Håpet, drømmen og tankene om et barn til

Annonselenk inn til Gina og Nelly

Genser/ Her Bukse/ Her (Salg på hele siden her)

Dypt der inne

Kjærlighetens dag, og en dag jeg har valgt å åpne meg for rundt dette med redselen, tankene og håper rundt dette med barn. Det er ingen menneskerett å kunne få barn og fokuset rundt det å få barn når man enten har giftet seg eller har en fast partner kan ofte bli ganske stort. Til tider opplever jeg at noen syntes det er rart at noen velger bort det å få barn. Oppfølgningsspørsmålet etter at man har fått nr en, er jo når kommer nr to, eller tre. For noen er det ganske sårt å snakke om dette temaet. Men, det er ikke det jeg skal snakke om i dag. Jeg skal snakke litt mer om hva som skjer dypt der inne i hjertet mitt og hvorfor mye er som det er.

Jeg vet ikke om noen av dere husker det, men for flere år siden hadde Vg (eller var det Dagbladet? Er sp lenge siden) en stor sak om barnløshet. Jeg hadde to sider i avisen, og snakket om hvordan det var å få beskjed om at du mest sannsynlig ikke kunne få barn. Dere vet jo meg, og jeg holder det private privat men noe setter jeg pris på å dele uten at det blir for heavy. Selv om jeg kanskje ikke har en mammablogg, eller deler så mye om mammarollen har jeg en hverdag bak bloggen også. Uten å gå for mye i detalj så var det en nødvendighet for meg å sjekke tidlig om jeg hadde muligheten til å bli gravid. Jeg gikk til Volvat i en lengre periode, utredning, sjekker, u name it. Jeg fikk beskjed om at det mest sannsynlig ville bli vanskelig for meg å få barn.

Da jeg traff Lavrans husker jeg godt at jeg følte at noe som det måtte jeg dele med han. Ville han være sammen med meg hvis han ikke kunne få barn med meg, tenkte jeg hele tiden. Da vi fikk vite at jeg var gravid trodde jeg ikke på det. Det var jo på en måte noe som ikke skulle skje, og det hadde vært flere tilfeller tidligere der skuffelsen kom gang på gang.

Jeg hatet å være gravid. Det er noe av det verste jeg faktisk har opplevd, psykisk sett. Jeg fôret meg selv med negative tanker, og hadde ikke en eneste dag der jeg følte at det å være gravid var fantastisk. Man skulle jo nesten tro at når du først blir gravid etter å ha fått en beskjed om at du ikke kan få barn er noe av det beste som kan skje? Det ble ikke sånn for meg. Det snudde helt. Jeg bygget opp alle bekymringer, negative tanker, og var livredd for miste. Da jeg fødte for tidlig forverret det seg enda mer. Det roet seg med tiden men jeg gikk alltid med tanker om det verste. 

Når jeg får spørmsål om nr to er det en grunn til at jeg sier at jeg ikke ønsker meg flere barn. Det er ikke fordi jeg ikke vil ha flere barn, men det er fordi jeg ikke tør si at jeg ønsker meg fler i frykt for hva jeg tidligere har fått beskjed om, og opplevd. Jeg tør ikke sette i gang følelser, tanker og håp. Jeg ble gravid på tross av det legen sa, men å hoppe inn i noe jeg ikke kan styre selv skremmer meg virkelig. Jeg har vært så hard, sta og til tider ekstremt frustrert over det hele, og det har også gått utover Lavrans. Selv om jeg ikke deler alle de dårlige dagene er det mye jeg føler på bak bloggen. For alt mange vet så har vi kanskje prøvd i et par år på nr to, oppsøkt hjelp eller snakket en del rundt dette. 

Jeg har i hvert fall et håp, men tør ikke håpe <3

Følg meg på Instagram

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

8 kommentarer

  1. Ufrivillig barnløs

    Takk!❤️ Du er så sterk som deler livet ditt med offentligheten! Det er en stor «byrde» å stadig måtte svare på om du ikke har lyst på barn snart? Hilsen jente på 28 som har prøvd å få barn i syv lange år, er nå inne i tredje ivf forsøk og frykter at babydrømmen aldri vil gå i oppfyllelse

  2. TAKK.hilsen ufrivillig barnløs som aldri får sjansen.klem

  3. <3 <3

  4. Vi fikk en det ble ikke fler, har falt til ro med det (etter noen lange år), og gleder oss nå veldig over å ha fått barn.

  5. Kjære Anja, takk for at du deler <3

  6. ❤️

  7. Takk for at du er åpen om noe så sårt ❤️ Hjelper en mamma som selv sleit med nr 1, å så vidt tør å håpe på å få oppleve nr 2.. ❤️

  8. Det gjør vondt nå, men når du til slutt sitter med babyen i armene kommer du til å forstå hvorfor. Det var jo nettopp han eller hun dere ventet på.