Jeg ville ikke si noe fordi jeg følte meg så alene, redd og annerledes

Annonselenk inn til Nelly

Det at jeg har funnet en trygghet i å dele mine tanker om frykten, tankene, og håpet om en liten en til er for meg fantastisk! Jeg har ofte tenkt, i flere år, at den lille familien vi er nå er perfekt, og det vil det fortsatt være uavhengig hva som skjer fremover. Jeg har vært ganske hard på at jeg ikke ville ha fler, og det var jo fordi jeg likte at vi kun var tre, og at jeg var over gjennomsnittet redd for alt rundt prøving, graviditet etc. 

Vi føler alle helt sikkert en gang i livet at vi er i en situasjon der det kun er oss selv som skjønner hvordan vi har det. Man føler seg alene, og man er redd! Ja, jeg skjønner hva du mener er veldig lett for andre å si i situasjoner der du heller ønsker å virkelig føle at de skjønner hvordan du har det. Jeg snakker, og snakket veldig lite om dette, og det var mye fordi jeg ikke gadd å føle på den følelsen av å ikke bli skjønt helt ned til roten. Det er jo selvfølgelig vanskelig for andre å sette seg inn i noe når du aldri har følt, opplevd og vet noe om en situasjon, og det har jeg følt på tidligere i andre situasjoner. 

Kjole/ Oversize. – Her

Jeg er superglad for at dette er noe jeg kan dele med dere uten at dere syntes jeg er «rar» <3 Jeg vil jo nå ut til andre som kanskje kan hjelpe meg, og det er derfor jeg setter sånn pris på tilbakemeldingene deres på disse innleggene. Tusen takk :)

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 kommentarer

  1. Mamma til 3

    Hei!
    Jeg forstår prosessen din veldig godt,og takk for at du er så ærlig! Det er ikke for alle et lett valg å ta og for noen som bærer litt ekstra bagasje kan det være veldig tungt og skremmende. Ikke minst det å velge det selv når man har opplevd tidligere komplikasjoner. Jeg har mange år imellom mine barn nettopp fordi det var ikke et enkelt valg når man har opplevd komplikasjoner,syke barn osv. Men nå er jeg i siste innspurt med nr 3 og er selvsagt glad for at jeg våget meg både på nr 2 og så nr 3. Kanskje nr 3 blir lykketallet mitt❤ Jeg ønsker deg lykke til i tiden fremover,håper du finner ro over valg og en evnt graviditet. Og husk,ingen graviditeter er like!
    Hilsen ei som aldri har kommentert her før,men ble veldig berørt av situasjonen din-noe mest sannsynlig mange andre også gjør. Flott at du kan være en stemme!

  2. Jeg har ikke lagt igjen en kommentar på disse innleggene før nå. Jeg er snart 24 år, gift og straks ferdig med utdannelsen min. Men maset om å få barn begynte folk med allerede for tre år siden da jeg giftet meg. Først kjente jeg på en indre glede, litt sånn «åh, gleder meg til den dagen det er min tur til å bli mamma», men de siste par årene opplever jeg at jeg blir så trist når folk maser om at jeg burde bli gravid snart. Ikke bare synes jeg det er ganske frekt å mase om det, men det er så lite gjennomtenkt. For verken de eller jeg vet om jeg noen gang kommer til å bli gravid. Det har man ingen garanti for. Så i det siste forbereder jeg meg psykisk på å tenke at jeg ikke kan bli gravid, fordi jeg føler jeg må forberede meg hvis det faktisk skulle være sant. Ikke ville det vært kjempevondt, men jeg ville følt at jeg skuffet alle i familien min som forventer en graviditet snart..

    Ja! Poenget mitt er at din åpenhet kan hjelpe også meg til å fokusere på det positive. Det å våge og glede seg litt over tanken på en lite baby. Tanken er skummel fordi man er redd for å ikke takle det psykisk hvis det ikke skulle gå, men jeg tror det å gå og tenke negativt om en mulig graviditet vil gjøre hakket mere skadet. Hvis du skjønner hva jeg mener. Uansett, tusen takk for åpenheten din Anja. Selv om jeg ikke har fått mitt første barn, så hjelper du også de som meg som føler at de må forberede seg negativt på hver minste ting for å ikke bli skuffet.

    Klem Silje S

  3. Jeg sier ikke bare at jeg forstår, men jeg forstår virkelig. Leser alle innleggene dine! Ikke kommentert før, men nå følte jeg for det❤️
    For 10 år siden fikk jeg en datter, hun fikk hjerneblødning i magen min og et hjerneinfarkt.
    Det var traumatiske mnd å gå i vente.
    Hun fikk påvist CP. Har det relativt greit i dag, med sine utfordringer fysisk. Men så begynte sp.målene, skal ikke hun få et søsken snart?? Jeg tror ingen ante hvor forferdelig tid vi hadde gått igjennom, frykt, redsel, angst osv.
    Det tok 8 år før hun fikk en lillebror, for da var vi klare for det.
    Nå har vi en gutt på 2 år også som er frisk og rask ❤️❤️

    1. Anja Johansen

      Hei du <3 <3 Setter sånn stor pris på at du deler, tro meg :)!! Vi har alle vårt, og det er ekstra viktig å tenke på at vi alle føler og har en historie som setter spor i hvordan vi tenker, føler og har det :) Klemmer til deg og dine.