Verdsett det du har, for en dag kan det være borte..

Forhåpentligvis på et tidspunkt tenker man virkelig over det å verdsette ting man har, eller hadde i livet. Den følelsen og tanken slo til hardt i meg for noen år siden. .

Etter den gangen setter jeg så grådig stor pris bare å dra på take away med Lavrans for eksempel. For man vet ALDRI hva som skjer fremover. Ta vare på tiden nå, ikke gå til seng som uvenner, slutt å vær så sta, sett deg heller ned å snakk om det som plager deg. Hvorfor bruke tiden sin på å være sur når det kan løses med en imøtekommende prat som regel?

Folk har spurt meg. «hvordan klarer du å ikke være med den du elsker på flere dager, uker og mnd?». Jeg har aldri truffet noen som skjønner at jeg «gidder», men det er jo akkurat derfor jeg etter den dagen for noen år siden klarer å verdsette ting i livet så ufattelig mye mer. Så skal det også sies at jeg trives godt i mitt eget selskap. Det å være sammen en som kanskje til tider er mer borte enn ved din side gjør at jeg kjenner på det å sette pris på. Jeg har ikke mulighet til å «bli lei», bli for vant og bortskjemt.

IMG_1325

I mange år har jeg egentlig følt det sånn. Før jeg traff Lavrans også. Jeg har klarte aldri å sove hos kjæresten hver dag, treffes hver dag, gå på samme fest, ha ferie sammen hver eneste ferie, osv. Jeg måtte ha tiden for meg selv også. Tiden med mitt, mine venner, mitt vors og mine ferieplaner uten kjæresten. Det er viktig å verdsette det man har utenom kjæresten også. Tiden vil jo alltid forandre seg litt og det har den jo gjort etter at vi fikk lille Frøya. Men jeg reiser fremdeles hjem til Bergen til min evenner, jeg er med på en fest, jeg stiller opp og viser at jeg har ikke forsvunnet bare fordi jeg har en kjæreste og et barn. Hvorfor skal jeg gro fast i sofaen hjemme? Nå drar Lavrans på leir en stund og det går helt fint. Han har ikke vært på leir eller mesterskap siden desember og jeg merker det blir litt godt å kjenne på savnet igjen. Føle på hvor heldig jeg er som har han og det vi har sammen.

IMG_1576

Jeg mener at alle har godt av å være litt borte fra kjæresten sin til tider. Kjenne på savnet. Kjenne på hva man har og sette pris på sitt eget selskap også. Hvis man klarer det. Venner er også like viktig!

Folkes det er Valentine’s i dag, så det er kanskje ikke dagen å bare «stikke» fra kjæresten, hehe. Uansett, det er viktig å sette pris på det man har. Håper dere får en fin dag <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1 kommentar

  1. Jeg skjønner at du ‘gidder’! Det er jo mannen i ditt liv! Jeg er sammen med en sjømann, han er borte halve året, mens jeg er hjemme med tre små. Mange ganger forbanner jeg jobben hans nord og ned, men jeg gidder! Jeg valgte mannen, og da valgte jeg også hans yrke! Gikk inn i det med hele sjela, men det er ikke dermed sagt at det er dager da man helst skulle ønske seg at det var annerledes.
    Da du skrev om fødselshistorien din om hvordan det var å føde uten din kjære ved din side og tiden etterpå på sykehuset fikk jeg flashback. Mine tvillinger kom 8uker før tiden mens mannen var på jobb i utlandet. Var absolutt ikke forberedt på det eller tiden etterpå som vi måtte være på sykehuset..
    Takk for en åpen og ærlig blogg! Takk for at du deler!

    Heia kjærligheten!!!