På vegne av min datter, Lavrans og meg selv vil jeg takke en spesiell person

Annonse for KLP

Were to begin? Det er et tema og et liv som er hellig for oss. Det er privatlivet og livet til vår datter. Jeg er stolt av og ikke være med på å fronte barnet mitt uten at hun kan ha en saying på hva som blir utlevert av livet hennes. Så kan vi være enig om å være uenige om hvor grensen går for å utlevere barnet sitt selvom det er en hverdag fylt med mobiler og snaps. Selv om  Instagram eller Snap er en stor del av hverdagen til mange av oss, betyr ikke det at en som ikke kan velge selv skal bli utlevert i ekstreme mengder på slike medier. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg hadde ikke satt pris på om mine foreldre hadde 18 år med «dokumenter» om livet mitt ute på nettet.

Lavrans sa en gang at jeg måtte vær litt mer «slæck». Alle vet vi er foreldre, og alle vet vi har en datter. Alle vet du fødte for tidlig, og det er litt vanskelig å skjule at du plutselig ikke har mage lengre feks, hehe. I know. Det er noen ting som alltid vil være naturlig å «dele». Som akkurat det der. Det var vanskelig å ikke si noe heller når vi lå nesten to mnd på Ullevål i fjor vinter. Uansett om du er mye i media, lite, har en blogg, Youtube, eller er en privatperson så vil noe være naturlig å dele uten å utlevere for mye privat. Feks, om du har blitt singel, så blir det natrulig å si det uten å måtte fortelle alle krangler og alt annet som ligger bak. Skal man flytte til et snytt sted vil man dele det, men må ikke nødvendigvis dele hele grunnen. Osv. Jeg fikk mye pepper fordi jeg ikke sa hvorfor, hvordan, og hva som skjedde når vi bodde på Ullevål. På et senere tidpunkt delte jeg at det var pga lille F, og at hun hadde blitt veldig syk. Hun hadde et hissig virus i kroppen, og etter to tøffe mnd kunne vi trygt dra hjem med en frisk liten jente.  Så kunne vi legge den ballen død. 

Når du bor på et sykehus over lengre tid blir du, og får du både leger og sykepleiere ganske tett på. Det blir ikke bare snakk om medisiner og siste status. På et tidspunkt blir det naturlig åpne seg litt etter litt, og Klaus (som hadde ansvaret for F) ble en vi pratet mye med, og som vi fikk ett tett vennskap med etter at vi ble skrevet ut fra Ullevål.

KLP har utviklet et konsept og en kampanje som heter «En stor takk til…» Det er her Klaus kommer inn. For min takk går nemlig til han. I en situasjon der du er på ditt mest sårbare ble han en trygghet og glede for oss. Han satte store spor, og etter at vi sjekket ut av Ullevål ble Klaus en naturlig del av hverdagen vår. Vi har fortsatt mye kontakt og treffes ofte på middager, vin, og hyggelige events <3

Denne kampanjen ligger dypt hos meg, og er en kampanje jeg håper får mye oppmerksomhet. Det er så mange som fortjener en oppmerksomhet og et TAKK for den innsatsen de gjør. Vær med på å sette et fokus på de som jobber i kommune- og helse-Norge. Fra omsorgtjensten, de som jobber på skoler og i barnehager, vakmestere, sykepleier, leger, til park og idrettsvesenet.

Trykk på linken under og du kan nominere en person som du mener fortjener en stor takk og vær med i trekningen av 5.000 kroner til personen du nominerer.

BLI MED OG GI DITT BIDRAG PÅ enstortakk.klp.no

Anja

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Så veldig godt initiativ. Det blir aldri sagt for mange ganger at man setter pris på folk.