Eline <3